BarnetMitt.com

Som mann i ekteskapet i 14 år har jeg mange ganger snudd meg i senga i frustrasjon. Nå er det nok tenker jeg, men jeg svelger den ene kamelen etter den andre av avvisninger. Vi har 3 barn, jobber begge to og dette tar selfølgelig krefter fra oss begge. "Ikke nå! Jeg er trøtt og vil sove". Dette skjer ofte og behovet hennes er ikke så stort som mitt. Den saken er helt klart kartlagt. Jeg er å betraktes som nymf i forhold til hennes behov.
Jeg har tenkt at dette vil bedre seg om en stund og hun vil forandre seg når ungene ikke er så krevende lenger, men hun har så mange fordommer at dette blir aldri bra. Egentlig vet jeg ikke hvorfor jeg har blitt i forholdet fra starten av. Jeg burde ha skjønt at over et år i forholdet med avholdenhet før vi prøvde å ha sex. Dette har jeg følelsen av at hun har hjemme i fra foreldrene, der alt var å sitte i sofaen eller kjøkkenet. Men jeg forsto ikke dette for mitt behov..
Kommunikasjon er noe dritt og stillheten er der fortsatt. Jeg tør ikke å fortelle om minne ytterste ønsker og tror ikke hun er mottakelig.
Jeg får ikke lov å gjøre godt det jeg vil gjøre med henne.
Jeg har ikke vært utro mot henne en gang, tror jeg.....Men, jeg har kjøpt sex og er har muligens ett problem...

Hvor lenge? Ja, ...lenge....nesten helt fra....kanskje fra vi hadde vært sammen i 2-3 år. Har ikke tellingen.