BarnetMitt.com

Klart det, men samtidig tenker jeg at når man har så god inntekt så bør man bruke en stor del av den på ting som kommer andre til gode. Penger er makt.

Dere har jobbet for de pengene, og dere bruker dem vel på den måten dere vil. Det er vel ingen her som kan si noe annet. Men sef. er det alltid noen som slenge litt med leppa, når noen "skryter" av hvor mye dem tjener. Fins alltid sjalue mennesker ute i verden.

Nyyyyt livet og nyyyyt pengene!! Hvorfor i allverden skulle dere ikke det?? ;o)

Hadde jeg hatt mulighet , hadde jeg kun kjøpt merkeklær....for innse det allesammen, man får det man betaler for. Det er himmelvid forskjell på kvaliteten da! Je skal ha nr 2 nå, og har noe merkeklær som jeg har fått i gave til nr 1....disse er like fine og kan brukes opp igjen og de ser jo nye ut....mens de fra H&M og Kappahl har mistet både form og farge.

Unner deg og din familie hver en krone dere har jeg....som sagt ; NYYYYT LIVET!!!

Klem

Men at du kan kjøpe 10 nye bodyer på Lindex for prisen av den ene merkebodyen spiller ingen rolle?

Tviler veldig sterkt på at de som kjøper merkeklær shopper noe mindre enn de som handler på Lindex og KappAhl.

Det er tåpelig å bli sur for at noen har mer penger enn man har selv. Jeg går ut i fra at dere har jobbet hardt for å oppnå den lønnen.
Så kjøp merkeklær og lev som dere vil. Drit i om folk blir sure.


Det er nok misunnelse det bunner i.









(Jeg håper på å få bedre inntekt etterhvert som jeg blir ferdig utdannet, og da kan jeg si at JEG har jobbet knallhardt for det)

Takk. Det var hyggelig å høre :) Vi har jobbet beinhardt for dette! Kan handle på billigbutikker også hvis jeg finner noe der så klart!

Helt enig
Vi har brukt utrolig mye penger på en person som er underveis. Kun det beste er bra nok for guten vår. Driver vårt eget firma som går så det griner, utbytte på ca 30 mill i fjor Har fått bud på firmaet nå, det gjør at vi har sikret fremtiden for evig og alltid. Vi er begge 30 år, nå skal livet nyyyyyytes.

"Kun det beste er bra nok for guten vår"
Gjelder ikke det alle barn i grunn? Det som kan irritere meg litt med enkelte er at de tror seriøst at de som enkeltpersoner er mer verd enn andre mennesker som har mindre penger.
Jeg kan fint akseptere at noen blir født med en sølvskei i munnen. Men jeg aksepterer ikke at slike barn er mer verdt enn andre barn.

Har ikke blitt så uthulet at jeg går etter merkeklær for barna mine, status eller måler folk etter inntekta.

Vi lever kjempegodt med lite penger og sunn fornuft.

Jeg er i litt samme situasjon. Jeg kan kjøpe alt jeg har lyst på. Og tro meg..det er faktisk veldig kjedelig i lengden.
Jeg kjøper en del dyre kvelitetsting til ungene. Men jeg prøver å tenke meg om. Ikke fordi jeg er redd for at folk skal bli sjalu. Men jeg er redd for å få andre til å føle seg ukomfortabel. Vi bor i Norge med "vanlige" mennesker rundt oss. Ikke i LA eller i Londons fiffeste strøk.
Jeg føler det sender ut feile signaler til andre barn og foreldre hvis mine barn kommer i barnehagen med prengende dyre merker (nå snakker jeg ikke Reimatec men Dolce&Gabanna osv) eller ekstremt dyre leker som ingen av de andre barne i barnehagen noen gang vil ha råd til.
Jeg har nok et mye høyere forbruk enn andre. Men prøver å ikke lesse på ungene for mye glorete statussymboler.

Er ikke snakk om glitter og glamour :) Kunne nye ting uten å tenke på noe særlig huslån,kunne handle det vi har lyst på osv. kjøper kvalitet og det jeg synes er fint. Synes absolutt ikke det er kjedelig på noen måte! Er glad for å kunne gi barna mine det de trenger! defor er jeg glad jeg fikk barn når vi hadde råd til det. Når de blir eldre,må de selvfølgelig spare og jobbe for egne penger. Lære di at ingenting er gratis her i livet. Man må jobbe for pengene! det er viktig for oss. Bor sånn til at de andre barna i vennekretsen og i barnehagen har omtrent det samme om ikke mer,så ser ikke det som et problem.

