Ja, så var det negativ test igjen. Har ikke hatt det store håpet, men et lite har man jo, og symptomer har man jo kjent. Har ikke fått mensen ennå, selv om den skulle vært her regnet etter de jeg trodde var eggløsning. Er på dag 33 i dag, og trodde jeg skulle komme meg ned på 28-dagers sykluser igjen. Men nå ser det ut til at jeg lander på noen-og-tredve dager igjen, sånn som det har vært de siste månedene. Jeg vrikket og vred på testen for å se om jeg kunne få det til å bli et kryss der, men det ligna ikke så mye.
Nå sitter jeg her med et glass vin, Og prøver å kose meg, selv om jeg gråter. Er så veldig redd for at det har blitt for seint - sånn tenker vi vel alle sammen innimellom.Skal ikke jenta mi få bli storesøster? Skal hun være enebarn? Skal jeg aldri oppleve å være gravid igjen? Faen at vi har venta så lenge med å prøve på nr. 2.....Kroppen er helt annerledes enn før jeg var gravid forrige gang, da gikk den som en klokke og jeg kjente alle stadier - å finne eggløsning var aldri noe problem.
Må vel ta en tur til legen nå snart. Og kanskje akupunktør. Men jeg gruer meg, er redd de skal finne noe galt.
Men hadde heldigvis en fin prat med sambo i kveld. For denne måneden har ikke innsatsen vært all verden heller, vi har jobba mye begge to, kommet hjem seint, slitne. Jeg synes det er UTROLIG slitsomt å ruske i en mann på vei inn i søvnen og si hallo..vi må visst ..Kjenner meg som ei kjerring, så lite sexy som det går an å bli. Men han skjønte det, og lovet bedre tider neste måned. Så vi får håpe på det.
Gode råd, noen?
En som begynner å tvile på om hun blir
|
