BarnetMitt.com

Det virker som eneste grunn du har til å ta abort er økonomi og din mann sine følelser.. Økonomien trenger du ikke tenke på dersom du beholder, for det blir ordnet! Og alle vet at han ikke kommer til å kaste deg på dør selv om du beholder barnet, han kommer jo til å bli glad i ungen..

Husk, å ta abort å så angre er helt jævli! Så bare sørg for å være 100% sikker dersom du velger det..

Tror ikke jeg hadde klart å ta abort nå jeg da. Samtidig er det en stor påkjenning å aknskje gå igjennom svangerskapet alene. Synes uansett det er litt ufint jeg da å la deg velge flytte eller abort. Tror du ikke han tør opp hvis du beholder barnet.

men, venskelig å gi råd ja.

Jeg ville i hvert fall ikke tatt abort for å prøve å redde forholdet, ettersom samboeren din (unnskyld meg) virker som en dust og du sannsynligvis vil ende opp som alenemor uansett. Var jeg deg ville jeg heller ha tenkt på hvordan det vil være å bli alene med 2 vs 3 og tatt det derfra.

Først og fremst, gratulerer med nok et mirakel:)

Hmm, er gravid med mitt første barn og er lykkelig gift, så vet ikke hvordan du har d.
Men uansett vil jeg bare si at det er leit at samboeren din føler det slik.
Har han tenkt å gå fra deg uasnett om du beholder barnet ellre ikke?
For viss han har tenkt til det, kan du kanksje beholde barnet, siden han uansett ikke har noe å si? Han må uansett betale barnebidrag til deg.

Hvordan er økonomien din? har du fast jobb? har du stort nettverk? er du en ressurssterk person?

Jeg tror at du kommer til å klare deg fint:) Ofte er man ikke så avhengig av samboeren sin som man tror? Selvfølgelig blir d hardt i starten uten han, men, jeg tror du kan klare d:)


Har du tatt kontakt med Amathea? De er kjempeflinke med å gi råd og støtte til jenter som er i tvil om abort.. og de har også mange tilbud til alemødre som barnepass osv:) Jeg vil råde deg til å ta kontakt med de så fort som mulig:)


Uansett,
Lykke til:)
Håper det ordner seg:)

HI her.

Jeg har ingen inntekt. Jeg sluttet skolen på grunnkurs vgs. Vi har levd på samboerens inntekt til nå, derfor spiller økonomien en rolle her.

Er veldig takknemlig til alle som svarer, for alt hjelper nå.

Om forholdet skranter nå... vil det bli bedre etter en abort? Hva vil du føle ETTER å ha evt tatt abort? Jeg vet at det er vanlig å få en reaksjon, og den trenger ikke komme med en gang heller. Ei venninne av meg fikk den et år etter aborten..... Men samtidig er det jo lettere om du blir alene med bare 2 barn...

Husk at blir du alene, så får du stønader i minst 3 år... så det at du er uten jobb, har ikke så mye å si sånn med en gang. Du får tid til å områ deg....

Nå har jeg ikke tid til å skrive mer. Får se om jeg får tid senere:)

Jeg føler det er viktig å gi et annet syn på saken enn de meningene du allerede har fått. Uten å frmastå som noen abort-tilhenger eller morder av den grunn. Jeg har tatt en abort. Jeg var i uke 10. Jeg var samboer med min første kjæreste, jeg trodde vi skulle være sammen resten av livet. Jeg var 17 år. Jeg hadde en sønn på 4 mnd. Som du skjønner, så var det ansvaret for min sønn som gjorde at jeg følte jeg ikke hadde kapasitet til å ta meg av 1 baby til. Det ville i så fall bli 10 mndr mellom dem, og jeg tobarns-mor før jeg fylte 18. Valget var enkelt, selv om det var tungt å innrømme at abort var det beste for oss. Jeg elsket samboeren min, men han hadde begynt å vise atferd som skremte meg. Han ble rakt sint og voldelig. Vi hadde ikke penger. Vi kranglet. Han gjorde ikke noe med sønnen vår. han gikk ikke skole, hadde ikke jobb. Han var også klar i sin tale når det gjaldt at abort var det beste for oss.

Uansett, jeg kommer aldri til å glemme tiden før og etter aborten. Det var som sagt tungt, men jeg var aldri i tvil om at det var det eneste riktige. Jeg studeret baby-bøker for å se hvordan fostret så ut, og hvor mye det hadde utviklet seg. Jeg tok på en måte farvel.

Forholdet mellom oss døde sakte men sikkert. Innen et halvår var det slutt. Hadde jeg vært gravid hadde jeg sikkert jobbet enda mer for å få det til å fungere, utsatt meg mer for bank og psykisk terror. Og tenk på 2 barn oppi dette!

Jeg hadde helt sikkert klart å tatt vare på 2 barn, MEN jeg hadde mest sannsynlig ikke vært der jeg er i dag. Og jeg ville ikke ha bytttet mot noe!!!! Har aldri angret. Kall meg egoistisk og kald den som vil.

Nå har jeg ny samboer, vi har hus sammen, utdannelse, jobber og stabil økonomi. sønnen min er nå blitt over 6 år og vi har ei bittelita snuppe sammen.

Livet er godt å leve.

Jeg prøver å fortelle deg at ting kan snu! Om du velger å beholde eller ikke får være opp til deg, men stol på deg selv og på at du tar den eneste riktige avgjørelsen for deg og dine 2 eksisterende barn. Det er opp til deg å gjøre ditt og dine barns liv godt. Du har et ansvar.

