Skravlesiden
Søsken-trøbbel..trenger råd |
22:07 10.07.2008 |
|---|---|
Har en 4-årig jente, og en gutt på 1,5. Jenta vår erter lillebror dagen lang - tar fra ham ting, løper og tar ting hun ser han er på vei mot (han er jo ikke så kjapp på å løpe enda) erter ham for ting han har lyst på, lar ham ikke få låne sine ting etc. Han har som et resultat av dette (frustrasjon) begynt å hyyyle når dette skjer, og kombinert med at vi kjefter og irettesetter henne, og hennes hyling som respons på oss - blir et evig mas og kaos dagen lang. Vi forklarer henne at hun må slutte å erte ham, viser henne andre løsninger for å få tilbake sine ting enn å rive det ut av hendene på ham, snakker om deling, være venner etc - men det ser ikke ut til å feste seg da det er de samme ting som skjer mange ganger hver dag. Vi blir så sinnsykt trøtte og energitappet av dette, ønsker jo ikke å ha det slik når vi er sammen alle fire (vi passer på at eldstejenta får tid alene med oss begge, men vi kan jo ikke holde dem skilt, og heller ikke alltid ha to av alt. De kan selvsagt også leke fint sammen, men ikke så lenge av gangen dessverre. Som regel går det bedre utendørs enn innendørs - fordi det er ferre ting å krangle om. Blir svært takknemlig for råd og tips til håndtering av dette, da vi tydeligvis ikke håndterer dette på beste måte. |
|
| Bratsj | |
Sv: Søsken-trøbbel..trenger råd |
09:59 15.07.2008 |
|---|---|
Ikke umulig at dette er ren sjalusi. Og det går over (dårlig trøst akkurat nå) Men har du prøvd å "kjefte" på lillebror innimellom? Det kan hende at hun føler at det er bare hun som får kjeft når hun er "slem" og ikke lillebror. At du innimellom må gi henne rett. "Rett" i form av at du kjefter litt på lillebror når han har tatt hennes leker. Og så er det viktig å framheve at hun er STOR. At det er GODT at hun er så stor, for da kan hun hjelpe mor litt. HUn er jo i rette alderen til å synes at slik er gøy. Sammenlign henne gjerne litt mot lillebror. At han er "for liten" til å gjøre ting, som hun kan. Min erfaring her, er at de vokser litt på det. Og lillebror på 1,5år er fremdeles så liten at han skjønner ikke at du gjør det, så du trenger ikke å ha dårlig samvittighet for å forskjellsbehandle dem litt. ;-) Jeg har 3 barn. Jente på 15, jente på 6 og en gutt på 3. Jeg forskjellsbehandler alle 3. Jeg er likeglad i dem alle, men de er 3 vidt forskjellige unger.Og har 3forskjellige behov, og 3 forskjellige syn på kvalitetstid. Han minste har jeg ikke hatt i barnehage ennå. Så han går masse sammen med meg. Ekstratid for han er å være med pappa alene, eller være med besteforeldre - alene. Den eldste jenta har behov for å snakke. Da blir de to andre sendt ut av kjøkkenet, og må finne på noe annet så lenge. Den mellomstejenta er i utbryte tiden nå. Kvalitetstid for henne er å få gå alene til en vennine, uten at mamma blir med. Da føler hun seg stor, og er blid, hjelpsom og leker med lillebror når hun kommer hjem. Men hun har større behov for bekreftelse av meg, så innimellom reiser vi bort, og blir borte hele dagen, bare vi to. Jeg har derfor stort sett 3 unger, som ikke krangler for mye. (selvfølgelig går det en kule varmt her også. og alle dager er forskjellig) Men jeg prøver å se ungene mine. Se hva behovet er. + et ekstra tips. Jeg har satt slik dolås på døra på rommet til 6åringen. Da kan hun innimellom låse seg inn, og leke ifred, uten at lillebror forstyrrer. Samtidig som jeg ikke trenger å bekymre meg for at døra går i vranglås (siden jeg kan bruke klypa fra utsida for å låse opp igjen) DET er husfred for en billig penge det. |
|
| Anneama | |
