BarnetMitt.com

Sånn var det her og en liten periode. Hun er også 3 mnd her. Pappan tar bleieskift når han er hjemme og leker litt med henne. Men og trøste og få henne til og sove var helt umulig. Hun klarte ikke roe seg hos han, og det tror jeg var pga at han heller ikke var komfortabel med henne. Ikke klarte og lese tegn osv. Men nå har hun plutselig snudd igjen. Det var etter at han tok henne opp om morgenen slik at jeg fikk sove litt lenger. Da hadde han henne nede i stuen alene, og det gikk kjempefint. Han fikk henne til og sovne og nå kan han både trøste og legge henne for natten, uten at hun protesterer på at det ikke er mamma. Så nå er jeg også mer rolig når han har henne. Jeg var også superstressa før når hun grein hos han, og kvia meg for og overlate henne til han.

Så det jeg tror, er at det går seg til. La han ha henne uten at du er "tilstede"(feks i samme rom), så kanskje det går bedre.

Lykke til

Takk for svar.

Håper det går seg til da;) Jeg prøvde å ta et bad ikveld og la han være alene slik han kunne prøve seg uten at jeg var der rett ved siden av. Hun sutret en time før jeg til slutt tok henne og da sovnet hun.

Jeg vil så gjerne gi råd til ham slik han får det til, men han er litt stolt og vil selv..Da blir han stresset så hun roer seg ikke.

Skjønner deg veldig godt. Det var nesten som om jeg skulle skrevet det selv. Sambo ble også stresset når han hun ikke ville roe seg. Men som sagt, nå klarer han og lese signalene henne litt bedre, og da er også hun tryggere på han.

Kan ikke annet enn og håpe at det går seg til.

Nei, sant det. Det går seg sikkert til. Får være tålmodig og flink til å rose han( selvom jeg stresser;) slik han får litt mer tro og tillit til at han fikser det selv. Da får han sikkert roen til å lese hende bedre.

Jeg har pumet og reist bort en liten tur noen dager i uken på ettermiddagene så pappan og lillegutt får være helt for seg selv uten min innblanding:) De har det så fint sammen, og er nå tilnærmet like "close" som meg og lillen.. Men så har jeg vært veldig avslappet og latt sambo styre helt selv fra starten av..

Det var enkelt for meg - jeg var dødssyk de første ukene etter fødsel, så far tok alle stell osv. Det er faktisk han som har "våknegenet" hos oss når den lille klynker/griner osv. Tror derfor rådet om å ikke være der er veldig godt.

Lykke til!

Okej, da fortsetter jeg med å ikke blande meg;) Det er vanskelig, får gå ut så han ikke kan gi hende til meg når det blir vanskelig.
Mit lille mamahjerte gjør fryktelig vondt når hun gråter..er litt høne kanskje..

Sånn er det her også. Jeg har ofte veldig lyst til å blande meg inn i hvordan pappaen gjør ting. Men jeg tar meg kraftig sammen og går heller ut av rommet. Det er bare positivt at barnet kjenner forskjell på hvordan mamma og pappa gjør tingene.
Senest i går hadde vi en situasjon hvor jenta våres skulle trøstes og mates av pappa. Han hadde sitt svare strev og jenta våres gråt så fælt at hun ikke pustet på laaang tid. Til slutt måtte jeg bare ta over. Men jeg lot pappaen få se hvordan jeg gjorde det og håper at han kan ta det til seg. Jeg tror nok at han stresset seg opp for mye og at det var derfor han ikke klarte å roe henne. Og da var det bedre for oss alle at jeg tok over.
Til vanlig klarer han som regel å roe datteren våres bra og det er sjelden noe problem om han legger henne om kvelden.

Det er klart det gjør vondt i mammahjertet når den lille gråter. Det gjør vondere enn mye annet! Om det ikke hadde gjort vondt tror jeg noe ikke stemmer... Man blir ikke en hønemor av den grunn at man får vondt fordi barnet gråter =)

Kjenner meg igjenn i den følelsen der ja... Det er veldig lett å komme å ta over situasjonen, for du VET jo at babyen vil slutte å gråte med en gang du kommer og gjør slik og sånn, og da kløøør det i kroppen!
Som de andre her har sagt, så må nok pappaen bare få litt alenetid med babyen så han får opp selvtilliten og lærer å kjenne babyen sin bedre :)
Jeg begynte på igjenn å trene 1 gang i uka på kvelden når snuppa var 3 mnd. Da hadde jeg pumpet nok til kveldsmåltidet så pappaen kunne gi før legging. Så da fikk pappaen litt alenetid med babyen, og jeg fikk litt alenetid for meg selv. Bra for alle tror jeg. Det er nok lettere for pappaen å få finne ut av ting på sin egen måte når mammaen ikke står over og sitter på "fasiten" på hvordan ting skal gjøres. Han må få prøve og feile litt som mammaene også gjør :)
Men pappaen her i huset var lettere nervøs når jeg gikk ut av døra og han skulle være alene med babyen noen timer for første gang. Men det gikk helt fint, og jeg tror han setter stor pris på å få et par timer alenetid med babyen i uka, spesiellt nå som hun er blitt 8mnd og en stor mammadalt når jeg er i nærheten.