BarnetMitt.com

Jeg har en stesønn på 11 år. Han bor langt unna, så han er hos oss helst i feriene, så jeg ønsker ikke å drive med barneoppdragelse, men jeg blir frustrert av å ikke si noe også. Han er en god gutt og dette er ikke hans feil.

F.eks. er han kjempedårlig til å spise og genseren hans må vaskes etter hvert måltid for han bruker den som serviett. Han slenger alltid klær fra seg på gulvet og glemmer dem der.

Det verste er at han utvikler en litt snyltete væremåte. Dersom jeg vil glede ham med å gå på isbar eller butikken, så ber han alltid om størst mulig is, mest mulig snop osv. Jeg må alltid si nei, nå er det nok. Han har aldri noen venner hjemme hos seg når han er hos moren. Han sier at han heller vil være hos andre og at han selv alltid har det rotete på rommet sitt og ikke gidder å rydde.

Noen som forstår og kanskje har et råd?