BarnetMitt.com

Det er ikke enkelt, og ingenting er jo verre enn å nekte et barn mat... Dere klarer kanskje å kontrollere det når dere begge er obs! på det. Bli enig med mannen din om hvor mye hun får å spise, og suppler med frukt/grønnsaker om hun ikke føler seg mett.
Barn trenger f.eks ikke å vennes til smør på brødet under leverpostei o.l Det er mange småting man kan knipe inn på her og der.

Samtidig kan det kanskje være lurt å være åpen om det i familie-og vennekretsen, at dere kanskje helst vil styre selv hva ho får lov å spise. Mange, spesielt bestemødre fryder seg jo stort jo mer de klarer å stappe i en liten kropp...

Lykke til :-)

Hei!
Jeg har har en gutt på 3,5 som var slik som din datter er. Det har imidlertid roet seg noe ned nå...Mine tips er som følger:

-ikke snakk om slanking, men velg sunn mat til barnet. F.eks. dersom barnet har fått en skive brød med pålegg og melk til frokost og ber om mer mat, skal du si: selvfølgelig skal du få mer hvis du er sulten, men da får hun tilbud om grønnsaker. Er hun sulten spiser hun dette. Det er viktig å tenke at BARNET bestemmer hvor mye det skal spise, men FORELDRENE bestemmer HVA barnet skal få spise.

-Ikke tilby henne mer enn 0,5 liter melk (skummet/ekstra-lett melk) per dag, unngå ellers ALL juice, saft og brus. Er hun tørst kan hun drikke vann.

-Dere som voksne må være OBS på deres egne spisevaner. Spiser dere fort? Er kos alltid ensbetydende med mat? Prøv å venn hele familien til å finne alternative måter å kose seg på. Sitte fanget og lese bok med datteren din? Gå i svømmehallen??...teater??

-Tør å snakke om problemet med andre i familien og barnehage, men informer dem om at INGEN skal snakke om slanking slik at ditt barn hører det. Hun må trygges på at hun er fin som hun er.

-Prøv å unngå å sette gryter med middagsmat på bordet. Det er bedre om du legger opp på hennes (og deres) tallerken. Prøv å unngå å kommentere at hun spiser fort, men bruk heller lengre tid på å passe på at du selv spiser sakte. Dersom hun raskt ber om mer, sier du at ja, du skal få, men mamma må bare spise opp sin mat først...da vil hun forhåpentligvis selv lære seg å spise langsommere.

-Vær tolmodig og IKKE se på deg selv eller barnet ditt som mislykket. Dette klarer dere:). Hus at det viktigste du kan gi datteren din er å være en god rollemodell selv og ikke vær redd for å ta tak i dette FØR det blir et problem. Du viser omsorg ved å passe på henne!!

Lykke til!

Tusen takk for mange gode råd, anonym!

Nesten så det kom en tåre i øyekroken når jeg leste det du skriver. Var det dette som snudde trenden hos dere? Er mitt høyeste ønske dette, at vi snart kan få en normal situasjon rundt mat og måltider. Vi sliter SKIKKELIG!!!

Hvis du ellers har råd som har funket for dere, er jeg veldig takknemlig. Hvor fort merket du endring? Hva var utslagsgivende? Mange spørsmål, men jeg gjør hva som helst for å endre dette.

Har vært i kontakt med barnehagen, som også ser på dette som et problem, da hun er likedan der. De skal ta saken opp i team med BUP, helsestasjon etc. Håper virkelig at det kan føre med seg noe godt...

Hei igjen...

