BarnetMitt.com

Jeg er i omtrent samme situasjon som deg. Jeg har sats 3 i hjelpestønad. Min har ADHD, og har også fått tilleggsdiagnosen Tourette's. Men hjelpestønaden er pga ADHD, Tourette's-diagnosen kom senere. Jeg er hindret i å jobbe pga ADHD'en hans, og jeg er alenemor med lite avlastning. Har fått innvilget 1 helg i måneden med avlastning hos barnevernet, det har jeg hatt i mange år nå.

Du må ha minimum sats 3 i hjelpestønad for å få utvidet OS-tiden. De legger vekt på at du er enslig med lite avlastning, at du kanskje må erstatte litt venner for barnet, at du ikke kan jobbe som før, at du i din situasjon kan risikere å bli utbrent(pga jobb + barnets handicap), at han trenger tilsyn mer enn andre på samme alder. At ting kan bli verre i puberteten, og at det er nå du må gjøre innsatsen for å forebygge fremtidige problemer + å ha overskudd til å takle hverdagen. Dette er ting jeg håper du tok med i søknaden om hjelpestønad. Husk at du sparer staten for mange penger, ved å ta alt selv.

Når du får svar på søknaden om hjelpestønad, så kan du klage innen 3 uker etter at du mottar svaret, om du ikke er fornøyd, eller mener de har utelatt noe viktig i begrunnelsen for satsen de innvilger. Det lokale NAV kan bare innvilge inntil sats 2. Det er fylkesmannen som må avgjøre om du har rett på mer:) Vanligvis videresender det lokale NAV sin avgjørelse til fylkesmannen, og så blir søknaden vurdert der, før du får svaret. Men får du sats 2, så klag. Din unge har tilleggsproblemer, og det skal telle med også:)

Har dere mye slitasje på klær og sko osv(ødelagt fort + mye ekstra vask), så kan det være lurt å sende inn søknad om grunnstønad i tillegg:)

Min er tenåring nå, og jeg har vært hjemme i mange år. Har hatt OS sammenhengende i snart 15 år:) Så stå på "kravene" dine, det går å få gjennomslag, bare du vet hva du skal si/gjøre og leser deg til reglene:) Så lenge barnet har minst sats 3 i hjelpestønad, så kan en faktisk få OS helt til barnet er 18 år.

Bare spør om det er noe du lurer på:)

R:)

Å,takk for svar! Nei,jeg har ikke tatt med det med faren for utbrenthet hos meg. Jeg beskrev at jeg har tre barn,hvorav to er fire år,og krever mye av meg bare de. Det har vært veldig vanskelig for meg å få dekket hans behov for oppmerksomhet,han har heller blitt skjøvet ut på sidelinjen mye dessverre,fordi han har hatt den hyperaktive og provoserende,grenseoverskridende væremåten,og jeg har rett og slett måttet skille barna i leken,fordi det slett ikke hadde gått ellers. Jeg har ikke tenkt ADHD før for et halvt år siden. Jeg har lagt mye skyld på meg selv for at han har vært "umulig",og jeg har også trodd at det har vært noe jeg burde og måtte takle! Så alt dette med ADHD er helt nytt for meg,og i samme slengen fant jeg jo ut at jeg har alle symptomene på uoppmerksom type selv. Og har vært til utredning,men ikke fått svar enda. Jeg har jo tvunget meg selv til å takle hverdagen i mange år,men det har vært på hengende håret i perioder. Spesielt pga faren til sønnen min,som er rusmisbruker,og har dratt meg gjennom tre rettssaker,og rotet til og laget masse uro i livet vårt,og truet meg og barna,og etterlatt meg som et nervevrak og sønnen min med et stort verkende savn etter faren som han rakk å knytte seg til.
Jeg er jo så vant til å ha det slitsomt og tøft at jeg kjenner ikke til noe annet lenger. Men i forhold til disse søknadene- er slike ting som dette relevant da? Jeg har oppfattet NAV som stivbeinte regelryttere,og er redd for å dra inn "uvesentlige" detaljer som heller gir dem et inntrykk av at jeg prøver å få sympati,og er enda en slask som ikke ønsker å bidra til samfunnet ved å jobbe. Men du mener altså at de tar med Slike ting i betraktningen?