HI:)

Ja men da er vi ganske enige :)

Vi tjener ca like mye som dere, men føler egentlig at vi har det nokså "normalt". Vi har huslån på ca 40 000 i måneden og sikkert høyt forbruk (garderobe, ferier, restauranter..), men jeg tenker da ofte at jeg ikke kan kjøpe det ene eller det andre. Og vi har ikke noe kuul bil. Setter av til en "rainy day" ;-), vi er unge og inntektene våre er mye bonusbaserte.

Har med hånden på hjertet ikke merket noe særlig til den sjalusien du sikter til. Men synes nok jeg ser mye "bitter-potensial", mange her inne som kan komme til å angre prioriteringer de gjør i dag (de samme prioriteringene som de synes hever dem over andre småbarnsmødre her inne...)

Candy grrrl:
Hadde alle tenkt som deg, tror jeg ikke det hadde vært så himla mye sjalusi heller... Noe så klart, men det finnes de menneskene som har masse masse penger, som for alt i verden skal vise det frem hele tiden. Det skaper sjalusi... Jeg respekterer fullt ut de som har masse penger som også har beina godt planta på jorda, og lever som "normalt". Mens de som skryter, mister jeg respekt for...
Digger holdningene dine Candy:)

Dere fortjener helt sikkert den lønna dere har og da skal dere selvsagt disponere den akkurat slik dere selv vil. Hadde jeg tjent så bra, hadde jeg også unnet oss en del luksusting uten snev av dårlig samvittighet! Men det er alltid noen som blir sjalu og bare MÅ rakke ned på andre. Ikke noe å bry seg om syns jeg.

Ja, det er nok flere av dere som har god råd og kjøper merkeklær til barna!

Det må være deilig å kjøpe det man vil uten å tenke på økonomien!

Ja, vi har over gjennomsnittet god råd, vil jeg si.
Kan stort sett kjøpe det vi vil uten å måtte spare i lange tider først.
Vi har ikke alltid hatt det slik, så nå nyyyter vi det!
Men merker mye sjalusi fra venner...
Vi har planer om å kjøpe 2 vogner til babyen. Dette førte til stoooore protester fra en venninne. For det beste måtte jo være å kjøpe èn brukt vogn, ikke TO nye. For da hadde vi enda mer penger til overs...
Men vi kan kjøpe 2 vogner og fremdelses ha penger til overs...
Jeg har ikke dårlig samvittighet! Vi har jobbet hardt for den økonomien vi har nå!

Herlighet for en gjeng med høner. Som man spør får man svar. Er akkurat ett innlegg gående på småtroll 2-3 ang å ikke ha noe å ønske seg til barna sine. Der er alle helt motsatt. Hvis man har for mye skal man gi det bort. Er det sånn at de som er materialister er her, mens de idealistiske er inne på småtroll 2-3, eller svarer forlk det HI har lyst til å høre på disse inneggene?

Og til HI: Litt misunneli, men dere har sikkert fortjent det:-)

Jeg og min mann har også såpass god råd at vi aldri behøver å tenke over hva vi kjøper av hensyn til hva det koster. MEN - jeg er likevel temmelig bevisst hva jeg handler. F.eks syns jeg det med tanke på miljø er enormt viktig å tenke gjenbruk der det er mulig. Vi drar heller ikke på ferier til det store utland mer enn høyst en gang per år, eller sjeldnere, pga forurensningen som fly faktisk medfører.

I tillegg er dette med "merker" noe som for meg virker temmelig hjernedødt. "Noen" har klistret et merke på slik at klærne skal koste mye mer, og forbrukerne går rett på og kjøper dette - og i tillegg skryter av å kunne ha råd til å gjøre det! Hallo?? Jeg blir helt matt av at folk ikke tenker selv.

Jeg har ikke opplevd at noen har vært sjalu på at vi har såpass god råd, men det har kanskje noe å gjøre med måten vi lever på. Det vises på ingen måte at vi har god råd, ikke har vi digert hus, ikke millionbil, ikke går vi i bare merkeklær osv. Vi snakker heller aldri om pengene våre av den enkle grunn at det faktisk ikke interesserer oss noe særlig.