Det har tatt lang tid med vår gutt. Han har altså vist enorm appetitt og likt det meste fra han var baby. Nå er han blitt 3,5 år og det har roet seg veldig. Jeg har vært obs på "problemet" fra han var ca 1,5 år ca, og han har gått i barnehage hele tiden. Tok vel spisingen hans opp med de som jobbet i barnehagen da han var ca 2 år, men som sagt det er først nå ting har begynnt å roe seg. Gutten min er glad i rolige finmotoriske leker og vi har brukt mye tid på å ta ham med ut for å gå, sykle og bruke kroppen. Jeg ser andre barn på hans alder som har "maur i rompa" og ikke kan sitte stille, men vil ut og leke HELE tiden...min gutt vil helst lese, tegne etc. Men som sagt bruker vi mye tid på å være ute likevel....og nå endelig ser det ut som om han har begynnt å like grovmotorisk lek bedre.

Det er veldig vanskelig å si hva som var det utslagsgivende, men vi har fokusert på (og fokuserer fremdeles på) de tingene jeg skrev over her ang maten men også det med å være ute i aktivitet.

...Stå på! Det finnes ingen mirakelmetode, men prøv å gjør så mye som du kan. Det siste du må gjøre er å gi opp og trøste deg og barnet ditt med mat (ofte blir det nemlig sånn desverre-helt ubevisst).



Hilsen Anonym over her (20:16 26.03.2008)

HVA spiser hun da?

Hun spiser stort sett helt vanlig mat, vil for det meste ha knekkebrød og yoghurt til brødmåltider. Får litt juice og melk, men kan også drikke vann. Problemet er jo at hun aldri blir mett, slik at vi må stoppe henne til hvert måltid.

f.eks kan hun kaste i seg 3 knekkebrød og likevel vil ha mer.. Til middag kan hun spise to store tallerkener, og det i en rasende fart, og spørre etter mer nesten før hun har spist opp. Det er helt vanvittig egentlig...

Når hun får kaker eller andre søte ting, er hun om mulig enda mer ustoppelig. det ender som regel med hyl og gråt fordi vi rett og slett ikke kan gi henne mer.

Dette kan bare ikke være normalt...Nå prøver jeg å unngå sosiale sammenkomster fordi det er så ukoselig med alt fokus på mat - det sliter meg helt ut:-(

Har heldigvis god dialog med barnehagen og helsestasjon, siden de også er bekymret og vil gå inn å hjelpe oss.

Jenta mi snart 7 er/har også vært en slik storspiser.
Det går i bølger, men nå er det sjeldnere og sjeldnere at hun storspiser.
Hun kunne glatt spise 4 brødskiver til frokost og flere porsjoner middagsmat. Jeg måtte bare si at nå er det nok mat for en liten jente.

Ellers har vi ingenting stående fremme. Ikke et fruktfat engang!
Lørdagsgodt porsjoneres ut i skåler til barna. Hvis ikke får hun dobbelt så mye som broren. Likedan gjør vi det på bursdager også. Etter varmmat og kaker, blir godteriet delt ut i poser til hvert barn.

Så hun mat så maste hun, men nå holder det å si at vi spiser til måltidene. Hver gang hun spør, så tilbyr jeg henne vann. Det er oftest ikke interessant. Hun er nok bare ute etter kosen.

Hvis hun absolutt vil ha flere porsjoner middag, så lag de små.
Avtal med de voksne i barnehagen hvor mye hun får spise til måltidene der. Ikke kutt ut all kosen, men prøv å kjøp inn eller sette fram slik at det faktisk blir tomt når alle har fått en normal porsjon. Gjør avtaler med henne når dere skal bort, og gjennomfør de. Snakk gjerne med de dere skal til om å redusere tilbudet, hvis det er mulig.

Jenta mi var god og rund, i tillegg til storvokst, rundt 3års-alderen. Nå når hun er straks 7, er hun blant de høyeste og helt normal i kroppsfasong. Det hender seg faktisk at hun sparer på lørdagsgodtet sitt!

Så godt å høre om noen som har erfaring med det samme! Jeg føler bare at folk ser rart på meg når jeg nevner problemet, siden det ofte er det motsatte som gjelder.