Stor klem fra meg.

Kan fortelle hva jeg ville gjort.
Jeg ville fått barnet, flytta fra mannen. Det finnes så utrolige gode ordninger for personer i din situasjon. Han skal ut med en formue i mnd i barnebidrag, nav vil være behjelpelig med bosted. Dette er ingen krise, bare en mulighet til å starte på nytt, kanskje fine en som virkelig har følelser for deg. Du vil se mørkt på det i begynnelsen, men er sikker på du kommer til å bli et mere lykkelig menneske.
Det er nå du må stå frem som den moren du vil for dine barn, vær strek, dette går bra.

Økonomien går fint.
her er det du har krav på som alenemor:




OVERGANGSSTØNAD: (ofte omtalt som OS): Ny sats er ca. 10.300,-. Dersom du er uten jobb/student kan du å full OS. OS kan man få i 3 år. Den kan utvides til 5 år dersom man er jobbsøkende/under nødvendig utdannelse(strenge regler på hva som er "nødvendig" utdannelse. Har du noen form for yrkeskompeanse anser oftes NAV ny utdanning som unødvendig.) Dersom du er i jobb an du motta redusert OS. OS reduseres med 40 øre pr krone du tjener over 2500 kr i mnd(som er fribeløpet, 1/2 G) Formel for å regne ut vor mye OS du har krav på: LØNN (før skatt) -2500= beløp. Beløp*0,4=SUM (Summen som skal trekkes fra full OS). Ta så 10.300-SUM så har du funnet ut hva du vil motta i OS i mnd(denne er skattepliktig) OS utbetales den 20. hver måned. Den kommer dog ofte noen dager før tiden.

UTDANNINGSSTØNAD: Dersom du oppfyller kravene for å få OS kan du også på US. Du kan da få dekt skolepenger(opp til et vist beløp), skolebøker, reiseutgifter, flytteutgifter, boutgifter dersom du må penle/flytte etc..Dersom du har utdanning fra før av får mvanligvis ikke dette.

BARNETRYGD: Du får en barnetrygd ekstra.(970 kr kra i mnd) Ikke dobbel slimange tror. Har du et barn får du for to, men har du to får du bare for tre. Ikke fire. Barnetrygd utbetales i slutten av hver måned.

SMÅBARNSTILLEGG: Dersom du har full OS får du også et småbarnstillegg på 660 kr i mnd. Det utbetales sammen med barnetrygden og må ikke søkes om særskilt. Det kommer automatisk om man har utvidet barnetrygd og full OS.

BARNEBIDRAG: Hvor mye kommer an på din inntekt, barnefars inntekt og ikke minst omfanget av samvær. Bidragskalkulator finner man inne på NAV's nettsider. Kalkulatoren kan ikke brukes for å beregne idrag for flere barn. Ta da kontakt med NAV for hjelp til beregning. Man kan også søke om forskuddsbidrag, man må da også ha avtale om innkreving av bidrag gjennom NAV. Full forskuddsbidrag er 1250 kr i mnd. Man får fullt forskudd dersom man kun har OS.

KONTANTSTØTTE: Dersom man har barn under 3 år men over 1 år som man ikke har i barnehage får man 3300 kr i mnd i KS. Har man redusert plass får man redusert KS. Dette gjelder alle, ikke bare aleneforsørgere, men tar det med likevel. Søkes om hos NAV. Første utbetaling er måneden etter at barnet har fylt 1 år.

STØNAD TIL BARNETILSYN: Man kan få dekt 64% av faktiske utgifter til barnehage/dagmamma. Søkes om hos NAV. Vær også OBS på at man kan få billigere barnehageplass som aleneforsørger med dårlig råd i kommunale barnehager. Man blir også prioriterti køen i enkelte kommuner.

BOSTØTTE: Søkes om hos HUSBANKEN/BOLIGKONTORET I KOMMUNEN DIN(ofte sammenslått med sosialkontoret). IKKE hos NAV. Du må ha inntekt under 180.000 i året for å få støtte. Kan søkes om tre ganger i året. Søknadsfristene er rundt 10. februar, 10. juni og 10. september. OBS: I løpet av høsten kommer nye regler i bostøtteordningen med månedlig behandling, så da slipper man disse fristene og pengene utbetales raskere. Ikke etterskuddsvs for månder slik det er i dag. Lurer du på hvor mye du få? på www.husbanken.no kan du selv beregn hvor mye du har krav på på kalkulatoen i menyen til høyre på siden. Her kan du også laste ned søknadsskjema og lese alt du trenger å vite om bostøtteordningen. Utbetales rundt den 1. i måneden. ALDRI før, heller etter om datoen havner på en helgedag.

Les også mer på http://www.nav.no/page?id=267
Der står alt man trenger å vite om NAVs ytelser.


