BarnetMitt.com

Hei ! Det er nå 3 uker siden min samboer sa at hun ikke ville mer. Hun ga klar beskjed om at hun ikke ville mer og at det aldri ville bli noe mer mellom oss. Vi har en sønn på 6 år sammen, en god gutt som vi begge setter høyt. Det var hun som valgte å gi opp vårt forhold etter 8 år. Eg har brukt mye av tiden etter dette for å gå i meg selv, og finne ut hva eg har gjort galt i forholdet. Dette vart et tøft møte med meg selv, eg har oppført meg egoistisk og kjørt solo løp over flere år. Eg har jobbet veldig mye, og når eg først har vært hjemme har eg vært sliten og ofte sur.Eg tok også ofte avvgjørelser som hadde påvirkning for oss uten å diskutere dette med henne. (tok det som en self. iogmed at det var kun eg som jobbet) Har de siste årene merket at hun ikke har brydd seg så mye om meg, og det fekk eg problem med å takle. Eg fekk et enormt bekreftelse behov fra henne, og til slutt ble det slik at sex var den eneste som eg kunne føle bekreftelse på at hun var glad i meg. Etter en stund så tålte eg ikke at hun avviste sex med meg, og ble da irritert og sur når dette skjedde. Igrunn så har eg altid vært litt sjalu, og dette har forsterkt seg mye de siste årene. Hun har altid vært forsiktig når hun er ute, og aldri gitt meg noen grunn til å være sjalu. Men sjalusien tok overhand i meg, og eg måte ha kontoll på ho. Dette har hun opplevd som veldig belastende, og skapt en uro også i henne som hun nå ikke orket mer (i tillegg til de andre tingene) Hun har nok rett og slett fått nok av meg... Vi hadde en spontanabort for 3 mnd siden, og hun har siden gledet seg mye til at vi kunne prøve igjen. (senest 2 uker før bruddet sa hun hvor mye hun gleder seg til det) Også i denne perioden har bekreftelse behovet mitt vært stort. Etter hun nå har gjort det slutt er hun bare helt is-kald ovenfor meg, svarer ikke sms når eg prøver å fortelle henne at eg fryktelig lei meg for å ikke ha sett problemene våre før. (for eg har virkelig sett mine feil nå etter bruddet). Når vi treffes så skulle en tru at vi kun har snakket sammen kun et par ganger før.... kynisk oppførsel..? Eg har bestemt meg for å gjøre endringer med meg selv og få den hjelpen eg trenger for å få kontroll på bekreftelsebehovet og sjalusien, og eg klarer ikke å gi opp håpet om at hun vil tilbake. Klarer heller ikke å la være å sende hun sms om at hun betyr mye for meg.osv.... Ønske henne en fin dag mm.. Midt opp i dette skal vi nå til mekling ang. samvær og så skal vi del inbo ol. Problemet er at eg eier huset og eg eier det meste av verdier i innboet. (vi har kun værrt samboere og det er kun eg som har jobbet i desse årene, hun skole) Eg er veldig redd for at denne prossesen skal øydelegge framtidige muligheter for oss, og samtidig redd for at denne redselen skal gjøre meg for flexibel med delingen. Eg har et sterkt ønske om at hun velger å komme tilbake, og eg vet ikke hvordan eg skal gå fram på en riktig måte for å få dette til. Hvordan skal eg handtere dette ? og når skal eg se på mulighetene som for oss som 0. Eg er veldig glad i henne og er villig til å ofre mye for at vi skal kunne få dette til igjen. Trenger litt råd på hvordan eg handterer dette.... Eg har klart å beholde roen etter bruddet og ikke fyrt av sure og bittre toner til ho, og eg trur at det overrasker henne litt.(men det betyr ikke noe for ho) Eg er desperat etter gode råd, for eg savner henne sårt. Hun har vært min klippe i livet nå i 8 år.....