Jeg fikk svar på min utredning nå,og der sto det diagnose: Dystymi. Det er en slags depressiv nevrose eller noe sånt,har lest såvidt om det på nettet,og ok,jeg kan vel kanskje ha endel av de symptomene,men det er ikke noe jeg føler passer så bra på meg egentlig. Jeg har så og si ALLE symptomene på "uoppmerksom type" eller ADD,men jeg tror at jeg ikke fikk diagnosen fordi jeg ikke har vist tydelige symptomer på dette i tidlig alder.
Da skal det sies at moren min fylte ut det "ADHD-symptom"-skjemaet,og hun synes jo ikke det har vært noen problemer med meg. Problemet er at hun har jo aldri snakket om følelser med oss barna,hun takler ikke sånt,og har jo dermed med følelsesmessig fraværende. Og hun velger som regel å "lukke øynene" for alt som er ubehagelig eller utenom det vanlige. Så det at jeg feks hadde tics,at jeg alltid rotet bort ting,var vimsete og glemsk,ikke visste hva jeg hadde i lekser,at jeg stadig var dagdrømmende/i min egen verden,fryktelig sjenert osv,det tror jeg hun bare har valgt å overse i alle år. Jeg tror jeg alltid har hatt en stor respekt for autoriteter (hadde både en ustabil mor og stefar),og dermed vært veldig lydig og høflig og snill,eller med andre ord hemmet. Når jeg kom i tenårene og min stefar flyttet fra oss,kom jeg i et voldsomt opprør,og byttet venner ofte,prøvde masse rusmidler,søkte meg mot antisosiale gjenger,og var i fullstendig opposisjon. Jeg har alltid følt at jeg har "observert meg selv utenfra",fra jeg var helt liten. Har liksom ikke klart å være spontan og delta i leken mye av tiden. Jeg har et godt hode,god refleksjons- og analyseringsevne,og har ligget foran min alder,også vært bedre enn mange i klassen enda jeg var et år yngre enn dem .Dette taler tydeligvis klart imot en ADD-diagnose. Jeg har alltid skriblet og tegnet mye i timene,helt fra barneskolen,men har lært meg til å gi et inntrykk utad av at jeg følger med;) Venninnene mine sier at jeg alltid var helt i min egen verden i timen,men så fort læreren spurte meg et spørsmål svarte jeg alltid riktig. Jeg har alltid utsatt lekser og kjedelig ting ellers til det siste,har ikke klart å konsentrere meg om det før jeg bare måtte! Det samme gjelder om husarbeid og sånt nå,,,:( Jeg har vært følelsesmessig anstrengt såvidt jeg husker,ihvertfall har det føltes sånn inn meg. Jeg har nå mye humørsvingninger,blir lett irritert og sint,og stresset.
Jeg snakket med legen til sønnen min som akkurat har fått diagnosen,og jeg skulle skrive utfyllende om meg selv,og hvilke symptomer jeg har osv,og han sa han kan revurdere diagnosen som er satt. Det er ikke det at jeg VIL ha en ADD-diagnose,men jeg vil jo heller ikke ha en dianose som er feil! |