STUDENT? Man kan motta full støte fra lånekassen. OS redseres ikke den grunn. MEN...vær obs på at du etter omgjøringen vil sitte igjen med et STORT lån. OS er en trygdeytelse, og dersom man har over 65.000(ca.beløp, husker ikke eksakt beløp nå) kr i året i trygd kutter de stipenddelen. Mesteparten av det man får utbetalt blir derfor lån. Akkurat hvor mye kan man regne ut på lånekassens kalkulatorer på www.lanekassen.no

:::::::::::KUN FOR OSLO:::::::

LEGAT: Man kan sikre seg litt ekstra penger til sommeren gjennom denne linken:
http://www.overformynderiet.oslo.kommune.no/legater/

KOMMUNAL TILLEGGSPENSJON OG SMÅBARNSTILLEGG:
Dersom du bor i Oslo og har full OS kan du søke om dette. Det utgjør 134 kr + 643 pr mnd for første barn, 450 for neste etc.
LES MER PÅ: http://www.helse-og-velferdsetaten.oslo.kommune.no/omsorg_og_sosiale_tjenester/tilleggspen sjon_barnetillegg_og_frikort/

********************************************************* ******************

ALENE OG GRAVID UTEN JOBB? Husk at du har krav på BÅDE OS og Engangsstønaden. OS har du krav på fra 2 mnd FØR termin, mens Engansstønad kan utbetales etter 26/28 fullgåtte uker(forskjellige regler avhengig av hvilken kommune du tilhører)

Hei.
Jeg vil bare si til anonym her oppe at jeg syns det er fryktelig leit at man skal legge ut slike linker,en abort er vanskelig uansett og slikt gjør ikke ting lettere ved å ta ett standpunkt..

Kan desverre ikke gi deg råd,men ta kontakt med amatea senteret,de er kjempe fine å bruke til råd og veiledning.
Ønsker deg masse lykke til uansett hva du gjør..

Hva i alle dager er galt med å vise hvordan fosteret hun bærer på ser ut?
Jeg vet personlig at abort ikke er lett!!Derfor jeg legger ut bilde!!!!!!!!!!!

7,5 cm lang.Søster eller bror til de andre barna dine.
Ikke gjør det :-)
Sender en klem.Skjønner tankene dine, men du vet innerst inne at du ikke vil dette,og jeg spår at du ikke tar abort.Om ca 6,5 mnd har du en baby i armene dine,og gråter lykketårer for at du beholdt nurket ditt.

Alle vet jo at man kan ikke bruke Amming som prevensjonsmiddel.

Å bruke abort som det er iallefall feil. En ting er når det er skikkelig uhell og man har beskyttet seg osv..eller er i en utrolig vanskelig situasjon (da kan jeg på en måte forstå at noen tar abort)
Men jeg mener man tar livet av et menneske når man tar abort. Men som jeg skrev kan forstå enkelte situasjoner

Men det som gjør meg mest sint er de som overhodet ikke beskytter seg å blir gravide, og så tar abort. Blir kvalm!!

Så nei synes ikke du skal ta abort av de grunnene du har her..

Ønsker deg virkelig alt godt,og håper du beholder =o)
Du får hjelp, og ting kan se svart ut nå,men bedre senere.

Har vært alenemor, og det gikk bra det også.Selv om det er tøffe dager, er det ikke bare trasig.

Sender en klem!

Først vil jeg si at jeg blir kraftig provosert av disse som legger ut linker av foster etc. Også disse som oppfordrer sterkt til å beholde barnet er på grensen til å være uetisk. For hvem av disse kommer til å stille opp å hjelpe deg rent praktisk og økonomisk når du evt sitter alene med tre små mindreårige barn?? Jeg bare spør....

Så til ditt vanskelige valg: Du har kort tid på å bestemme deg. Det viktige blir å se på hvordan du tror din situsjon blir hvis du bestemmer deg for å beholde kontra om du velger abort.

Hvis du velger å beholde barnet, vil du (iflg din mann) bli enslig mor for tre små barn. Dette kommer uten tvil til å bli steintøft, men det har du nok allerede tatt med i betraktning. Økonomisk er det klart det også kommer til å bli lite lukrativt, men man klarer alt hvis man må og er innstilt å det. Du har jo krav på en del støtteordninger fra det offentlige.

Du vil uansett være nødt til å se deg om etter en jobb etter kort tid, da overgangsstønaden jo kun dekker tre år. Det å jobbe med tre små barn er ikke så enkelt i dagens jobbmarked. Det er tanken på denne hverdagen, med henting, bringing og sykebarn-dager som nok hadde vært mest avskrekkende for mitt vedkommende.

Om du bestemmer deg for å ta abort, er det slettes ikke sikkert som noen her sier at du kommer til å angre. I noen tilfeller er faktisk abort den beste løsningen, og husk: å ta vare på det fødte liv (deg selv og dine to barn) er faktisk like viktig som å ta vare på det "ufødte liv" som noen jo ynder å trekke frem.

Jeg forstår det slik at forholdet til din mann skranter, og at du uansett hva du velger kanskje kommer til å sitte som enslig forsørger om kort tid. Dette er viktig å ta i betraktning når du nå skal velge hva som er riktig for deg og ditt liv.

Du har et vanskelig valg foran deg, og jeg ønsker deg all mulig lykke. Og husk at når du først har tatt en avgjørelse, så er det nok den som er det riktige for DEG og ditt liv!

Lykke til!

Når en person legger ut et innlegg hvor hun faktisk spør selv etter råd og meninger, så må man regne med at folk sier det som ligger dem på hjertet.

Ser ikke problemet, Chezka.

helt enig med chezka jeg. hvorfor i alle dager legge ut slike linker som gjør avgjørelsen enda tøffere? når jeg vurderte abort så ville jeg ikke se fosteret og hvordan set så ut da, å lese masse om det å slik. det viser bare at dere er respektløse og føle mennesker syns jeg. dere prøver og få henne til å snu mer over på å ikke ta abort.

jeg vet ikke om jeg hadde villet beholdt barnet. ut i fra at du kommer vel helt sikkert til å bli alenemor uansett og det er ingen tvil om at det er hardere med 3 enn med 2. 2 er som 1, 3 er som 10. å når du er alene føles alt dobbelt så tungt. synes du burde snakke ut med BF og høre hva han har og si om saken. og hvordan dere skal gjøre det framover.

uansett, lykke til kjære deg. ikke no artig situasjon dette.

