Her kan du som lurer på et brudd er i ett eller er ferdig med ett utveksle erfaringer på godt og ondt.
Slit det med helsa!
Vennlig hilsen jordmor Siri
Hvordan skal dette gå?
00:44 17.05.2008
Ble slutt mellom meg og barnefaren for ca 3 mnd siden.. Har skrevet et par innlegg tidligere om dette..
Isåfall, vært fra hverandre i tre mnd nå.. Har savnet han hele tiden, tenkt på han konstant.. Det var han som ikke ville mer.., vel de siste ukene er det han som har tatt kontakt på mld og sagt at han savner meg og vil tilbake osv.. Vi er alt for han og han kan ikke leve uten oss, har latt være å svare på mld for min egen del.. Klarer ikke å glemme hva han har gjort og kommer heller aldri til å klare å stole på han igjen. Vel, svarte på mld tilslutt etter mye tenking og trolig en liten tanke fra meg selv om at jeg hadde kommet meg litt videre, klart å godta at vi ikke blir sammen lengere og at jeg vil komme til å oppdra lillgutten vår alene..
Som sagt, svarte på mld og han kom til meg en natt etter et par mld.. Lå sammen de få timene til han skulle på jobb.. Han sa at han hadde savna meg sykt mye, tenkt på meg hele tiden og endelig fått ro i kroppen nå som han fikk ligge inntil meg igjen.. Pluss at han hele tiden sa : Jeg elsker deg, vi kommer til å få det fint framover!
Vel.., han dro på jobb.., var så utrolig glad for at ting endelig kom på plass igjen og at vi var sammen så skrev en mld til han mens han var på jobb.. Savner du meg? Fikk som svar tilbake: Gjør det!
Han kom hjem fra jobb og vi hadde bestemt oss for å være sammen den dagen, kjenne litt på følelser osv. Så en time før han dro så begynte vi å prate, han sa at når han sto opp med meg på mårran så var ikke ting det samme lengere, han elsker meg ikke slik han engang gjorde og at han visste ikke hvorfor han følte det han følte på natta når vi lå å sengen og strøyk på hverandre osv..
Etter han dro ut døra og vi hadde bestemt oss for å være venner for lillegutt sin del og ikke mer enn det.., så knakk jeg sammen.. Tanken på et liv uten han sammen med oss to tar seriøst livsgnisten ut av meg.. Sitter å griner nå når jeg skriver dette, vil ikke være uten han mens hans følelser er helt borte.. Hva var det han ville? Tråkke meg ned fordi jeg hadde begynt å få følelser og tankene mine på riktig bane igjen?
Anonym
Du må være innlogget eller medlem for å skrive innlegg.
Klikk her for å logge inn eller bli medlem