Men for oss er dette nå så vanskelig at jeg nesten gråter i skjul etter hvert måltid. Jeg skjønner ikke at en treåring kan være så inderlig besatt av mat - for hun legger godt på seg og går aldri sulten!

Jeg kommer til å bli et annet menneske den dagen dette bedrer seg - for nå overskygger det alt, og jeg gruer meg til alle sammenhenger der mat inngår:-(

Vi har også en lite slektning som er "junkie" på mat. (Min stesønn) Nå er han 8 og under oppfølging av lege - mange år for seint egenlig, for han sprengte jo alle vekstkurver på helsestasjonen så snart spedbarnstiden var tilbakelagt.

Jeg har veldig tro på de hovedreglene som en annen innlegger her beskriver, fordi de fokuserer på at mat er noe som bøter på sultfølelse, ikke på alt mulig annet. Og fordi de tipsene viser at andre ting er viktigere. Å slappe av, nyte det som er der og bli ferdig med det, det er utrolig viktig.

Vår lillemann er nærmere 50 kg nå og selvsagt stikker han seg ut i alle sammenhenger både utseendemessig og appettittmessig, så det er trist å være ledsager i bursdager og sånt...:-(

Men det aller tristeste er ikke at han veier mye eller hvordan han ser ut. Det tristeste, syns jeg er at han har et skrudd forhold til dette, rett og slett en spiseforstyrrelse som har vært der lenge. Uansett hvor mye mat eller gotteri han blir tildelt, vil han alltid føle seg litt snytt. Det fins ikke noen følelse av "Ah, det var nok, så deilig. Nå er jeg fornøyd". Han kunne alltid ha hatt det litt bedre, hvis det bare hadde vært mer på fatet. Og den følelsen kan jo ingen noen gang bøte på...

Veldig bra at dere tar tak i dette tidlig. Ved 6-7-årsalderen er vanene så befestet at hver lille lure regel de voksne kommer på for å snike vekk noen kalorier, bare oppleves som et gode han blbir fratatt. Det knyttes enormt mye følelser til det. Dessverre.

Selvsagt er det verre å få diabetes eller en annen alvorlig sykdom. Men jeg syns som sagt mest synd på ham nå av de mentale årsakene. Håper det beste for vesla deres, og håper at det kan endre seg til at mat og spising får den plassen det fortjener - som noe godt og viktig, men ikke altoverskyggende.

Hva spiser hun da?

i all verden, maskina har klikka her, hehe..


håper det blir riktig nå.

Prøv å få henne til å prate litt mens dere spiser så hun tar det med ro.
"Hva har du gjort i bhg. i dag?" ol.

Kutt ut sukker og ting som inneholder en del sukker.

Gi grove brød og knekkebrød med magert pålegg.

Til middag bør tallerken bestå av litt over halvparten til grønnsaker (50-60%), 25-30% kjøtt/fisk og litt potet/pasta/ris ol. Selv om det ikke er nødvendig.

Gutten vår spiser vanligvis mest grønnsaker og litt kjøtt/fisk (spiser mer når han får fisk da han liker det bedre enn kjøtt).

Kjøp varierte grønnsaker og frukt så hun får variert kost og et rikt utvalg av smaker.

Gi skummet melk i stedet for lett om hun drikker det, evt. rismelk med calsium.


Om hun ber om mer så gi grønnsaker.
Gutten vår liker ikke brus og er ikke særlig glad i snop, så på lørdagskvelden koser han seg med frukt og grønnsaker som han dipper i soya yoghurt.

Gi naturellyoghurt og tilsett frisk frukt selv (vanlig fruktyoghurt og særlig barneyoghurt inneholder mye sukker).

Nå er jo sommeren her og is er obligatorisk, men i stedet for fløteis eller saftis kan dere fryse ned fruktjuicer, eller naturellyoghurt med litt moset frukt, eller smootie. Smaker friskt og man blir ikke så tørst som av det klisset man får i isdisken som er bare sukker og vann med litt E stoffer.