Tøffere eller lettere. Alt ettersom det der.
Men bare lukk øynene dere andre, og la være å se bilder av foster som viser at det er et lite menneske.Ikke alle skjønner hva de tar livet av før det er for seint.

Ser ut som om HI er mere oppegående enn som så. Hun tør iallefall å spørre andre mødre om råd, og da får hun høre fra begge leirene.
Noen av oss har nemlig vært igjennom en abort, og vil ikke at andre skal oppleve den sorgen det er å alltid tenke på det barnet man kunne hatt.

Nytter ikke bestandig å stikke hodet i sanden og si LALALALALALA!

HI: behold babyen.Du får mye støtte økonomisk om du må gå igjennom dette alene.

"Hvilket tanker har dere om dette, alt hjelper...."

Det var det jeg gikk ut ifra når jeg svarte med min mening.
Og jeg må da få lov til å håpe hun beholder?Når hun spør??

behold barnet du.

er jo ikke bare økonomisk dette kommer til å bli tøfft for deg. økonomien hadde vært min siste bekymring. jeg ville vurdert forholdet til BF, og sett hvordan han tar ansvaret nå og muligens etter det er blitt slutt. får jo ikke mye støtte om han vil ha dem 50/50 heller. noe som kan være bedre for deg også da. for da slipper du å ha ansvaret for 3 stk hele tiden. jeg ville, (desverre for noen) tatt abort, fått meg en utdannelse og fulgt opp de barna jeg hadde fra før av. så kunne jeg fått flere barn med en partner som virkelig var glad i meg. for det er ikke partneren din nå.

Kjære HI

Jeg håper virkelig at du tar det valget ut fra hva du ønsker. Om du ønsker å beholde barnet så gjør det.
Ikke la endre presse deg til å ta et valg du kommer til å angre på.
Jeg er ikke imot abort, men imot mennesker som tvinger andre til å gjøre noe de ikke ønsker.
Å høre BF sette slike ultimatum som det er ikke riktig. Håper du ikke lar han få "makten" over det til å bestemme hva du skal gjøre med kroppen din. Tenk nøye over om du ønsker barnet eller ikke.
Mener BF det eller er han bare bekymret for hvordan dere skal få det til og sier ting han ikke mener?

Ps du kan fint få deg en god jobb uten lang utdannelse. Andre har klart det så hvorfor skal ikke du klare det?

Lykke til. du får tatt valget ditt utfra hva du ønsker og ikke hva noen andre ønsker. Ditt liv, ditt valg!

Hei HI.. Du kan ikke ha det lett nå, verken du eller typen din. Men jeg råder deg til å gjøre det du selv føler blir mest riktig. Det er du som bærer dette nye livet, og det blir mest du som må leve med valget ditt resten av ditt liv. Synes typen din virker umoden som gir deg et slikt ultimatum som han gjør. Dere var da to om å lage dette barnet. Blir feil å presse deg til å ta abort. Han må ta hensyn til hvordan du føler dette er. At han ikke gjør dette viser en side av han som er uten empati og medfølelse.. dessverre kan dette bli et problem ved senere situasjoner også evt. Men det kan også være tomme trusler, for å få deg til å velge noe for hans del. Ikke gjør det, du vil angre deg da. Han er nok bare stresset nå, og ser bare det negative ved en baby til. Men synes ikke det økonomiske er bra nok argument. Jeg tror han vil støtte deg hvis du først bestemmer deg for å beholde. Tror han vil glede seg med deg når magen begynner å vise og dere begynner å tenke ut navn til babien osv. Bare gi han litt tid. Men det er viktig at du viser han at du mener alvor og krever at han respekterer ditt ønske også. Ta med deg barna og bo hos noen andre som er glad i deg noen dager. Prøv å kose deg med graviditeten om mulig, uten å ha hans mas om økonomien hengende over deg. Da kan du lettere få kontakt med dine egne følelser og tanker rundt dette. Så får han jo også se hvordan det føles å bli alene uten dere. Kanskje vil han savne dere og angre det han sa tidligere:-) tror uansett dere trenger å få ro til å tenke alene litt på dette begge to, er en STOR avgjørelse å ta. Ikke gjør noe forhastet selv om det kan se mørkt ut akkurat nå. Tror det kan gå seg til med en baby til i huset. Er mange penger å spare ved å arve klær, kjøpe brukt, sikre seg alle støtteordninger økonomisk. Som det er nevnt av andre er det
idag så gode støtteordninger for alenemammaer, både økonomisk og sosialt. Oppsøk trygdekontor, jordmor, aetat eller andre steder der du kan ta en prat med noen om dette. Det ordner seg nok skal du se, selv om det kan se tøft ut nå. Sender deg en S T O R trøsteklem og ønsker deg og dere all mulig lykke videre!! Ta vare på deg selv:-)

HI her.

Tusen takk for alle svarene jeg har fått. Er fortsatt i tvil om valget mitt. Og når det kommer til økonomien har jeg vel ikke rett på alt dette dersom omsorgen blir 50/50? Han sier nemlig at han vil det nå. Hvor gamle må barna være før vi kan dele 50/50?

