Samlivsbrudd
Her kan du som lurer på et brudd er i ett eller er ferdig med ett utveksle erfaringer på godt og ondt.
Slit det med helsa!
Vennlig hilsen jordmor Siri
Slit det med helsa!
Vennlig hilsen jordmor Siri
når ga han det siste slaget? eventuelt når innså han at han trengte hjelp? langt!! |
18:16 24.02.2008 |
|---|---|
har vært sammen med sambo nå i to år, men vært forelska i han i nesten 6:) han var drømmeprinsen og alle jentene var forelsket i han, men det var jeg som fikk han etter 4 års venting. han hadde da et rusproblem som han hadde pådratt seg det siste halve året før vi ble sammen, men valgte alikevel han, fordi jeg visste åssenhan var på bunnen. burde vel egentlig brudt allerede etter en mnd da han kalte meg en jævla hore, men valgdte å tilgi han fordi jeg trodde det bare var rusen som snakket. etter fire mnd ble jeg gravid og vi var lykkelige. og han lovte å slutte å ruse seg. helt til jeg fesket han på en fest da han drev og tok kokain. jeg ble selvfølgelig sur. da tok han å presset meg intil veggen og kaldte meg jævla hore og slang meg i bakken og i et blomsterbed da jeg prøvde å få han med hjem. valgte å tilgi han igjen. første jule dag for et år siden var vi på fest, da fikk han i seg litt mye sprit og valgte å slå i frontruta på bilen så den sprakk opp. valgte å tilgi han igjen. helgen etter sparket han i frontruta så den sprakk igjen, tilga han igjen. så gikk det bra en god stund, helt til han skulle på fest igjen. vi fant ut at det var best for min egen sikkerhet at vi ikke skulle møtes før dagen etter. men utover kvelden rigte han meg og kalte meg ei jævla hore og ludder. og sa at hvis jeg ikke kom å hentet meg så skulle han grisebanke meg. den kvelden sparket han meg for første gang, bare i leggen, men alikevel. tilga han igjen så etter det voldtok han meg tre ganger( annenhver helg i seks uker). første gangen "bare" kastet han meg i gulvet og slo meg og sa at hvis jeg ikke hadde sex med han så skulle han knuse trynet mett. de to andre gangene gjorde han det med fysisk makt. spyttet på meg og kalte meg jævla hore. var da 6mnd gravid og han lå ganske hardt oppå megen min, så andre gangen dro jeg på sykehuset for å sjekke at alt var i orden med lillegutt. valgte da også utrolig nok å tilgi han i tro at det var rusen som gjorde han sånn. har aldri sagt noe om dette dtil noen før. han prøvde også å voldta meg fire uker etter at lillegutt ble født, men ble reddet av at lillegutt begynte å gråte. hadde da fortsatt sting etter fødselen. tenket ofte på hva som hadde skjedd meg psyken min, og underlivet mitt hvis han hadde klart det. istedet tvang han meg til å suge han. og slo meg i ansiktet mens jeg holdt lillegutt. valgte igjen og tilgi han. han blir ofte veldig sur når vi krangler/diskuterer og sleger meg i bakken, slår meg i armen, låret, hoder over munnen min så jeg ikke kan si noe (noen ganger puste). han sier at det er fordi jeg ikke gir meg når han truer meg eller begynner å gråte at han blir så sint. han sier alltid unnskyld og kjøper blomster/tar oppvasken/støvsuger el.lign for å gjøre det godt igjen. og jeg velger å tilgi han. hvis han ikke slår så kritiserer han alt jeg gjør og klager på at det står en møkkete asjett på benken selv om jeg har varsket hele leiligheten mens han har vært på jobb. og lignende. men i dag tok det kaka. han tok kvæler tak på meg til jeg nesten svimte av. og vet nå ikke om jeg kan tilgi han igjen. dere tror nå at jeg er et dumt fehue som lar meg behandle sånn. men jeg lever på de gode stundene vi har. for når vi har det bra så har vi det sinnsykt bra. hver gang jeg ser på han tenker jeg på han jeg ble forelsket i og sammen med. han som inviterte meg på sene middager med bare levende lys i leiligheten. han som jeg kunne betro meg til om alt, han som trøstet meg når jeg var lei meg og forgudet meg sånn som jeg var. lever på troen om at han kan bli sånn igjen. noen som har vært med på lignende? eventuelt som har klart å få hjelp og nå lever et godt liv sammen. vil ikke meste han da jeg vet hvilken fantastisk mann som er inni mosteret. eller som