Vi lever et rolig liv i et lite hus som er helt perfekt for vår lille familie, bilen var ikke ny da vi kjøpte den, men vi gledet oss stort over å gjøre et slikt kupp det var å få den såpass billig :-)

Og jeg kunne aldri finne på å kjøpe merkeklær til mine barn, jeg håper jeg klarer å formidle helt andre verdier enn som så!

Så du mener de som kjøper merkeklær til barna sine, ikke klarer å formidle gode verdier, eller som du sier, andre verdier enn som så?
Kanskje noen liker bedre stilen til noen av de dyrere merkene bedre???
Og du bruker sikkert engangsbleier du som er så miljøbevisst?
Så stikk hodet i sanden, med din perfekte familie, og tenk på fordommene du har overfor andre som liker andre ting enn du.

Jeg tror folk blir "sure" fordi de har det vondt. Kanskje sliter de veldig òkonomisk, og har store bekymringer. Det er kjempevondt à ha det sànn.

Jeg vokste opp i et fattig hjem, ja jeg vil kalle det fattig. Enkelte dager hadde vi ikke middag, og andre dager hadde vi nesten ikke mat i det hele tatt... Det var jaevlig mange ganger husker jeg. Jeg var ikke mer enn 8-9 àr gammel da jeg gledet meg til mamma hadde fàtt lònninga si, for da visste jeg at det ble skikkelig mat pà bordet.

I dag har jeg det veldig bra òkonomisk. Jeg er fortiden uten jobb, men mannen min tjener veldig bra. Ingen bekymringer eller noe som helst. Vi kan ikke kjòpe alt vi har lyst pà, men vi spiser godt, betaler alle regninger og kan unne oss noe ekstra i ny og ned. Om det er klaer, et mòbel, en tur... Jeg er virkelig takknemlig for det nye livet mitt :-)

Vi har god råd, men kjøper det meste brukt. Det gjelder både barneutstyr og ting til huset og oss selv. Vi gjør det mest av ideologiske grunner som miljø og at det er mye utnyttelse av mennesker i andre deler av verden for å produsere materielle ting til våre barn.

Jeg prøver å ikke bry meg så mye om hva andre gjør, men merker at jeg av og til kan bli litt provosert av den fråtsekulturen vi begynner å se her i Norge. Hvis man har så fryktelig mye penger kan man kanskje gi dem bort istedet for å dynge ned ungene sine i materielle ting og gjøre dem til storkonsumenter uten atde er bedt om det?

Bra skrevet Dunder

Jeg vil bare si at det er forskjell på å være sjalu og misunnelig. Jeg kan lett bli misunnelig på mennesker med veldig god økonomi. Sitter selv med stort studielån og et ganske bra lån på en nøktern leilighet, og med relativt dårlig betalt jobb i staten. Jobbvalget har jeg gjort selv, og kunne doblet lønnen enkelt ved å begynne å jobbe i det private. Men jobben min er interessant og et springbrett til en videre karriere, og derfor "holder jeg ut" en stram økonomisk situasjon akkurat nå.

Men når jeg tenker at, nei, burde ikke kjøpe den kurven med jordbær til 50 kroner, så blir jeg selvfølgelig misunnelig på de som ikke trenger å forholde seg til slike bekymringer. Men det betyr ikke at jeg ikke unner andre de pengene de har.

Jeg er også inneforstått med at man ikke kan forlange den levestandarden man ofte opplever at ens voksne foreldre har, med en gang man er ferdig utdannet. Det tar for de fleste tid å opparbeide seg en god økonomi, og tror også at litt slit er bra for karakteren og personlig utvikling:)

Har forresten bodd en del av livet mitt på beste vestkant i Oslo, og husker jeg ofte gremmes over overforbruket jeg så. Et nøkternt forbruk er viktig både for egen økonomi, barnas oppdragelse og miljøet!

Jeg innrømmer glatt at jeg kan være litt misunnelig på de som slipper å pante flasker i slutten av mnd. for å ha råd til middag, men det betyr ikke at ikke jeg unner dem (og barna deres) å ha det godt :) De fleste som har mye penger har jobbet hardt for dem, og jeg synes de skal være stolte av seg selv for det! Det er altfor mye jantelov i dette landet.