Hvis du ammer, kan han iallefall ikke kreve det fra fødselen.

Yngste må minimum være 3 år, dvs, da blir det evt den du har i magen nå som styrer det. Så selv hvis dere må dele på de andre barna, kan du få støtte som alenemor i 3 år fra det nye barnet er født. Du kan også få utvidet støtte dersom du er under utdanning.

Jeg synes du skal beholde barnet og kvitte deg med samboeren din.

Lykke til.

Det var jeg som skrev yngste må være minimum 3 år, da mente jeg ift å dele omsorgen 50/50. Det er nemlig det alt av familievernkontor, barneombud etc anbefaler. Har noe med trygg tilknytning og god stabilitet for ungen å gjøre. Det er veldig viktig psykologisk.

Far kan sikkert kreve 50/50 for et barn under 3 år, men han vil aldri få det, til det er det for mye forskning etc som tilsier at det ikke er sunt.

hei jeg var 15 år når jeg fant ut at eg var gravid eg viste jo at eg ville få det økonomisk vanskelig men jeg ville ikke ta abort. Jeg over lever og det så teller og viktigst av alt så er jeg lykkelig og viss mannen din ikke har følelser for deg hvorfor vær sammen med han da. Det blir jo bare slutt mellom dere til slutt og det er mange stønader du kan få:)
Håper du finner ut det som er best for deg for det er vanskelig å leve med å ha tatt abort viss du ikke ønsket det;)
Lykke til!

når fant du ut at du var gravid?? hvis det er lenge siden og du ikke har klart og bestemme deg enda så tror jeg nok ikke du er klar for en abort...

Unnskyld meg, men alle innleggene her går på hva du og samboeren din mener om dette og hva som er best for dere. Kjære HI, jeg skal ikke si hva JEG ville gjort i en sånn situasjon, men jeg vil be deg om å tenke deg godt om før du tar en avgjørelse. Det som er påfallende her er at ingen av dere har tenkt på hva som er best for BARNET!!! Du har allerede to barn med samboeren din, og de vil nå kanskje vokse opp med skilt mor og far. Er det bra å få et barn til som du vet ikke vil ha begge foreldrene der? Synes ærlig talt det er egoistisk å kun fokusere på hva du vil. Barnet deres har ikke bedt om å få komme til verden og det vil også få vite at det ikke er et kjærlighetsbarn. Det kan få mange konsekvenser senere i livet. Lykke til!

"Barnet deres har ikke bedt om å få komme til verden og det vil også få vite at det ikke er et kjærlighetsbarn."

Alle barn som har noen som er glad i dem er kjærlighetsbarn.
Tror ikke moren vil bli noe mindre glad i det barnet enn i de to andre, hvis det blir født. Og hvis hun faktisk velger å føde det, ville jeg heller si at da er det definitivt et kjærlighetsbarn.

Så akkurat det argumentet synes jeg var ganske dårlig.

Jeg ville tatt abort uten tvil! Det er jo ille nok at du sannsynligvis kommer til å sitte alene med to barn og uten jobb (mener han foresten også at DU skal flytte??), for det høres vel ikke sannsynlig ut at dere holder sammen så altfor lenge med det grunnlaget.
Jeg hadde i alle fall konsentrert meg om å gi mest mulig til de barna du allerede har -såpass skylder du de.
Jeg mener ikke være krass her, men dyntes det er fryktelig mange abortmotstandere her inne som råder jenter til å beholde barna sine uansett livssituasjon. Man skal nå tross alt ta vare på de og, og gi de MEST og BEST mulig grunnlag her i verden. Det holder ikke å bare klare seg eller hvile på at vi har gode ordninger for alenemødre her i landet! De utgår tross alt når barnet er 3 år.
Selvfølgelig skal man ikke presses til en abort, men i en sånn situasjon du beskriver ville jeg tenkt for og i mot og funnet DINE grunner for å velge å beholde og sette det opp i mot hva barna dine har best av!
Lykke til!

At man i det hele tatt kan sette sin EGEN samvittighet og sitt "ufødte barn" høyere enn de barna som er der fra før er utenfor min forstand!! Skal disse barna gå gjennom en potensiell skilsmisse -I TILLEGG til at de skal få en ny søster eller bror og livet snudd opp-ned?? Dette er egoisme, spør du meg.
Etterlyser også -som faktisk overaskende få over her- at noen tenker på de stakkars barna som ER her oppi det hele! Hvis det er en skilsmisse i anløp bør jo alt fokuset være for å tilrettelegge at ting går best mulig på skinner for de! Det ville jo være sten til byrden og forvente at de skal forholde seg til et nytt barn og samtidig miste pappa'n sin.
Hilsen ei som er skilsmissebarn OG har tatt en abort jeg overhode ikke angrer på -selvom det er sårt å tenke på!

Det må jo være lov å mene at det ufødte barnet har like stor verdi som de fødte, selv om du er uenig?

Hvis noe er utenfor din forstand, kan det jo hende at det er fordi din forstand ikke strekker til?

Så du mener at ingen av de overnevnte argumentene mine holder mål? Fordi jeg IKKE sidestiller et potensielt liv som ikke kan leve utenfor mors mage på meget lang tid med de to barna som heller ikke har bedt om å bli født, men som faktisk er det?
Har man ikke et større moralsk ansvar for de barna man tross alt har født frem enn et foster i magen?

Nei, jeg synes ikke det.

