For dere med barn i alderen tre til fem år. Her kan dere utveksle tanker og erfaringer.
Jeg blir ofte så irritert på 4-åringen min...
23:24 12.04.2008
Etter at vi fikk nr. to for snart 1,5 år siden, så har jeg vært mer utålmodig med eldste... og jeg skjønner ikke hvorfor :-( Jeg vil jo ikke gå rundt å være irritert på han... jeg er jo så utrolig glad i han.
Men, jeg syns han er inne i en krevende alder. Bråker mye, spør og graver etter alt, maser veldig, sutrer for bagateller, kan være frekk i kjeften og erter på seg lillesøster mye.
Jeg vet det er normalt, og at noe kan være sjalusi, men mye av det irriterer meg likevel! Jeg blir fortere sint enn jeg bør, og kjenner ofte jeg blir irritert. Men, jeg prøver å ikke vise det alltid. Han kan jo ikke noe for at han er nysgjerrig på alt...
Er jeg den eneste som har det sånn? Og er det noen som har noen tips til meg for å takle dette litt bedre? Hvordan takler dere slike ting?
Anonym
Sv: Jeg blir ofte så irritert på 4-åringen min...
23:43 12.04.2008
Nei, tror nok du er i godt selskap. Iallfall kan jeg melde meg på listen :-)
Min eldste datter holdt på slite meg ut da hun ble storesøster i en alder av tre år. Det var sinne, sutring, tårer, sorg og hysteri av en annen verden. Det meste bunnet i ren sjalusi. Jeg ble fort sliten og irritert på henne. Samtidig som jeg selvfølgelig var inderlig glad i henne. Jo sterkere følelser hun viste, jo mer stresset ble jeg. Jeg føte at jeg måtte dele meg i to og at jeg hele tiden måtte bevise for henne at jeg fremdeles var like glad i henne som da hun var alenebarn. Hver eneste ny fase lillesøster gikk igjennom ble en stor utfordring for storesøster og dermed også for meg.
Da lillesøster nærmet seg to år skjedde det noe. En slags mystisk forvandling med begge to. Som om de oppdaget gleden av å ha hverandre. I dag, i en alder av snart 3 og 6 år er de bestevenner og leker mye og lenge sammen. De krangler selvfølgelig også, men nå føler jeg at vi er på et mer normalt stadiet :-)
Mitt beste råd: Ta tiden til hjelp. Det kommer nok lysere tider også for dere :-) Husk på å vise begge likt med oppmerksomhet, støtte og oppmuntring :-)
Anonym
Sv: Jeg blir ofte så irritert på 4-åringen min...
23:14 16.04.2008
Det var fint å lese begge disse innleggene. Det første fordi det er som om jeg skulle ha skrevet det selv, og svaret fordi det gir et løfte om bedring :-)
Skjønner deg godt.. Det er en masete alder og de hører jo absolutt ikke.
Jeg pleier ikke å koke over, men i dag ble strikken tøyet litt for langt og jeg hevet stemmen litt.
Men.. det viktigste er at mkan snakker om det etterpå og sier unnskylt om man har overreagert.
Forklar at du ble litt ekstra sint fordi du kanskje var litt sliten eller hva det var som gjorde det.
Mannen min er ti hakk verre enn meg, han blir superstresset av ingenting og når det blir for mye sutring må han bare "ta seg et øyeblikk" dvs. gå ut av rommet og telle til 14 noen ganger.
Prøv å være litt føre var i situasjonene du vet du kommer til å koke over og bruk heller litt krefter på å forebygge, så slipper du irritasjonen, for den gnager veldig.
Jeg vil råde deg til å ta tid fra din minste, og få mer tid med din eldste. Snakke, leke, lytte. Det er hovedregelen her. Joda en 4 åring kan være vanskelig som bare fy, men husk at han er bare 4 år. Han ønsker oppmerksomhet. Noe du bør gi ham i lek og snakk. Det er ikke mye som skal til. 10 minutter med lek, bare deg og han, hver dag. Er ikke mye av en dag det? Prøv det. Og ros ham hele tiden for gode ting han gjør. Negative ting kan du svare med; Dette kunne du gjøre bedre, det vet jeg. " Eller noe i den formulering. La han få vite at han fortsatt er elsket, verdsatt og at han får, ikke minst: LEKE med mamma!!! :D
