BarnetMitt.com

Jeg begynte med å gå småturer på butikken for ca ett år siden. Da var han 6år og skulle begynne på skolen til høsten. Nå skal det sies at butikken er like over gata så det tok 10 min fra jeg gikk ut døra til jeg var hjemme igjen. Både jeg og min sønn har blitt mer og mer trygg på dette, og dermed kan jeg ta de litt større handleturene nå.

Det finns selvfølgelig ikke noe fasit svar, man må vell bare prøve seg frem, men 6-7års alderen mener jeg er en fin tid å begynne i det små.

Spørs kanskje litt hvor langt unna du skal gjøre ærend og hvor lenge du blir borte? Min sønn 6 år 1.klasse) er alene når minstemann er hos naboen og leker, jeg sjekker innom hjemme innemellom og han vet hvor jeg er (2 min. unna). Men jeg ville ikke dratt på butikken som er 1 km unna uten ham, til det er han for liten og kan bli redd. Vil vente et år kanskje med det. Det er jo forskjell på unger også ;-)

Takk for gode råd:)
Butikken er ikke lenger borte en at den kan sees fra stuevinduet ...tar vel 3-5 min å gå bort.

Tusen tusen takk. En blir liksom litt usikker å vet ikke alltid om en handler riktig.


mamma til ei som blir 6 i mai:)

Hei! Jenta vår ville veldig gjerne få prøve å være alene litt fra hun var 5 år. Hun syntes det var veldig spennende, og var mektig stolt når hun hadde "passet på huset". Jeg gjorde som flere av dere sier - vi har en butikk i nærheten, og med bil kunne jeg handle på 10 min. Eller jeg kjørte mannen min til stasjonen, 5 - 10 min.

Alt gikk selvfølgelig helt fint, og det var bra for selvtillitten hennes, men ikke for mine nerver, he he. Jeg satt som på en kaktus i bilen, og tenkte, hva om jeg kolliderer og ikke kommer med hjem, etc, etc.

For min egen del, så skrev jeg opp telefonnummere til mamma, pappa og besteforeldre på ei tavle på kjøkkenet og lærte henne å bruke telefonen - just in case. "Hvis du blir redd eller synes jeg blir lenge borte, så ringer du, først meg."

I dag er hun 8 år, har en bror på snart fem og har fått passe på broren sin alene, på samme måte som hun fikk være alene da hun var 5, 6 år. Hun er trygg, bruker telefonen fornuftig og hun synes det er greit å være alene 1 til 2 timer så lenge jeg er tilgjengelig på telefon og ikke alt for langt unna.

Så min erfaring er at alle har vokst litt på det, litt etter litt utvidet vi "rammene" og tilliten. Det går litt senere med broren, fordi søsteren er somregel hjemme samtidig med ham, men passer på å gi ham sjansen når vi kan.

Barn trenger ansvar, de vokser på det, og hønemor trenger kanskje å slakke litt på tøylene : )