For meg er god råd synonymt med å ha mindre bekymringer, og all energien/tankevirksomheten som blir brukt på å disponere penger riktig og tyne hver krone maksimalt kan brukes til hyggeligere ting.

For meg er det foreksempel luksus å kunne gå på Meny en lørdag og putte akkurat det jeg har lyst til i handlekurven, uten å regne summene i hodet hele veien til kassa. Jeg tror man blir veldig flink til å sette pris på det man har når man har lite.

Den dagen jeg får god råd vil jeg nok bruke mer på meg selv og mitt eget velvære, barnet får alt han trenger (og litt til...) nå uansett, det er egne goder som kuttes her i gården. :)

Det eneste som irriterer vettet av meg er disse kommentarene "vi har veldig god råd/tjener mye, men vi har jobba knallhardt for det"
Det har dere sikkert! Men man kan jobbe knallhardt uten å ha noen utdannelse eller godt betalt jobb! Den setningen irriterer meg!
Jeg har jobba knallhardt for å komme meg igjennom videregående, ble ikke ferdig før jeg var nesten 23 år. Har en dårlig/moderat betalt jobb i kommunen som hjelpepleier, og jeg har jobba hardt for å komme hit!
Får det til å høres ut som at folk som ikke tjener så bra, ikke har giddet å jobbe. Jeg har slitt/sliter masse psykisk og er kjempestolt av å ha nådd så langt! Så, sånnsett skulle jeg vel egentlig tjent fett, eller hur?

Vi har mere en god råd, av og til måtte vi finne på ting å bruke pengene på. Så skulle vi etablere oss, kjøpte hus og venter nå barn.
Har store avdrag på stort lån. Så nå har vi enda god råd, men det hoper seg ikke opp med penger lengre. Kvalmt kanskje for noen å høre, men dette er resultat av valg av utdannelse, og et yrke der vi begge har gjort en så god jobb at vi klatrer oppover i stilling og lønn.

Men! Det som er viktigst for meg å sørge for at mine barn får oppleve er den enkele ting som å blir glad for uansett hva de får, og gelden over å endelig få noe man lenge har gått å ønsket seg! Jeg tror dette gjør at man i senere tid blir mere taknemlig for det man har og ikke tar alt for gitt.
Barn i dag får ting alt for lett!

Dette blir sikkert ikke enkelt å gjennomføre, da besteforeldre osv kommer til å ville skjemme bort barnet.
Men jeg håper de kan respektere mitt ønske og sammarbeide om det.
Heller sette penger på en konto til "lappen" og slike ting, enn å overøse med leker de ikke har bruk for! Da kan de kanskje få muligheten til å gå på skole uten å måtte ende opp med stort studielån. Som igjen gir de muligheter for å lettere spare på BSU osv osv.

Veldig enig med Malingus!
Det er ikke alltid samsvar mellom innsats og belønning. Det finnes mange som jobber hardt, men har dårlig råd. Og vi vet vel alle at mange med god råd ikke nødvendigvis jobber hardt.

Det er veldig naivit å ha et slikt meritokratisk syn.

Hehe..å ja. En i familien min har bolig til 17 mill og mange millionbiler. Men han er bortimot det lateste og udugligste menneske jeg har møtt. Men han har albuer så det holder.

Nei, ikke alltid er det samsvar mellom innsats og belønning.

Vi har jobbet beinhardt for å komme dit vi er i dag. Jeg verken vil eller tror at noen skal rose oss for det, men de pengene vi tjener hver mnd har vi jobbet for og fortjent.
At andre også jobber hardt og ikke tjener godt er ikke noen grunn til at jeg ikke skal være stolt av at jeg har kommet dit jeg er i dag.
At andre jobber like hardt eller hardere for mindre penger enn meg, ja - det er faktisk ikke mitt problem.

Livet er ikke rettferdig. Og man får ikke alltid det man fortjener.

