BarnetMitt.com

Du kan begynne på skolen. Spør om hun er likedan der, eller om hun viser god oppførsel. Skolen kan evt hjelpe deg med henvisning videre til PPT.

Dersom dette ikke er aktuelt, kan du ringe helsestasjonen. Be om å få komme og prate med dem, gjerne uten barnet hvis du tror det er lettere. Dette forutsetter at du har en grei helsesøster som du har tillit til da :-). Et annet alternativ er fastlegen. De kan evt henvise til BUP.

Så går det an å ta kontakt med barnevernet. De arrangerer foreldrekurs av ulike slag.

Det var noen forslag fra meg. Lykke til!

har hatt det samme,kansje værre:( Har en gutt på 8 med adhd.Viktig ting som vil virke er,vær bestemt ikke sint.Ikke la henne se du er sint,men mer bestemt.Barna kan mange ganger være vanskelige pga da får dem oppmerksomhet.Negativ oppmerksomhet.Rart med det.Får dem ikke det di vil ha,så prøver dem å være vanskelige pga da hvet dem du vil rette oppmerksomheten mot dem.Samme med leggetid.Viss dem heeeele tiden vil ha noe,så er det pga dem vil ikke sove og vil ha deg der.Rett og slett selskap og underholdning:) dem unger er lure,uspekulerte,hehe.Natt er natt,basta sov og viktig og si gla ideg.Man må hele tiden stå på,sette foten ned og være bestemt.Er en jobb vær dag.Tjener på det,dagene blir lettere og masse mere kos for alle.:) Viktig,si det en gang-vil hun ikke eller nekter så skal du ikke true,(tomme trusler,kjenner dem til å vil ikke bry seg om det) men si hvis ikke så tar jeg bort maten.Hører hun ikke da,så tar du det bort.Dem skal se at du virkelig mener hva DU sier.Du er voksen og DU bestemmer.Si det klart.Så neste gang spiser hun garantert..må prøve noen ganger kansje!! Hva ett eksempel.Også med andre ting,vis hun ikke gjer det å det,så får hun ikke spille eller du tar bort noe hun liker i ett par timer.Du må ha noen metoder som du hvet hun ikke kan styre.Fortsetter du kampen,så vil dere alle få det bedre.Det er garantert.Hvet selv med en adhd gutt jeg kan ha trøtte dager å gjer mye feil.Skriker jeg til han,så blir han enda værre.Høres man streng ut,så får man sure unger:) Samme med min mann og jeg.Ser han dritsur ut,så blir jeg det.en viktig ting til:unngå filleting.Barna vil krangle,dem kjeder seg og vi går 5 på å krangle og diskutere.Men egentlig ler dem,pga dem har overtaket da å får tiden til å gå,hehe.Jeg prøver å unngå det.Ser nå gutten min har skjønt det,for når han begynner å jeg ser på han så bare smiler han og sier:hvet det.I butikker går jeg ifra han eller rett ut istedenfår å diskutere å krangle i butikken.Han kommer etter meg:) Når jeg ikke kan gå ut med en gang,så unngår jeg han.Alt har hjulpet.Han prøver å terge meg,men har funnet ut nå at mamma har skjønt det:):) huff dette ble langt...

hei anonym:)
Likte svaret ditt, og måten det kan gjøres på... dette skal jeg jammen prøve selv:))))

:) takker.Hvet det funker:):) Er bare og stå på.Og være foreldre er en jobb,og selvfølgelig masse kos og glede:) Men hver dag er ikke like.Blir man nikkedukker og for snille,så får vi vanskelige barn.Barn liker det TRO det ELLER ikke og ha struktur,foreldre som er bestemte.Barna føler seg trygge da.En ting er at jeg hvet ikke hvorfor jeg er anonym.Har ikke noe og skjule.Lykke til:) NB!! ikke tro dere er for strenge.Barna må vite man kan ikke få alt,og alt kommer når man ber om det.Sånn er livet:)

Hei ;-)
Kjenner meg veldig igjen! Sønnen min på 6 år har også fått en tendens til å svare oss stygt. Begynte å undersøke litt på skolen og det viste seg at det var det samme der; han bannet og var ganske frekk. Det kom som en overraskelse på oss, for han er også veldig "snill og grei". Når jeg snakket med andre forstod jeg at det er en "trend" på skolen og de store ungene påvirker de små. Vi har gjort avtaler med lærerne slik at vi får bekjed i tilfelle det skjer, og han vet at vi har denne avtalen. Han vil jo helst ikke ha med melding hjem, så det har hjulpet litt ;-)

Ellers prøver vi å løse det hjemme ved å gi helt klare konsekvenser av å snakke stygt, og han er inneforstått med at det er konsekvenser (selv om han ikke alltid er like fornøyd!!!!!!!!!) Et effektivt virkemiddel hos oss er legokassa, og han vet at dersom han banner og ikke hører på advarsel om å ikke fortsette, tas legokassa bort (f.eks til neste dag). Dersom han kjefter, banner, slår eller truer når legokassa tas bort sier jeg "hvis du fortsetter nå kommer ikke legokassa tilbake før om 2 dager". Det høres utrolig strengt ut nå når jeg beskriver det ser jeg ;-) Men for vår del har det bare vært nødvendig å gjøre denne "prosedyren" et par ganger, så har kampen vært over. Jeg tror det er viktig å være rolig og "snill" hele tiden mens det gis konsekvens (ikke rasende og "skummel"), og være et godt eksempel for ungen.

Ikke godt å føle at man eksploderer til slutt hver gang! Han vært gjennom det mer enn en kveld ;-( Men min erfaring er at når jeg jobber med å holde hodet kaldt og hjertet varmt så søker ungene til meg igjen raskt etter en slik episode, men hvis jeg er sliten og lett blir sint fortsetter den sure stemninga deres også leeeeeeeenge. Også er det jo ikke alltid like lett å være uthvilt og på topp HVER gang junior finner ut at det er på tide med en kamp ;-) Men vi prøver, ikke sant jenter ;-)