På oppfordring: Her kan dere som er foreldre via donorhjelp diskutere og utveksle erfaringer.
Slit det med helsa!
Vennlig hilsen jordmor Siri
Hvorfor ikke?
12:41 4.03.2008
Det er stadig skriverier om at vi må ha økt befolkningsvekst, så hvorfor ikke bli foreldre via hjelp av donor? Enten det er par som behøver hjelp, lesbiske/homofile eller enslige!
Jeg er selv gravid i 9 mnd med et deilig lite donor mirakel fra Danmark, og er stolt over mitt valg! Min biologiske klokke begynte plutselig å tikke høyt for halvannet år siden, med PCOS diagnose og to tette eggledere, samt ikke noen kjæreste var ikke det noen enkel sak...
Men jeg valgte ut fra mitt hjerte, og konkluderte at jeg ikke kunne leve med ikke å ha forsøkt alt for å bli mor. At kjærlighten ikke hadde klaffet skulle da ikke kunne gi meg en dobbel "straff" og gjøre meg barnløs i tillegg. Vi lever i en moderne tiddsalder, hvor de medisinske hjelpemiddler har blitt mange, så hvorfor ikke dra nytte av de tilbud som faktisk finnes?
Og hva jeg skal fortelle min lille datter når den tid kommer? Det er en smal sak, jeg skal fortelle henne den hele og fulle sannhet! At mamma ønsket seg deg så masse, at ingenting i verden var viktigere, og at det finnes en snill mann der ute et sted som donerte sin sæd så mamma kunne få hjelp av en snill lege til å bli gravid med akkurat deg!
Men hvem den mannen er, det får vi aldri vite, men vi har vår egen lille familie og mange flotte venner som blir vår hverdag og vår verden. At det til tider vil bli tøft å stå alene med et lite barn, er vel noe alle vet. Men så må man velge da, det som er rett for seg selv.
For meg er dette det riktige valget uten tvil, og både familie og venner støtter meg på alle tenkelige måter. Og at mitt barn og jeg skal få et fullverdig og lykkelig familieliv er jeg på ingen måte i tvil om, dog et litt alternativt liv, men like fullt lykkelig!
Vi lever i en tid hvor familien har fått mange nye former, og mange barn vokser opp under de merkeligste av konstitusjoner. Dette er noe vi må omfavne og glede oss over, og heller instille oss på at verden går fremover med nye utfordringer og løsinger, også får vi tilpasse oss de behov som dukker opp underveis.
Jeg var umåtelig heldig og etter to runder hvor medisiner ikke hadde ønsket effekt fikk jeg full klaff på første gjennomførte IVF forsøk, men dette er jo da mye mere teknisk og tidkrevende enn inseminering som du snakker om. Men for meg måtte det bli slik pga mine diagnoser. Fra jeg tok valget til jeg var gravid gikk det drøye 7 måneder, og det var en tung og vanskelig tid. Men en liten pris å betale for en så fantastik premie i sikte!
Jeg vet jo ikke hva dattern din vil fole, men jeg sitter paa offentlig sted aa leser innlegget du skrev. Taarene renner, det er jo bare saa flott. Tenk saa mange som hvis de kunne vaert aerlige har denne historien... "Nei du var et uhell, pappa reiste da han fant ut om deg og jeg ikke ville ta abort. Han skulle ha samvaer, og hadde det et aars tid, men saa fikk han ny dame saa da er det bare oss lille venn. " Heldig er datteren din, veldig heldig.
Godt skrevet! Det er flott å se at det er andre også som tenker litt lenger enn sin egen nese og som forstår at vi nå lever i 2008. Det er kjærlighet og omsorg som teller ikke antall foreldre eller kjønn.
Vi er et lesbisk par fra Trondheim som har blitt gravide ved hjelp av Storkklinik i København. Det klaffet utrolig nok på første forsøk, og vi er aldeles henrykt! Jeg er nå i uke 28, og vi gleder oss vanvittig til vår lille gutt kommer til verden i slutten av mai. Vi har også et stort nettverk med både nære venner og besteforeldre på begge sider som virkelig støtter oss og som kommer til å være der for oss alle tre hele veien.
Dette blir en ny tilværelse som vi virkelig ser fram til! :-)