Vi har en økonomi som tillater oss å leve det livet vi ønsker. Vi har en leilighet vi trives i, om noen år har vi lyst til å kjøpe hus - og vi skal nok kunne kjøpe et hus vi har lyst på der vi vil ha det. Vi har råd til å kjøpe den maten vi vil ha, tenker ikke så mye på pris. Kjøper på tilbud hvis jeg kommer over noe vi pleier å kjøpe, men kjøper også den kurven med jordbær til 50 kroner hvis jeg har lyst på det. Vi betaler regningene våre. Vi har råd til å reise på ferie hvert år, og som regel dit vi vil. Vi har en bil, trenger ikke mer.
Men vi har ikke råd til å sløse. Vi sparer heller penger, istedenfor å kjøpe noe vi ikke trenger. Vi kjøper ikke merkeklær fordi det er merkeklær fordi vi har råd til det. Noen ting kjøper vi dyrt, andre ting ikke. Sportsutstyr osv kjøper vi ofte dyrt, fordi det er bedre kvalitet. Men gidder ikke kjøpe et par sokker til 300 kr, når jeg får 3 for 99 på Lindex.

Vi er begge vokst opp i familier hvor pengene ikke vokser på trær. Vi har aldri lidd noen nød, vi har hatt mat på bordet hver dag og hele klær. Vi har fått fine gaver til bursdag og jul - men har ikke fått alt vi peker på. Vi har alltid måtte ønske oss ting, og den gleden å få noe en har ønsket seg lenge er absolutt noe vi vil gi videre til våre barn.
Vi venter vår første nå, og den kommer nok ikke til å bli kledd i merkeklær og ha rommet bugnende med leker. Såklart er jeg veldig glad vi kan investere i trygghet. En sikker vogn, sikkert bilsete osv. Sko og uteklær som er vanntette, giftfrie og holdbare osv. Men å kjøpe en body til 600 kr som de kan bruke 1 mnd ser jeg ikke poenget med...

Barn skjønner ikke hva det er! Det er bare for å vise andre merkebevisste mødre hva vi har råd til å kjøpe...

Nei, da sparer vi heller pengene, til dårligere tider. Plutselig blir en syk, eller mister jobben... ingen vet hva fremtiden bringer. Evt. kan vi hjelpe barna når de blir så store så de skal ut å studere, kanskje de slipper ta opp studielån. Eller kjøpe en leilighet de kan bo i studietiden. Det får de hvertfall glede av!

Men alle gjør det de mener er best for sine barn. Og alle er sin egen lykkes smed - har man en god inntekt, har man som oftest fortjent det... (mener ikke at de som ikke tjener bra, har fortjent det, bare så det er sagt....).
Hvis du synes at barna dine skal få disse merkeklærne, skal du kjøpe det! Synes ikke du skal tenke på hva andre synes om det. Det er deres penger, og andre har faktisk ikke noe med hva dere bruker pengene på.

Vi har ganske grei økonomi vi også.
Synest det er rett som folk sier at dere skal bruke penger på det som er riktig for dere.. Om det er merke klær til barna deres, så hvorfor ikke?
Ingen som har rett i å legge seg opp i dette, det er deres valg.
Jeg er forsiktig med slike ting, kjøper ikke alt til barna, kjøper ikke merkeklær osv.
Det jeg synest er veldig dumt når det blir slik er det at barna blir så lett bortskjemte! Og dette er også noe man merker når barna er blitt store.
Jeg ville vært mere forsiktig, en bortskjemt unge/voksen er faktisk ikke så artig for andre å ha noe med.

Dette med å komme med dyyyre ting i barnehagen osv blir i alle fall helt feil! Da vil det neten virke som om dere prøver å gni rikskapen deres opp i "trynet" på dem som faktisk ikke har så god inntekt.
Mange av dem som så vidt klarer seg jobber faktisk knall hardt dem også. De har ikke lang utdanning osv kanskje, men jobber som helter alle døgnets tider fordi om. Derfor synes jeg det ville vært ekkelt å gni opp i annsiktet på andre at "vi har god inntekt-dere har dårlig". Om man vil det eller ikke er det somregel slik det blir.

Men kos dere med pengene å bruk dem på det som er riktig for dere;) Men husk! Bortskjemt barn er SLIIITSOMT!!!!

Dette var sannelig en lang tråd..
Om du føler folk blir sure på dere pga av at dere har god råd, så kan det kanskje være fordi du er innstilt på at folk skal bli sure/sjalu? Man ser skremmende ofte det man er innstilt på.

