BarnetMitt.com

Hei!

Jeg tenker litt sånn på om det lar seg gjøre, så er det vel greit. Men det er sikkert litt forskjellig mht alder og sted osv.. Kommer nok litt ann på hvor langt det er å reise imellom også. På en side, så synes jeg det er bra at barnet blir inkludert i det meste når det kommer til familien:)

Datteren min er 21 mnd og har ikke vært i så mange bursdager hittil, så her har det ikke vært noe tema enda. Vi bor 1 1/2 time unna pappaen da jeg studerer i den byen.

Men jeg forstår deg om det er mye frem og tilbake midt i uka og sånn.

Her er det ganske så enkelt begge familiene bor i andre enden av landet.

Her har vi måttet sette foten ned og kjører nå følgende regler.

Det som skjer hjemme hos oss når gutten er hos mor, det snakker vi ikke noe særlig om når han er her. Det som skjer hos mor når han er her, snakkes ikke noe særlig om der i huset når han er i nærheten.
Det virker ikke som om han reflekterer over at livet går videre i det hjemmet han ikke er i, så da ser vi ingen grunn til å opplyse om det han går glipp av.

Vi har samvær 3 helger i mnd. Så skal vi noen plass så blir han seff med: mor hadde en periode hvor hun mente at vi skulle kutte søndagene kort fordi at hun skulle i bursdag til oldefaren til gutten osv. Hun har masse slekt og alle bor de her i nærheten, så der i gården er det bursdag heeele tiden. Så til slutt sa vi ganske enkelt, at våre samværshelger er våre samværshelger, og så får hun prøve å legge alt av opplegg hvor gutten MÅ være med til hennes samværstid. Eventuelt bytte HELE helga.

det funker veldig bra. han er 7 år nå.

Her bor å begge familiene i andre delen av landet så det begrenser seg selv.

Vi har 50/50 og har i utgangspunktet en avtale på at barna er med på det som skjer i der de er. Hvis vi skulle byttet helger for alle bursdager og selskaper på begge sider, så ville vi ikke fått gjort noe annet enn å bytte. Det ville blitt slitsomt for både voksne og barn. Vi forsøker å si til familie og venner at de må sjekke om det er riktig helg hvis de gjerne vil se barna, slik at de i alle fall er forberedt hvis vi kommer uten barn. Det er ikke så lett å skjønne for alle, men slik er det nå.
Det hender en sjelden gang at vi låner barn noen timer i helgen hvis de har gått glipp av bursdag på en av sidene flere ganger eller det er helt spesielle anledninger. Men da snakker vi voksne alltid med hverandre først, og repsekterer et nei for et nei. Barna får ikke høre noe før vi er sikre på at de skal være med.
I starten prøvde vi å trikse og mikse for at barna skulle få med seg alt og at alle skulle få barn til det de ville. De stakkars ungene føyk hit og dit, var i bursdag hver helg og bakte pepperkaker og var på juleforestillinger annenhver dag med ulike foreldre-og besteforeldrepar de siste tre ukene før jul. Det går jo bare ikke, ingen ble særlig glade av det.

Er guttungen her, så er han med - ellers ikke. Dersom det er rund dag eller noe helt spesielt, så får han så klart bli med, og der pleier mor å være grei (og motsatt selvfølgelig).