BarnetMitt.com

Jeg har blitt litt skremt av alle sakene om overgrep mot barn, kidnapping o.l. i det siste, og prøvde å ta en liten prat med gutten min på 4,5 år om saken.
Men det var ikke enkelt. Visste ikke helt hva jeg kunne si uten å skremme, og han forsto tydeligvis ikke poenget og mistet interessen straks.

Det jeg sa var følgende: "Det finnes dessverre noen få voksne som ikke er snille mot barn. De liker å prøve å lure barn og være ekle mot dem. Ja, det er dumt gjort.
Derfor bør du ikke snakke med folk du ikke kjenner, uten at du har mamma, pappa eller noen andre voksne du kjenner godt i nærheten.
Og hvis noen du ikke kjenner prøver å få deg til å bli med dem, f.eks. sier at de har godteri i bilen som du skal få, eller at de vil at du skal hjelpe dem med noe, så må du ALDRI bli med uten at du har spurt mamma, pappa eller en annen voksen du kjenner godt først. Og hvis noen prøver å skremme deg eller gjøre noe du ikke liker, så skal du rope på hjelp og løpe bort med en gang!"

Dessverre festet lillemann seg ved det utrolig triste faktum at et så fantastisk tilbud som godteri kanskje ikke kunne godtas, og endte med å sitte å finne på alle mulige forklaringer som kunne gjøre at en fremmed mann ville gi bort godteriet sitt, uten at det var noe skummelt bak... Og hva skulle jeg si på det? Endte med den litt ulne forklaringen at vanlige, snille voksne ville ha godteriet sitt selv (eller til sine egne barn), og at de som ga bort godteri var litt rare -på en skummel måte.

Noen andre som har tenkt på dette? Sa jeg for mye/for lite? Bør jeg gjenta det senere?