Personlig bryr jeg meg lite om andres økonomi.
Det jeg kan synes er trist er at jeg vet vi er i mindretall uansett, vi som ikke måler livskvalitet i kroner og ører. Som syns matrialisme er en tragisk tendens i samfunnet vårt, og at det er trist at så få tilsynelatende ressurssterke mennesker hovedsaklig tenker kortsiktig og mest på seg selv. Og mest av alt, at dette viderefører de til neste generasjon. Underlige prioriteringer, som selvsagt går i arv.
Selv syns jeg det beste for ungen min er å bli et menneske han kan føle seg stolt over å være. Og jeg har ingen tro på at penger kan kjøpe han det han trenger på veien.

Vi har også veldig god råd, og trenger ikke tenke så mye på hva vi kjøper. Men, når vi er i Oslo er vi innom en butikk som heter Simba i Bogstadvn. Vi har råd til å handle der, men er mest bare innom for å se og le. Mexx klærne er jo ikke så dyre, men alle de andre dyre merkeklærne synes jeg er helt latterlig. 2000 for en olabukse i str. 2 år???

Anonym 17:52 - heelt enig! Det er helt latterlig...
Leste en artikkel i Magasinet i Dagbladet for en stund tilbake om foreldre som kjøpte dyre merkeklær til barna sine. Husker en far som sa følgende: Nei, vi kjøper ikke jeans til ettåringen på HM. Hvorfor ikke? Nei, det gjør vi bare ikke. Er så dårlig passform! Er det dummeste jeg har hørt. Bleierumpa kommer de jo ikke utenom alikevel;) Hehe...
Og han mente det var helt greit å bruke 2500 på en vinterkåpe til samme ettåringen, jeg regner jo med at hun kan bruke den et par år...

Nei, vokser hun sa du? Neei??

Ikke kom å fortell meg at de gjør det for barnas skyld hvertfall!
Men mange bruker de barna som statussymbol...

Og jeg sier det ikke fordi jeg er misunnelig. Jeg kunne ha kjøpt hvertfall endel av disse klærne, men det kunne ikke falt meg inn.

Det som slår meg mest når jeg leser overskriften er presset som mange ungdomer møter i dag, at mange blir mobbet på skolen fordi de ikke har det hotest innen moten.
Om jeg skulle ha hatt mye panger tror jeg, men kan ikke si sikkert at ungene måtte gjøre seg fortjent til¨å få ting, at det ikke bare er å få og få. Vil ikke ha bortskjemte barn som tror de er verdens midtpunkt.
Vi har ikke allverdens råd, men guttungen har det han trenger og vi har hus to biler og har råd til å kose oss engang i blandt.

For mg kan folk kjøpe merkeklær.

Men sånn som exn til samboe da..kjøper merkeklr til deres unge hele tiden, så klager hun over hun er blakk å har ikke råd til å kjøpe ditt og datt..da blir jeg litt irritert ja.
Jeg selv har ikke råd til å kjøpe merkeklær i hytt og pine, så da blir jeg irritert når hun klager til min sambo hvor lite penger hun har og ditt og datt..Det blir litt feil synes jeg..bedre ungen har vanlige billigere klær og un bet regningene sine isteet..trur ikke ungen lir av å gå uten merkeklær akkurat..

Men ser ikke helt vitsen i å sosse opp ungensin til de grader hell.

Det jeg luere på, dere som stadig kjøper dyre moteklær til bana deres.
Tenker dere ikke på at det er dere som skaper mote-presset blandt ungdom? Ja, hos barn også. Særlig dere som skriver at dere selv er vokst opp i familier med dårlig råd, vet da hvor ekle disse barna som får alt de ønsker seg er? De som gav deg stygge blikk og snakka nedlatende til deg fordi foreldrene dine ikke hadde råd å kjøpe dyre klær til deg? Vil dere selv ha en slik unge? Dere er med på å opprettholde dette forferdelige motepresset! Trodde de fleste var enige i at dette presset ikke er bra? Hvorfor vil dere ikke bidra til å gjøre det bedre? Hvorfor ikke prøve å tenke litt mindre egoistisk?
Jeg er slett ikke misunnelig. Vi har penger så vi klarer oss. Selvfølgelig kunne en alltids ønske seg litt ekstra, men jeg er faktisk, med hånden på hjertet, glad for at jeg ikke har så fryktelig mye penger.
Jeg liker de enkle og billige/gratis opplevelser i livet! :)

