BarnetMitt.com

Okay. La gutten bli rabiat.
Jeg har også en 6-åring i huset. En jente. Hun elsker å se på TV. Hadde vi ikke satt noen grenser hadde hun sittet der time etter time etter time.
Hun får se TV stort sett bare i helgene, velge mellom barneTV eller én film. Det vil si at sammenlagt ser hun ikke mer enn 3 h/uke.

Her har vi sett hvordan TV:n gjør oss passive og OJ! så lyst på mat vi får. En meget uheldig kombinasjon.

Kroppen til gutten bli må jo bli utrolig "frustrert", fordi hva er gutter på den alderen kjent for? Jo, at de har maur i buksa.

Gutten din kommer nok til å KJEDE SEG IHJEL den første tiden når TV:en står mørk, men det gjør da ingenting. Barn er tilpassningsdyktige, og har utrolig god fantasi bare de ikke blir forstyrret.
Du skriver at du prøver å aktivisere han ute, men det blir bare klaging. Blir det klaging også når han får med seg en kamerat, når de skal være ute?
Jeg "aktiviserer" ikke lenger min 6-åring når vi er ute. Vi tar bare med en venn og så er leken i gang.

Dessverre har han ingen kameraer å leke med på fritiden. Han har litt problemer sosialt kan du si. men for noen dager siden kom to jenter fra klassen hans innom og spurte om han ville være med ut og sykle,men det gadd han ikke for da fikk han ikke sett tv. Da sa jeg at den filmen han da så på kunne han se en annen gang og at han fikk passe på å gå ut og leke når det kom noen som ville leke med han. Til slutt etter mye argumenter og protester gikk han ut,men kom inn etter 3 minutter igjen og sa han ikke ville være med dem fordi han ikke klarte å å sykle i oppverbakke. Bare tull vet du. Jeg ble nesten flau jeg på jentenes vegne jeg.

Vet du hvorfor "han har litt problemer sosialt"?

(jeg som svarte deg tidligere)

han har et voldsomt sinne. han slår hvis han ikke får viljen sin når han er med andre barn. han skal være sjef og får han ikke være det blir han furt og går heller bort fra alle og vil ikke være med å leke lenger. Det er jo godt forståelig at andre unger ikke godtar det. derfor blir han ofte alene. og han ingen å leke med på fritiden. Han har ei lillesøster,men de er som hund og katt så noe ordentlig samspill mellom dem,kan man bare glemme.

Nei, det er fullt forståelig at folk trekker seg hvis han ikke lærer seg de sosiale kodene. Dette er jo A og O hvis han skal fungere blant folk (og ikke leve alene i en fjellhytte..) både nå og som voksen.
Dette er 1 av alle de oppgaver vi som foreldre må lære våre barn, en av de viktigste faktisk. Og hvor begynner vi? Hjemme.
La ikke gutten få opppføre seg på en måte hjemme, som du ikke hadde godtatt at han hadde gjort ute blant andre. Verken mot deg (pappaen?) eller søstra.
Jeg hadde satt hardt mot hardt når han går over grensen. Gjennom å ekskludere ham fra felleskapet, gjennom å nekte ham "goder" som han vanligvis setter pris på.
Sinne er selvsagt ikke noe vi skal straffe ham for. Sinne er følelser. Men det skal slettes ikke gå ut over andre. Jeg mener at han må læres å takle sitt sinne. Men spørsmålet er jo for det første: Hvor kommer dette sinnet fra?
Spør ham! Hvorfor er du så sint? Hva skal du gjøre med det, da? Er det noe du vil at jeg skal hjelpe deg med? Etc..
Mangen gang hjelper det også å "snu på steken". Spør ham hvordan han hadde reagert hvis x hadde gjort slik mot ham. X må være en person han er opptatt av/glad i.

Konverser med gutten, gjerne når han er rolig, og har en bra dag. Prøv å få ham til å tenke på hvorfor det er slik og slik.

Jeg glemte å skrive at vi som foreldre altfor ofte glemmer at "barna gjør som vi gjør - ikke som vi sier at de skal gjøre".
Det er smart å se seg i speilet av å til å spørre om man gjør det som man prøver å få barnet sitt til å gjøre..
Mange "svar" ligger akkurat der..