har godt og har klar å ordne med barna. har ikke lyst til at han skal miste kontakt med sønnen vår, for han er en kjempe flink pappa. var hjemme i fire mnd pappaperm og greier. men er redd for at han skal bli vodelig mot sønnen vår når han blir litt mer masete og krevende. han har hevet hånden mot han en gang da han ikke ville slutte å sutre. men aldri før eller etter dette, men er redd for at det kan utvikle seg til det verre. ( lillegutt er 8 mnd) eventuelt noen som har anmeldt. vet ikke om jeg tør å gjør dette med tanke på at jeg enten vender hele familien hans mot han eller at de ikke tror meg. vil heller ikke at familien eller vennene mine skal få vite noen. de tror han er han de kjente for fire år siden. takk for tolmodigheten:) |
|
| Anonym | |
Sv: når ga han det siste slaget? eventuelt når innså han at han trengte hjelp? langt!! |
19:17 2.03.2008 |
|---|---|
Kjære deg.. Får helt vondt av det du skriver, for jeg syntes ikke du ser hva som skjer med åpne øyne. Hvorfor tilgir du han egentlig? tror du helt seriøst at han kommer til å forandre seg? Vet du, jeg vet at han ikke blir å gjøre det. Han gjemmer seg bak rusen, og det er ingen unnskyldning at han kan behandle deg slik som han gjør selv om han ruser seg.. alkohol,rus..whatever. har barn sammen med en som behandla meg akkurat likens, men han rusa seg ikke, han hadde bare et sinneproblem. Vi prøvde å løse ting i 3 år,men det ble ALDRI bedre. Gikk til politiet, de anmeldte det, han fikk 10.000 i bot, for det han gjorde da var ikke så grovt, men grovt nok. Å grensene for hva de finner på flytter seg bare fra gang til gang. Å kjære deg, du må slutte å la han styre livet ditt. Min har til og med gått på sinnemestringskurs, og vi har prøvd å gå på familievernkontoret i parterapi, men ingenting hjelper, for han har tydelig større problemer med seg selv enn andre klarer å gjøre noe med. Det vil ta åresvis. Men klart, hvis fyren har rusproblemer vet du ALDRI hva han kan finne på, og da setter du både deg seg og ungen i fare med å være sammen med han. Tror du ikke du er verdt mer?? Jeg trodde også jeg hadde gjort kuppet da jeg traff min x... han var super med barnet også, og vi levde på skyer da vi hadde det bra.. var nesten slik at vi hadde det MYE bedre enn alle andre når vi hadde det bra, men vet du hva?? Vi hadde det også MYE VERRE, enn alle andre når vi hadde det dårlig. Og jeg kunne ikke utsette meg selv for mer psykisk terror og dritt, og ikke minst barna! Vet du, det er faktisk omsorgssvikt å fortsette oppi det der. Du MÅ begynne å tenke med hodet å komme deg ut. Har så sinnsykt mye erfaring med hvor vanskelig det er, men du må bare komme deg vekk og ikke se deg tilbake. Han kan være en bra far av og til (han skal jo få se barnet sitt), men du burde jo ikke tilgi flere ganger nei, for han fortsetter bare. Kjære du, hvor er DIN familie? Sett ihvertfall et ultimatum: enten så skaffer dere PROFESJONELL hjelp,eller så går du derfra tvert. Du er heldig hbvis du i det hele tatt får beholde gutten din (barnet), når du er sammen med han mannen der! Du burde virkelig ikke finne deg i mer dritt, for du fortjener bedre, både du og ungen. Å det er ikke sånn at det er et mannfolk som alltid gjør en lykkelig, få tilbake selvtilliten, så møter du kanskje en snill og god mann med tiden. Hvis du leser gjennom det du skriver,burde du se hvor alvorlig det du faktisk sier er. Hvis du er interessert kan vi prates i et chatteforum eller noe, hvis du trenger ekstra støtte,åd og hjelp. Har som sagt vært i flere år oppi samme drittn som deg. Trodde,håpet, men kom meg endelig ned på jorda å har det mye bedre nå.. Mvh mor med samme bakgrunn, men med æra i behold. |
|
| Anonym | |
Sv: når ga han det siste slaget? eventuelt når innså han at han trengte hjelp? langt!! |
09:35 3.03.2008 |
|---|---|