Gratulerer med dagen mest patetiske innlegg.
Hva er det du kaller moteklær egentlig?? Det er vel like mye moteklær om de er billige og populære?? Hvilken butikk tror du går best i Oslo? Er det Gant eller er det H&M? Det er vel ikke rike foreldre som skaper motepress?? Om du vil bli kvitt motepress, så er det vel bedre å innføre skoleuniform da? Det er jo som regel ikke foreldre som kjøper klær til ungdom? Hva gjør DU for å gjøre det bedre? Tror nok mote er kommet for å bli i Norge, ikke at Norge kan måle seg med så mange andre land. Så få av deg skylappene, bli kvitt misunnelsen som gnager deg, og ikke tro du er et bedre menneske selv om du tror du ikke bidrar til motepress.

Oi... såpass ja! Noen som føler seg truffet?
Jeg sier ikke at DU skaper motepresset. Men du er med på å opprettholde det. Klart billige klær er mote det og. Men det er iallefall klær som de flest har råd til å kjøpe! Det skaper ikke dette klasse-skillet ihvertfall.
Du svarte faktisk ikke på ett eneste av spørsmålene mine!
Jeg tror ikke jeg er bedre enn andre, men jeg tror det er viktig å ikke lære ungene at man må ha dyre flotte klær for å ha det bra, være populær etc. Og nei, det er ofte ikke foreldrene som kjøper klærne til ungdommer, men de lærer dem viktige ting i oppveksten som påvirker hva de vil gjøre senere. At moten er kommet for å bli, er en utrolig dårlig unskyldning for å gi faen!

Så lenge familien går før jobben er det jo greit :)

Hi her... Det var mange innlegg ja...
Motepresset har kommet for å bli for leeenge siden! Hvis jeg kjøper merkeklær til mine barn, har ingen andre noe med det! Det er vårt valg! Folk med merkeklær er da sympatiske,normale mennesker de også! Dere dømmer en brøkdel av de som går med merkeklær,som er bortskjemte drittunger og ikke er takknemlig for noenting. Man blir ikke sånn av merkeklær... Vet om mange ufordragelige drittunger som ikke har merkeklær for å si det sånn. Må ikke dra alle under en kam... eller hva det nå heter. Hehe. Sier heller ikke at de som tjener mindre enn oss ikke har jobbet for det! det er å trekke en konklusjon ut av det blå! Men det jeg mente var at vi har jobbet hardt for de pengene vi har uansett kroner og øre! Det gjør vel de fleste! Vi har endel formue også,sparer penger til barna hver mnd,sender fast beløp til rødekors og kreftforeningen hver mnd. Selvom man har mye penger,betyr det heller ikke at man bruker alt på seg selv og ikke gir bort noe! Har da kjøpt billige ting også så klart. Må ikke kjøpe det dyreste,men etter MIn smak er det dyreste oftest finest og har bedre kvalitet,så da velger jeg å kjøpe det jeg synes er best for mine barn. Det må være et valg vi tar! Handler som regel på meny eller ultra. Ikke fordet det er dyrere,men pga utvalget. Elsker å gå i matbutikker! Handler så klart i andre matvare butikker også. Synes ikke man skal dømme barn med merkeklær og fine leker og si de blir bortskjemte drittunger av den grunn. Våre er utrolig takknemlige og får ikke alt de peker på bare så det er sagt. Som jeg skrev tidligere er noe av det viktigste vi skal lære de når de blir eldre er å måtte jobbe for pengene,spare egne penger,si takk er noe av det viktigste jeg lærer de.

Hahahah, GENIALT svar, Blond;);)

Blond skjønte visst ikke en dritt. Hahaha

Blir veldig nysgjerrig på hva HI har som er så spesielt jeg! Må jo ha masse fine ting og dyrt hus,bil osv... Hva har du?
Stort hus?
Fine biler?
Hytte ved sjøen?
Hytte på fjellet?
Båt?
Vaskehjelp
nanny?
Masse dyre smykker?
Masse dyre klær og sko?
Masse dyre vesker?
Har du dyr?
Dyre møbler?