Er du forresten alene med bare det ene barnet? Jeg jobber jo 70% nå i en en hektisk jobb med veldig mye ansvar,og jeg jobber turnus. Det er sånn at all barnevakten jeg får brukes opp til de helgene jeg jobber. Jeg har ønsket meg forandringer lenge nå,drømmer om et lite hus i skogen eller ved vannet,og å jobbe litt mindre,så jeg får litt mer ro i livet,og tid og overskudd til barna. Men det forventes jo at man jobber helst opp mot 100%,og at man aller helst er helt selvforsørgende.
Når du regner med alle stønader du får,hvor mye sitter du da igjen med i måneden?

Du skal ikke bare beskrive barnets symptom og problem, men også hva DU gjør ekstra pga dette og hvordan livet deres blir "formet" av det faktum at ungen har ADHD. Og du skal IKKE pynte på sannheten, det er bedre at du viser hvor tragisk det til tider kan være;) Jeg vet det kan være det, tro meg;) Av og til er det som om jeg føler at det mest sosiale jeg har, er de i kassa på Rema... Tragisk...;)

Jeg har en yngre også, som har litt problemer(ikke ADHD, men språk + en del til). Har sats 2 i hj.stønad der(ca 2000,- pr mnd). Men det er pga eldste jeg har OS:)

Ja, det er viktig å ha en "overskuddskonto" når en har barn med ekstra behov. Og det er heller ikke enkelt med tanke på alt du skal huske og takle, av ting med barnet i hverdagen, møter(ofte ekstra mange pga barnet) og alt annet. Kan bli tullete i hodet av mindre. Og så er det dette med de andre barna, som jo bør skjermes litt mot alle inntrykk de jo får som søsken av en ADHD'er. Det ser jeg veldig tydelig hos minste her.

Og så var det dette økonomiske; IKKE gå i den fella at du jobber fordi "alle" forventer det. Husk at de har IKKE din hverdag. De vet ofte knapt hva en ADHD-diagnose innebærer. Som du sier; du er nettopp begynt å finne ut av det, selv om du lever midt oppi det. Og jeg kjenner godt til det med at dette er det livet du kjenner, du vet ikke annet. Sånn har jo jeg det også;) Hadde noen plutselig fått ansvaret for våre barn, så tror jeg de hadde knukket kjapt sammen;)

Jeg har denne inntekten: ca 28 000,- utbetalt hver måned(betaler ikke skatt av OS), alt etter om bf "velger" å betale bidrag(7000,-), det er nemlig ikke alltid:) Men jeg klager ikke, vi lever godt. Så det går an å kunne være hjemme med handicapet barn, selv som enslig mor;)

R:)

Fytterakkern! Jeg jobber, jeg - 80 % stilling og får utbetalt ca 18 000 kr. Lønner seg tydeligvis ikke å jobbe i dette landet, mye mer lønnsomt å være enslig hjemmeværende.

Vet du,det kan du faktisk ha rett i. Såframt man er i en periode der man får OS og evt andre stønader,og valget står mellom det og en jobb som er litt dårlig/middels betalt. Men jeg,som er HI,jobber jeg,i en 70%stilling,og med ekstravakter. Men det strekker allikevel ikke til med de utgiftene jeg har,og jeg har ikke sjanse til å jobbe mer pga at sønnen min trenger mer tilsyn,også enn det han har nå,da han blir gående altfor mye hjemme alene. Jeg hadde virkelig ønsket at han ikke hadde denne diagnosene med problemene som følger med,og har helt nylig oppdaget mulighetene for å få utvidet stønadstiden på OS,og også få noen andre ytelser som hjelper i hverdagen. Men alternativet mitt,hvis jeg hadde MÅTTET jobbe mer,hadde jo vært å evt plassere sønnen min i et fosterhjem eller noe. Det hadde rett og slett ikke vært forsvarlig. Så jeg ønsket jo ikke dette,samtidig som jeg er søren meg glad jeg nå kanskje får muligheten til å være litt mer hjemme med han,til han også kommer seg over "tenåringskneika".

Du NN 09:49. Om du tror at jeg ikke jobber, selv om jeg er hjemme, vet IKKE hva du snakker om. Bare denne uken har jeg 4 lange møter, + ekstra møter som vanligvis dukker opp, pga ungen min. Dette er i tillegg til det vanlige,daglige arbeidet med en med ADHD i alvorlig grad.