Å forresten du.. han blir ikke å innse at han trenger hjelp før du tar steget å går fra han. Han vet jo at det han gjør er galt iom at han ber om unnskyldning og skal gjøre det godt igjen... Åså må du huske en ting, å det er at det er ALDRI din skyld at han slår deg. Man kan krangle og bli provosert,men den oppførselen han viser deg er ikke akseptabel p ånoe som helst tidspunkt eller grunnlag. Det er kun han selv som må stå til ansvar for det. Jeg synes så innmari synd i deg,for jeg veit hvor tungt det er å bryte ut. Men nå vet jeg at det aller beste for meg å barna er å holde oss borte. Det er ikke alle som kan fungere som en familie, det er veldig skadelig for barn å vokse opp i slike miljø,de kan få varige men.. å du også. Du kan kontakte ditt nærmeste krisesenter å snakke med dem om du trenger noen å snakke med. De har lang erfaring med kvinner som opplever slike ting som deg, å jeg tror du trenger å få lufta tankene dine litt. |
|
| Anonym | |
Sv: når ga han det siste slaget? eventuelt når innså han at han trengte hjelp? langt!! |
02:40 14.03.2008 |
|---|---|
Ja, jeg har opplevd at det har gått over. Men det trengtes at han innså det samt fikk psykologhjelp.(Og det varte, var ikke det som endte forholdet) Men det er vel ikke den vanligste måten. Det virker som det blir verre og verre på det du skriver. Det er nok vanlig. Men min erfaring og mange med meg, er at tålegrensen vår strekkes vannvittig for hver gang. Og det gjør noe med psyken din, det gjør det. Du må finne ut selv hva du ønsker. Men sannsynligvis er ikke et kvelertak like ille neste gang...Og hva kommer da? Vil han forandre seg så går han nok til psykolog eller annen form for hjelp. |
|
| Anonym | |
Sv: når ga han det siste slaget? eventuelt når innså han at han trengte hjelp? langt!! |
02:41 14.03.2008 |
|---|---|
Og forresten, der var det ikke rus med i bildet. Det gjør det vel kanskje lettere. |
|
| Anonym | |
Sv: når ga han det siste slaget? eventuelt når innså han at han trengte hjelp? langt!! |
21:37 20.03.2008 |
|---|---|
Vennen.. Kjære deg! Det er utrolig trist å lese om alt det vonde du har opplevd. Det skal ikke være sånn! Du er nødt til å snakke med noen om dette, for det er veldig alvorlig og noe må gjøres. Ikke tro at noen ser ned på deg eller tror du er dum fordi du har havnet i en vanskelig situasjon. Det krever en enorm styrke å klare å bryte ut av et destruktivt forhold, og den styrken har du inni deg. Men du trenger all støtte du kan få på veien:-) Jeg er sikker på at du vet at det kjæresten din har gjort mot deg er grusomt, og at du aldri ville tolerert at en god venninne eller familiemedlem hadde vært utsatt for slik mishandling. Du skriver at du lever i håpet om at dere skal får det det godt sammen igjen. Det vil ikke skje, uten at han tar tak i livet sitt selv. Du kan faktisk ikke gjøre annet enn å være en sterk kvinne og en god mor for sønnen deres. Disse tingene kan ikke kombineres med at du lever sammen med han slik tilstanden er nå. Du må vekk, for din egen og sønnen deres sin skyld. Snakk med noen, helsesøster, legen din eller krisesenteret. Du er mye sterkere enn du tror, og du kan klare akkurat det du vil!!! Jeg har en bror som har hatt problemer med rus (kokain og alkohol etc) i mange år. Jeg har sluttet å lage unskyldninger for han ("Det er rusen som prater.."), og akseptert at han er ansvarlig for sitt eget liv. Han gjør veldig dårlige valg, har ødelagt flere forhold, og ødelagt masse annet i livet sitt. Jeg har lært meg at det eneste jeg kan gjøre for han er å leve et godt liv selv, slik at hvis han noen gang får orden på livet sitt er jeg der som søsteren hans. Jeg setter tydelige grenser, nekter å ligge våken om natten og uro meg, og sier tydelig fra om hva jeg ikke godtar. Vi kan ha hyggelig stunder, le og prate sammen. Men så lenge man ruser seg, er man ikke til å stole på. Jeg er veldig forsiktig med hvor mye han får innvolvere seg i livet til niesen sin. Da jeg jeg ikke vil at slike problemstillinger skal bli "normalt" for henne. Barn og rus hører ikke sammen, og en rusmisbruker er ikke bare påvirket av problemet sitt når han/hun er ruset, men 24/7. Mitt råd er derfor: Snakk med noen!! Det er mange som både kan og vil hjelpe deg og sønnen din. Du kan ikke leve under slike uverdige forhold, og du kan ikke takle dette alene.Vær sterk, søk hjelp:-) |
|
| Anonym | |