Og ja, jeg mener at ingen av dine argumenter holder mål. Fordi dette barnet som enda ikke er født, vil bety noe for mange mennesker når / hvis det blir født. Moren og søsknene, og mest sannsynlig også faren, vil elske dette barnet like høyt som de andre. Det har potensielt +/- 75 år foran seg i verden, og vil tilføre verden mye.

Men alt dette er argumenter om andre mennesker. Hovedargumentet mitt er at det aldri er bedre for et menneske å ikke bli født. Fordi dette barnet er et unikt menneske, som ikke får noen ny sjanse. Og fordi at selv om livet kanskje blir ørlite grann tøffere for noen mennesker som allerede lever, vil det aldri veie opp mot den skjebnen det er å ikke få noe liv overhodet.

Jeg synes ingen mennesker har rett til å bestemme at et annet menneske ikke skal få mulighet til å leve. Rett og slett. (Og nå snakker jeg om friske fostre som blir fjernet av bekvemmelighetshensyn, hvorvidt syke fostre skal kunne aborteres er en helt egen debatt)

Ut i fra det du skriver synes jeg du skal flytte fra samboeren din uansett om du tar abort eller beholder. Dette skal være din livsledsager, dere skal liksom være et team som jobber sammen for å skape et liv for dere selv og barna. Og si at han kaster deg og barna ut dersom du ikke tar abort synes jeg er et emosjonelt overgrep. Du bør ikke tilbringe livet ditt med en som forgriper seg på deg emosjonelt.

Når det gjelder abort eller ikke vil jeg ikke gi råd. Det må du bestemme selv, men det vet du jo..

Litt enig med Dunder. Det er så dårlig stil å prøve å skremme deg på den måten han gjør, først med trusselen om å flytte, så med trusselen om 50/50. Det kan han bare glemme så lenge det er snakk om et s lite barn, og de andre skal det også mye til siden man helst ikke skiller søsken og flere andre grunner. Det er bare for å gjøre deg usikker på om dette er noe du vil takle.

Ikke la hans trusler påvirke valget, tenk igjennom hva dette vil bety for deg og de andre barna, og ta avgjørelsen ut i fra det. Det er kun det som er viktig, og det kan virke som det bærer mot alenetilværelse uansett? Hvis han bare er desperat og dum nå og egentlig ikke mener det, er det også viktig at du ikke lar deg påvirke. Da vil han skjønne til en annen gang at dette er IKKE måten å gjøre det på.

Ta deg en tur bort fra huset, og fyll tankene dine med nytt mot.. gjør noe kjekt med venner. Om du velger å beholde barnet ditt, har det det best når mammaen har det bra! Stress er ikke bra for noen. Jeg tror babien i magen ville blitt takknemlig for livet om du beholder det:) for du er jo moren og du vil være i stand til å ta deg av han/henne på alle måter på lik linje som med de andre to=) synd om søskenene aldri får møte sin nye bror eller søster da, men. Du kjenner deg selv best og får avgjør hva du velger å gjøre. Men vær så snill å tenk deg om og ikke gjør noe forhastet hvertfall.. Livet kan snu om til glede utav sorg og vanskeligheter. Det vet man ikke før man har prøvd:-) håper virkelig det ordner seg for deg og familien din. Masse lykke til!

HI her igjen.

Jeg fant ut at jeg var gravid i uke 8. På grunn av at jeg har hatt flere spontanaborter tidligere, har jeg tenkt at kanskje jeg mistet denne også. Dette fordi jeg har blødd 3 uker i strekk. Nå ble jeg sendt til sykehuset pga blødningene, og der så jeg en frisk liten baby med armer og ben, alt så greit ut. Jeg må bestemme meg innen i morgen nå.

Om jeg beholder, og får full omsorg minimum de 3 første årene, kan min nåværende samboer likevel få 50% for de to andre? Hun ene er jo bare 16 mnd. Hvis han da kun kan få for den eldste, vil det si at de skiller søskenene? De er jo vant til å leve sammen.

Men hvor stor er sannsynligheten for at en mann som går fra deg fordi du velger å bære frem et barn vil bli tilkjent 50% omsorg for barna?

HI her.

Siden han har sagt at han ikke har følelser for meg, er det ikke sikkert det er pga barnet i magen han vil ende det.

Mulig han har tenkt på å gjøre d slutt, og barnet som er på vei gjør ting vanskelig. Han kan jo ikke kaste ut en gravid med to barn. En med kun to barn gjør vel ting lettere i forhold til hva folk snakker om i ettertid.

Men det er bare en tanke. Han vil ikke snakke om det. Så jeg står alene med tankene og valget, han har sagt hvor han står og hva han mener. Resten er opp til meg.

Han vil ikke få 50% omsorg for henne på 16 måneder, ikke før hun også er minimum 3 år.

Men når det er sagt vil jeg neppe tro at noen kan dømme dere til å "skille" barna, som du skriver, i form av forskjellige omsorgsprosenter. Han vil vel antageligvis få samme omsorgsprosent for alle barna. Men dette er ikke noe jeg vet sikkert, så dersom du tar mot til deg og ringer f.eks. familievernkontoret der du bor og lufter tankene dine for dem, så får du nok et bedre svar :-)

Uansett synes jeg at du bør "utnytte" tiden dersom du blir alenemor. Du skrev at du ikke har noe særlig utdannelse - nå kan du få en gyllen sjanse til å fikse på det, i form av overgangstønad og utdanningsstønad. Selv om det i prinsippet bare er for 3 år, er jeg ganske sikker på at du kan få utvidet perioden, ettersom du ikke har fullført vgs. Det er gratis å få rådgivning/veiledning på trygdekontoret, og så fremt de som jobber der liker jobben sin, kan du få veldig god hjelp. Du kan også kontakte Amathea der du bor, de er i alle fall veldig flinke til å gi råd, og de vet alt om hva du har krav på osv.