Jeg er koordinator, miljøterapeut, mor, advokat osv osv... Og det er greit at de fleste mødre er det, men forteller jeg til andre med tenåringer hva vi har her, så reiser hårene i nakken deres seg..... Jeg tror nok jeg er langt på vei i en høyskoleutdannelse innen barne og ungdomsarbeid, bare basert på erfaringen jeg har her hjemme...

Hadde du hatt det samme i hverdagen som jeg har, så hadde du hatt rett på de samme økonomiske ytelsene.

Så misunn meg ikke min hverdag, bare utfra økonomi. Jeg har også mye større utgifter til ulike ting, enn hva en "vanlig" familie har, nettopp pga ADHD'en.

Og til HI:
Gjør det du kan for å få være mest mulig hjemme nå fremover. Jeg kan si såpass at tenårene er ikke mindre krevende enn barneårene, heller motsatt. Det spørs jo litt på behovene til barnet, men regner med at din også har mye mer behov for tilsyn enn jevnaldringer, og at sjansen for at "uheldige episoder" oppstår, er større hos din enn hos de fleste andre. Sånn er det her:) Det er mye arbeid, men jeg tror en har igjen for det, bare en kommer seg helskinnet gjennom tenårene:)

Jeg sa det som sant var til NAV, at fikk jeg ikke utvidet OS og muligheten til å være hjemme fremover, så kunne de bare uføretrygde meg med en gang. For det var der jeg hadde endt opp uten OS.

Og hvem hadde da måttet betalt og tatt vare på barna? Jo, staten og kommunen........

R:)

Hei,som jeg skrev over her fikk jeg vedtak på utvidet OS idag:) Jeg er så glad og lettet! Jeg har også tenkt tanken som deg,at hvis jeg ikke fikk den,måtte jeg funnet en annen løsning som feks delvis uføretrygd eller noe. Kan jeg forresten få det i tillegg,hvis jeg også får en diagnose? Noen her som vet det?
Jeg drømmer sterkt om et lite hus på landet nær skog og vann,og et lite keramikkverksted og noen husdyr:) Tror kanskje det kunne vært bra for barna,gutten min er så følsom for alt mulig,tror nærhet til naturen kunne vært utrolig bra for han. Men jeg får nå se...:)

Kjenner du noen som har ADHD eller noen som lurer på om deres barn har det, les videre:

Hei... Jeg har netopp lest boken:

["Alt du ikke får vite om ADHD og Ritalin" revidert 2008, av Elsa Wendel Adalbèron.

Du kan kjøpe den ved å gå inn på denne siden.. 200kr fritt tilsendt og absolutt værdt og lese!!! http://www.wendel.no/ADHD%20og%20Ritalin.html

Det er den eneste boken på norsk som belyser de mindre bra sidene med Ritalinbruk, og de kraftige og livstruende bivirkningene som kommer frem på nyere forskninger!
Bl.a. kan nemnes at det er stor sannsynlighet at det gir hjernesvinn... For noen år tilbake tok de bilder av hjernen til personer med ADHD og det viste seg at de var mindre.. De tolket det til at det var pga ADHD.. Det de ikke tok hensyn til var at de stod på ritalinbehandling...

Undersøkelse gjort på dyr før og etter ritalinbruk, viser hjernesvinn.. Så mest sansynlig var da denne hjernesvinnen pga Ritalinen og ikke ADHD.

En undersøkelse gjort i 1999 så ble flere barn satt på ritalin, medan en annen gruppe barn fikk annen type behandlin (pedagogiske tiltak) etter ett år viste den Ritalinbehandlede gruppen klare fordeler fremfor den kontroll gruppen. Og psykolog William Pelham var en av de som i 1999 stilte seg helhjertet bak anbefalingen av å bruke medisin. Etter dette ble det eksplosivt og behandle barn med ADHD over hele verden.

Tre år etter kom overaskelsen da forskerne kontrollerte gruppene igjen... Det viste seg da at gruppen med medisinerte ikke hadde noe forsprang på den ikke-medisinerte gruppen, men motsatt...

Da William Pelham igjen i Noveber 2007 ble stilt spørsmålet om ADHD-medisinering hadde noen positiv effekt i det hele tatt, svarte han med ett ord: NEI!

kriterienne for å få diagnosen er også svevende, de er her:

1. Rastløs, overaktiv
2. Lett og tirre
3.Forstyrrer andre barn
4. Fullfører det en ikke har begynt
5. konstant vimsete
6 Uoppmerksom
7. Krav må innfris øyeblikkelig, frustreres lett
8.Gråter lett og ofte
9. Humøret skifter raskt og dramatisk
10. Eksplosive temperamangsutbrudd, uforutsigbar oppførsel.