Gi vann å drikke.
(mye man kan gjøre for å gjøre det spennende, sugerør, isbiter, evt. isbiter med fruktbiter i, man kan f.eks skjære stjernefrukt, lime, el. i skiver og fryse det ned).

Pynt maten. ha alltid pynt på skiva, paprika, tomat, salat, suragurk.

Bruk fiskepålegg.




Legg om kosten deres alle sammen og spis "slank" mat. Lær henne om mat, hva det inneholder, hva kroppen vår trenger og hva som ikke er bra for den.

Lær henne at det er lov å si nei takk når man blir tilbudt kaker ol.
Har dere besteforeldre og gamle tanter som pusher på med kaker og snacks så be de om å sette vekk slikt når dere kommer så ikke jenta deres blir fristet.

*dytt* hvordan går det med dere?

Hei igjen!

Takk for mange gode råd og tilbakemeldinger!

Det er ikke store endringen her i huset egentlig..prøver å fokusere mindre på maten, og har sluppet litt taket i det siste. I barnehagen har hun fått lov til å spise til hun stopper av seg selv (nesten), og det har jo ført til at hun går raskt opp i vekt, noe jeg misliker sterkt!! Hver dag etter barnehagens er hun ut som en ballong, og det er jo ikke bra for henne i det hele tatt spør du meg...

Så hjemme går det bra, men så fort vi er borte, i selskap eller lignende er kampen der igjen. Det samme når hun er hos besteforeldre etc..som ikke vil respektere våre ønsker - sukk..

Nå er vi henvist til barnelege, og håper at det kan gi oss gode råd, evt. finne ut hva det er som gjør at hun aldri blir fornøyd. Håper også at det kan få opp øynene på de rundt oss slik at det går an å sende henne bort uten å bekymre seg hele tiden..

Er fortsatt takknemlig for at dere deler erfaringer og tanker med meg - ikke mange som forstår rundt meg i hvertfall:-)

En ting jeg ikke skjønner/undrer meg over, hvordan går det ann at en på 14,5 kg og 92 cm ser ut som en ballong???? Samme lengde og vekst som snuppa vår hadde når hun var litt over 2 år. Å jeg kalte ikke henne en ballong.

At hun spiser mye er en annen sak.....

Eh...jeg kaller ikke datteren min en ballong..jeg sier bare at hun er veldig oppblåst pga at hun spiser så mye - og er det ikke da vanlig å si at magen ser ut/føles som en ballong?

Utrolig hvor mye rart man skal henge seg opp i..

Hun spiser ofte mer enn hun har godt av og er altfor opptatt av mat - det er det som bekymrer oss foreldre. Om hun er i godt hold som 2-3 åring har ellers ingenting å si, bare det ikke utvikler seg til noe negativt senere.

Dette kan du løse veldig enkelt. Hold henne til de vanlige måltider, og la dem være egnet for henne(dvs ingen fråtsing i brødskiver osv)... La det være klart i barnehagen hvor mye hun kan få spise, også når hun eventuelt sover borte.

Når hun maser skal du tilby henne vann. Og fortelle henne at måltidene er når de er. Dvs frokost, luns, middag og kvelds. Dette skal du lage til henne. Du bestemmer hvor mye. La det være klart i barnehagen også.

KLem

Hei!
Ser det er en stund siden hovedinlegg.
Ville bare si at disse små faktisk har et enormt energibehov. Faktisk trenger hun opp mot 100 kcal pr kg vekt. Så kanskje hun rett og slett er sulten? Overvektig er hun jo ikke. Har selv en liten på 3,6 år. En skikkelig høg jente som faktisk veger 21 kg. Kraftig men ikke overvektig. Spiser godt. Nekter henne ikke mat når hun er sulten, men passer på at det hun får i seg er sunn og bra mat.