Lykke til :-)

(Jeg synes forresten også at du bør beholde barnet ditt.)

Du sier kaste ut? Den som blir boende i felles bolig har i prinsippet "krav på" barna. Det er det ikke sikkert han vet, men bare så du vet det.

Nå er det ikke sikkert det er så ille for de største barna å være mye hos faren. De er jo glad i faren sin selv om han er kjip med deg. Det kan vel også være greit for deg hvis du f.eks skal studere å få litt ekstra tid. Selv om han ser for seg 50/50 ser han sikkert at det er bedre med litt mer mamma-tid for den minste (og dermed begge) selv. Ikke start en krangel om det, da er det lett at det blir en prinsippsak for ham og det vil kun gå ut over barna.

Ser ut til at du er innstilt på at det blir slutt. Konsentrer deg om å gjøre det beste for deg og barna. Økonomisk vil du klare dette fint, du kan få utvidet OS til minsten er 5 hvis du starter på en utdanning innen de tre første årene er omme.

Jeg syns ikke du ska høre på hva alle sier du burde. Det finnes ingen "burden" i denne situasjonen. Dette må du føle på helt selv. Jeg synes ikke det er galt å ta abort, har selv gjort av grunner jeg synes er rettferdige.
Vi har 2 barn fra før og vi har rett ikke hverken plass, økonomi eller energi til flere barn. Det var ikke et lett beslutt men vi følte at vi måtte for at det var det beste for vårt dagsleie. Ingen av oss har angret på det og jeg kan si at i etterhånd er jeg gla for dette besluttet, men jeg synes det var leit å måtte gjøre det alikevel (pga en ødelagt spiral).

Du må føle på det skikkelig. Ja det vil bli hardt som alenemor fordi det koster og krever mer enn 2 barn gjør. Det er veldig viktig å føle på om du orker ta deg av dine barn ev alene mens du er gravid. Det er tøft med brudd og du må ha masse energi til barna dine som kanskje kommer gå igjennom noe nytt, rart, skremmende og annerledes - at pappa ikke bor med dem lenger. Men..beholder du det vil du nok ikke angre på det heller for man angrer jo sjelden på et barn;-)

Masse lykke til og jeg håper du tar en fornuftig og riktig besluttning:-)

Mistet føleleser for deg? Men det var greit å ha sex med deg! For en tufs! Jeg synes du burde ta med deg barna dine og starte ett nytt liv. Det gjorde jeg for 6 år siden har aldri angret i ett sekund! Jeg ville vært et vrak i dag hvis jeg ikke hadde gjort det. Et menneske med respekt for seg selv skal ikke finne seg i slik behandling. Din graviditet er like mye hans ansvar som ditt.

Hold oss gjerne oppdatert kjære HI.. tenker på deg, klem..

HI her.

Søknadsfristen for abort er forbi, og jeg har ikke sendt inn noen. Samboeren har sagt abort eller flytt, og vil ikke snakke noe om det utover det. Så nå blir jeg mest sannsynlig alenemor til 3. Ikke lett å vite hva som skjer, når vi ikke får snakket ut. Men har ihvertfall mitt 3. barn på vei nå, uansett hva.

Ønsker deg lykke til! Vet at dette er vanskelig, men er sikker på at du klarer dette.

Tusen takk

-HI-

Lykke til, HI.

Du er modig, og heldigvis er det slik at man aldri ønsker at barn man har aldri var født. Når babyen er ute, kommer du til å være glad, og med din flotte personlighet klarer du deg sikkert alane med de barna uansett, for du er STERK.
Klart det blir tøft, men du har da to små mennesker som elsker deg betingelsesløst.

Gratulerer med det valget du har tatt. Skjønner at det har vært en tøff avgjørelse, men tror det var det mest riktige. alt ser sikkert veldig mørkt ut akkurat nå, men det kommer til å ordne seg for deg og ungene! Du har tre flotte barn som elsker det høyest i hele verden. Lykke til videre......

Jeg ville bare ønske deg Lykke til HI. tror at du klarer dette kjempe bra. håper du får snakket ut med BF om saken også. han må jo snakke med deg om hvordan dere skal gjøre det framover nå. bedre å flytte med en gang enn å gå å vente å vente mener jeg da. synes ikke han er værdt dritten under skoa di som kjæreste. håper dere får snakket sammen. keep us posted!!! =)klem

Jeg ønsker deg lykke til HI. Du virker som ei tøff dame med bein i nesa. Du kommer til å klare deg utmerket om du skulle ende opp "alene" med 3 barn.
Har tenkt så masse på deg og den vanskelige tiden du har måtte gått igjenom.
Skjønner jo at mange ikke synes noe om BF, men om han vil snakke med deg og kanskje gjøre opp, så lytt til han. Han har nok sine indre koflikter og følelser ang dette med å få et til barn, økonomi og alt dette. Akkurat som du hadde ved at du ikke ville ta abort. Ofte så sier man utrolige teite ting når man er usikker og redd. Det er jo ganske vanlig forsvars mekkanisme. Spesielt dette med å sette ultimatum. De fleste gjør nok dette i større eller mindre grad og som oftest så er det ikke rotfestet. Man sier det i frykt og mangel på bedre måter å få ut følelsene, tankene sine på.

