de skjønner ganske mye... Men hva en sier har jo litt med livssyn å gjøre da.
Men en bør forberede barnet på det som skal skje og hva det kommer til å se, med enkle ord. At det er en kiste der, blomster og lys. Opp i kista ligger kroppen til den som er død. At noen kommer til å fortelle om den som er død, slik at vi skal huske på de fine tingene med ham/henne. Etterpå skal kista og kroppen skal graves ned i jorda.Dessuten bør barnet forberedes på at noen kanskje kommer til å gråte, fordi de er leie seg. (spes viktig hvis dere tror at dere kommer til å gråte selv). Dersom det er mulig å ta barnet inn i sermonirommet før begravelsen begynner slikat det kan gå rundt å kikke litt og spørre om det han/hun lurer på kan det være fint. Dersom det er en nær person som er død kan det være fint for barnet å gjøre noe konkrat, som f.eks å legge en rose eller en tegning på kista før den senkes - forklar barnet at det er en måte å si "hade" på.
Om en tror på en himmel kan en jo f.eks. si at det er kroppen som er i kista, men at tankene og kjærligheten er i himmelen hos Gud/Jesus. Det å skille mellom kroppen og det som gjør at "jeg er meg" (tanker og følelser) og åpne for at dette fortsetter å eksistere et annet sted (i himmlen, stjernene, i annet liv hvis en tror på det) kan være lurt - vi kan jo uansett ikke vite sikkert hvor dette blir av? Jeg har hørt om barn som har fått skikkelige problemer med at en kun forteller at kroppen er i kista og skal ned i jorda. Ungene kan da lett fokusere på hva som skjer (mark, mus, rotning ol.) og bli veldig redde for å dø. "vil ikke ligge ned i jorda, det er ekkelt og skummelt".
Ellers er det veldig viktig å ikke bruke ord som "sovet inn", "reist opp til Jesus" ol. om det å dø. Barn kan bli redde for å sove, reise bort ol....
Viktig å være ærlig.Det er sant at vedkommende aldri kommer tilbake, så si at det er slik. Ikke kanskje, og om en stund eller at dere møtes igjen når alle har vært riktig snille og kommet til Gud og sånn. (Selv om man kanskje er kristen, så si at det er slutt på dette livet for ham/henne. Her på jorda møtes man aldri mer.) Hvis det er en person som har vært viktig for ham så syns jeg det er vesentlig for ikke å gi falske forhåpninger eller bygge opp et savn.
Anonym
Sv: 4åring med i begravelse... trenger råd
01:12 4.05.2008
Det gikk greit å ha med våres i kirken vi hadde også bisettetelse med åpen kiste ho var med ditt også gikk så bra.
Fortalte akkurat det samme som da katten hennes døde.
Blir syke,gamle og kroppen dør da kommer vi til himmelen og kan være friske og raske der oppe og titte ned på oss her på jorden.
Kan sitte på stjernene å se ned osv..
Vi kan prate med de å de hører oss,men de kan ikke svare.
Og vi kan treffe de igjen i drømmene våre.osv..
Vi så på brødrene løvehjerte før begravelsen og den viser døden og himmelen på en fin måte.
Anonym
Sv: 4åring med i begravelse... trenger råd
09:58 5.05.2008
Takker for masse fine råd jeg har fått.. Brukte masse av dette og begrafelsen gikk kjempe fint med 4 åringen..