Ja med desse kriteriene så kan jeg herved belyse at jeg i alle år har hatt ADHD. Jeg kunne lett fått diagnosen og en resept på ritalin. Men jeg velger å være "frisk"... Hvem her kan si at de ikke har hatt desse kriteriene???? Det er alt for lett å diagnostisere barn... Det har begynt og bikke over.. De stille, flinke og "perfekte" barna er "friske", mens de utagerende, kreative, rastlause barna er syke og må medisineres...

Ritalin er ett narkotikum på lik linje med anfetamin. (står i felleskattalogen) Den gjør riktignok barn mer lydige og i stand til å gjøre ensformige oppgaver som f,eks. utanatlekser. Men det fører til forminset kreativitet, minsket spontanitet, minsket husmorog sosial isolering. Og etterhvert hjernesvinn!!

De fire mest allvorlige bivirkningene er: Epileptiske anfall, leverskader, økt selvmordsrisiko, og skader på hjertet og kretsløp. Barn som har dødd og blitt obdusert så har det vist seg at hjertet og kretsløpet ligner på det kretsløpet til en narkoman har.

En familie ble "tvunget" til å sette sitt barn på Ritalin. De fikk beskjed om at det var eneste behanlingen for deres barn, og hvis de nektet kunne barnevernet bli innblandet og de kunne risikere og miste sitt barn. De valgte og medisinere sin sønn, som senere døde. Hjertet hans var større enn på en voksen person, og de konkluderte med at det var Ritalin som var årsaken.

I boken skriver hun om en rapport som det britiske legemiddelverket ville hemmeligholde... Det var bivirkningene de ville holde skjult...

Den farmasøytiske industrien (de som ager og selger medisiner) er den nest rikeste industrien i verda, kun våpenindustrien er mektigere. Da sier det seg selv at de har innflytelse.. De betaler leger, de støtter etterutdanningen til leger, de støtter ADHD-foreninger, de sender DVD-er til skolene med info om hvordan oppdage ADHD og at medisinering er det eneste alternativet som virker. De betaler forksningen og undersøkelser som ska finne virkning og bivirkninger.. (så blir ofte bivirkningene hemmelighold, dette finnes det flere biviser på, som står om i boken) Så bruker de små barn og samvittighetsfulle foreldre til å medisinere sine barn fordi det er "den eneste løsning"... Men så viser det seg faktisk på studier og undersøkelser at på sikt får de en forverret viskning. Å da tror vel foreldrene at "tenk hvor ille det hadde vært hadde de ikke stått på ritalin"... Det er jaggu meg så korrupt at en kan spy!!!

En tankevekker når en medisinerer sine små barn med "narkotikum" helt ned i barnehagealder... Det som er ille er at det finnes ikke noe støtte til alternativ behandling (som virker enda berde) Men skolene får støtte når de "oppdager" ADHD og barna blir behandlet med Ritalin, da får skolen "lønn for strevet"...

Det finnes heller ikke noe oppfølging av barn etter ett år... Det er jo etter ett år at ting snur, i følge den undersøkelsen av barn med og uten medisinering som jeg skrev lenger oppe.

Når barn kommer til helsevesenet så blir de sett på ritalin i fire uker, hvis de da viser bedring, noe som de fleste gjør, så blir de satt på det fast og konkluderer med at det er ADHD... Til alle her inne som har prøvd Anfetamin i sinne utagerende ungdomsår, vet at en kan bli masse "klokere" og bli masse mer konsentrert de fire første ukene en prøver anfetamin. Jeg prøvde selv som 16åring, og mer selvsikker, smart og konsentrert har jeg ikke følt meg før!

Jeg har selv ett tantebarn og en søster som står på Ritalin, og min søster skal få lese boken og jeg skal hjelpe henne med å forhåpentligvis slutte med denne medisinen. Men som med andre narkotiske stoff, så blir en avhengig...

Så kjenner dere noen som har ett barn med ADHD, eller noen som vurderer så anbefaler jeg og lese denne boken før de bestemmer seg.