Igjen. Ønsker deg lykke til! Må si at jeg er på en måte stolt av deg som stod opp for deg selv og valgte å følge hjertet ditt selv om det kan se ut som den vanskeligste veien å gå!
Det er så viktig å følge sine egne drømmer og mål!

Gratulerer med din gode avgjørelse:-) tror ikke du vil angre på ditt valg, du er tøff som tar ansvaret i egne hender. Masse lykke til!

Lykke til! Ville ikke skrive her før du hadde bestemt deg. Men jeg sier som noen sa til meg:

Man kan gå hele livet å angre på en abort, men man angrer aldri på et barn man har fått:)

Prøv å kose deg og glede deg over graviditeten og ikke la bekymringene for fremtiden overtynge deg... vet det er nok bedre sagt enn gjort, men ta heller de økonomiske problemene etterhvert om de evt vil dukke opp. Mannen din vil nok komme til fornuften når han har forstått at du vil fullføre svangerskapet, det bør han gjøre om han er noe til mann. Hvis ikke klarer du nok oppgaven alene utmerket godt.. du fortjener ros og ekstra omtanke nå som gravid, så du har lov å tenke litt på deg selv også:-) Jeg håper selvsagt du og din mann finner ut av forholdet, men hvis ikke håper jeg du bruker tiden på å samle krefter til den forestående fødselen og tiden etterpå.. jeg er selv gravid og vet hvor utrolig viktig det er å kjenne seg verdsatt:-) masse lykke til videre.. klem til deg.

Jeg hadde tatt abort og gått fra samboeren min.

Det er dårlig gjort av dere og si hun skal beholde barnet. skal dere stille opp for henne når hun sitter der med 3 små og en lav OS? skal dere være der for henne når hun er sliten etter nattevåk med babyen, og de to andre skal opp, i barnehage etc?

Livet er jo ikke alltid enkelt... men man gjør det beste ut av det og prøver hvertfall så godt man kan.. trenger ikke gi opp før man har prøvd vel? Tror man vil få igjen for strevet senere i livet når barna blir større.. masse lykke til HI.. du er tøff! Håper du har en familie eller venner som kan hjelpe til iblandt, hvis ikke finnes det mange avlastningsmuligheter gjennom staten. Vi er heldige i Norge på den måten:-)

Jeg ville nok tatt abort,flytta fra mannen å begynt på nytt.Hvis han ikke lenger elsker deg å ikke ser noe fremtid sammen med deg,så tror jeg et nytt barn bare vil gjøre ting værre å tyngre for deg.For det er faktisk du som blir sittende med dem alle tre,om jeg kan være så stygg å si det slik.
Du har ingen jobb heller.Hva med å komme seg ut av forholdet,gå på skole eventuelt finne en jobb,pleie forholdet til dine to barn som kommer til å trenge deg nå som familie livet ser ut til å bli snudd opp ned.Å ikke minst deg selv.Tror det siste jeg ville trengt,hvis jeg satt i din situasjon var å være gravid,gå fra mannen,ha to barn fra før,slite økonomisk (man kan ikke få trygd resten av livet liksom) å ikke minst ha meg selv oppi det hele.Det virker for tøft til at jeg ville gådd igjennom det selv.Ville nok tatt vare på mine to små å ikke minst meg selv....Det er ikke egoistisk å tenke på det man allerede har å seg selv innimellom!!For du kommer til å få det tøft,uannsett hvordan du snur å vender på det,men man trenger ikke alltid gjøre det så vanskelig.

Hva mener du selv etter alle disse svarene du har fått?Hvilke tanker lager du deg selv om situasjonen du sitter i?

Kan du leve med deg selv etter å ha fjernet et barn? Det er det eneste spørsmålet du må bli sikker på før du bestemmer deg. Hvis du tror det er uproblematisk, så kjør på.

Men siden du skriver her så virker du veldig lite sikker, så jeg tror du bør beholde. Men igjen, jeg tolker bare det at du skriver, og kjenner ikke forholdene rundt i det hele tatt. Kanskje får du store problemer uansett hva du velger? Du må nok bare sette deg ned i et stille rom og FØLE etter. Da kjenner du nok på deg hva som er riktig. Gå for den følelsen. Ikke bry deg om NOEN annen. Dette er DIN mage og DITT liv.

Har du lyst på barnet selv da? Det er jo det viktigste spørsmålet her. Og med utgangspunkt i at du blir alenemor, er det noe du ser for deg med enda et barn? Tror ikke det vil redde forholdet å ta abort fordi han ønsker det, kanskje heller tvert imot dersom det vil plage deg senere.

Synes det er sinnsykt at han gir deg et sånt ultimatum, og iallfall et tegn på at noe er alvorlig galt med forholdet. Jeg har ikke selv vært i denne situasjonen, men har tatt abort en gang av diverse grunner. Har aldri angret fordi jeg vet at det var det beste for meg.

Merkelig at ikke folk leser alt før de svarer.

Gratulerer med valget ditt, HI.
Jeg er kjempe glad for at du velger beholde barnet og ta ansvar.
Alenemamma eller ikke, barnet hadde aldri skylda, eller fortjente dø før det så dagens lys. Er virkelig flott at du velger barnet.

Tusen takk for alle tilbakemeldingene.

-HI-