Kos deg med lønnen din du! Dere har nok jobbet for å få lønnen deres, og ser ikke noe i veien med at viss man har penger, hvorfor ikke kjøpe det man vil?? Jobber selv i kommunen og handler klær på salg, men blir ikke sjalu av den grunn

HI her:) Ser ikke helt poenget med å svare på de spørsmålene....Hehe

Hvorfor ikke? Ikke for å være kvalm. Er bare nysgjerrig og fasinert av folk med masse penger.

Beklager,men er ikke interessert i å svare på det. :)

Kos deg med pengene du! Vi lever på 20 000 tilsammen utbetalt i måneden, og har likevel et godt liv med klær fra H&M og vi spiser oss mette hver eneste dag. Savner ikke noen ting. Hadde vi tjent mer, hadde nok mer gått til sparing. Jeg kan bare si at det er godt det er forskjell på folk, for ellers hadde det vært en kjedelig verden. Og hadde jeg anstrengt meg nok til å få en utdannelse, hadde jeg nok tjent mer også.

Vi tjener så vi klarer oss og har igrunnen råd til det vi trenger i hverdagen. Det jeg synes er viktig er likevel det verdisynet vi formidler til barna våre. Det skal ikke være sånn at det blir bortskjemte drittunger (eller ungdommer) som tror at lommeboka står åpen til enhver tid og det er bare å komme å forlange. De skal lære seg at man skal jobbe for det man har.
Skrekkeksemplet synes jeg (selv om det er ekstremt) er Paris Hilton som aldri har gjort det skapte grann og likevel suser gjennom livet med kredittkorta sine.

At folk tjener godt og bruker penga sine på det de måtte ønske er helt greit for meg, men da må de ha jobba for det.

Vi tjener langt i fra det dere tjener, men har likevel god råd. Jeg handler stort sett det jeg vil, har vaskehjelp hjemme, reiser på tur, spiser på restaurant osv. Og ja, jeg er opptatt av ordentlige ting - men det kunne aldri falt meg inn å kjøpe merkeklær til barna likevel. Vanlige ting av god kvalitet er da mer enn bra nok.

Og nei, jeg er ikke det minste sjalu. Jeg kjenner mange bosatt i pengesterke områder her i Oslo og litt utenfor, og jeg liker ikke tendensene til overforbruk og sløseri som jeg ser der, enkelt og greit. Så flott at dere har penger, dere har sannsynligvis vært både smarte og heldige på vei dit dere er i dag, good for you! :) Men å bruke dem bare fordi man har dem, nei, det trenger jeg ikke å synes noe om.

Vi kunne kledd oss i dyre merkeklær om vi hadde villet det, men vi prioriterer opplevelser, enten det er jordbærkurven til 50 kroner eller ferie til en annen verdensdel. Jeg er verken veldig idealistisk eller fornuftlig, men det verste jeg vet er snobbete og ufordraglige bortskjemte unger (og tilsvarende foreldre, som uten å være bevisste gir sine barn sånne holdninger). Jeg vil ikke at mine barn skal bli sånn - håper ikke dine blir det heller, HI!

Flott at dere har det bra økonomisk:) Men for alldel, ikke la det gå til hodet på dere, ha fortsatt beina planta på jorda alikevel...

Og hvis det skulle være sånn at dere en gang ikke vet hva dere skal bruke penger på, kan dere godt gi litt til meg assa:) hehe:)

Jeg må bare få tilføye noe. Ei bekjent av meg UTEN god råd bruker usannsynlig mye penger på klær til sin 2-åring -altså såkalte merkeklær.
Grunn: Hun ville ikke at barnet sitt skulle bli mobbet i barnehagen!??! Ja, hun sa faktisk det! Jeg fikk hakeslepp.
Utenfor temaet forøvrig, men bare litt for å illustrere at folk tenker absolutt ikke likt uansett økonomisk situasjon. Selvfølgelig burde de med penger nyte det!! Drit i jantelov og misunnelse. Det er jo uansett VERDIENE som er viktig -og det er vel ikke noen grunn til at lønnslippen skal avgjøre sunne, gode verdier? Syntes vi skal unne alle godt, jeg. Noen kan nok være lykkelig med penger, andre forbanner de. Noen er lykkelig med 6 barn, for noen holder det nok med 2.
Vi er alle forskjellige, men streber jo etter de samme tingene :-). Være glad å fornøyde, og å leve et liv vi kan se tilbake på med stolthet og glede!

Takk :) som jeg skulle sagt det selv! HI :)