hei Trampe 73, jeg synes egentlig din historie likner litt på min. Jeg fødte en datter for tre år siden. Allerede da ho var 10 mnd, hadde jeg en tidlig abort (dvs jeg hadde faktisk ikke testa positivt enda. Men jeg testa da jeg begynte å blø rart fordi noen sa til meg at jeg kunne ha vært gravid). Nå hadde vi prøvd i 7 måneder..... Og faktisk testa jeg positivt på onsdag.
Noe av det jeg føler hjalp meg, spesielt psykisk, var at jeg fikk henvisning til gynekologen jeg gikk til da jeg ble gravid med min første. Han tok en underlivsjekk bare for å se at alt var greit. Det var det. Jeg hadde egentlig time til han igjen i dag, for jeg ringte ham og sa at jeg var litt nervøs for de uregelmessige syklusene mine. Men den avbestilte jeg i går fordi da jeg er så heldig å ha blitt gravid. Kunne det være en ide, Trampe 73, dersom du da ikke allerede har blitt henvist? Det hjalp meg veldig å ha noen som kunne "bære" alt det faglige for meg; jeg visste at jeg kunne komme tilbake dersom det gikk litt lengre tid uten klaff. Og det fastlegen min sa til meg for et par år siden; "du er ennå ung (ja, hun sa det ,og det sugde jeg til meg:-)), og dersom dere sliter finnes det hjelp å få"
Jeg krysser fingrene for deg, Trampe 73!
|
