BarnetMitt.com

Hei:) Jeg og barnefar/kjæreste bor hver for oss, Jeg har den daglige omsorgen for sønnen vår og også det meste av økonomien. Sønnen min er 10 mån, og jeg er nettop gravid igjen, BF vil absolutt ikke ha. Han sier jeg må gjøre som jeg vil, men han har samtidig ikke noen forståelse for att jeg ikke vil ta abort. (!) Og kommer med små "hint" innimellom, feks små panikkanfall, hvordan skal dette gå, dette kommer kansje til å ødelegge mellom oss og for meg, etc. /små trusler) Eller så snakker vi ikke om det. Men jeg syns det er innmari leit att jeg må gå IMOT ham, Siden han absolutt ikke vil nå, Men hva med meg? jeg vil absolutt ikke ta abort. Så jeg skal beholde, Men er så kjipt att jeg liksom ikke kan glede meg offentlig...bare når jeg er alene, kjipt å ikke kunne få dele denne gleden med han, selvom jeg jo håper att han vil forande instilling etterhvert når han får vent seg til det, for han har totalt panikk. Og når han snakker om de negative tingene med meg som han sier vi er nødt til å drøfte så blir jeg deppa og og begynner å tenke i abortbaner...føler meg veldig ensom egentlig. Men nå till noen spørsmål; Jeg bor i en leilighet på ca 60 kvm, jeg har ikke råd til stort mer enn det, jeg har 1 soverom som jeg å sønn sover i. Hvordan vil dette gå med ny baby? Vil ikke den nye vekke den største osv...? (for jeg har som sagt ikke råd til større og får ikke bostøtte pga "for høy intekt". Er det noen som har vært igjennom lignende før? trenger litt oppmuntring....