BarnetMitt.com

Vet ikke lenger om jeg orker og prøve stort lenger.
Vi har vært samboere i 7år. Vi har aldri vært på ferie alene, for det synes han er kjedelig. Må ha med seg venner. Vi klarer heller ikke og finne på noe særlig og gjøre sammen, annet enn og handle mat innimellom. Når det gjelder komunikasjon er det 99% enveis. Det er jeg som tar opp problemer/ ting jeg mener vi trenger og lufte. Svarene jeg får da er enten vet ikke eller nei/ja.Har prøvd og ta opp ting på alle mulige måter. liker ikke og mase, og han liker heller ikke og bli mast på. Så det har jeg også prøvd på. Han merket ikke noe forskjell........
Sexlivet er en vits og har vel, i mine øyne, alltid vært det. Det er stort sett jeg som har hatt mest lyst og tatt insinativ og fått som regel avslag. Prøvd det meste der også. Men har de siste årene mistet helt lyst til og prøve. Lei av og bli avvist. Føler at de siste 3-4 årene har vært så som så. Vi har fått en datter på snart 3 år, som han er helt suveren med, når han først er sammens med henne. Men det er ikke så mye vi finner på sammen nå heller etter at vi fikk henne. Han har alltid vært ganske lat. Liker og ligge lenge i helgene. Gjerne til 1-2-3 på dagen.Tar seg gjerne en strekk på sofaen etter jobb også, i noen timer. Det synes jeg paser litt dårlig når vi har ei lita tulle som gjerne vil ut og finne på ting. Kjekt om han kunne vært med også. Hjelp i huset blir det svært lite av Hender at han vasker opp og kan henge opp tøy innimellom.Vaske hus/leilighet har han kanskje gjot 5 ganger på 7år Da vi kjøpte huset håpet jeg at det skulle gi han ett lite puff, men nei da. Hadde det ikke vært for min stefar så hadde vi ikke fått gjort en dritt. Greit jeg kan godt snekkre og male jeg oså, noe jeg oså har gjort. Men jeg synes at når han ikke hjelper til med resten av husstellet og dattera vår, så føler jeg at han kan gjøre en del av oppussingen.Jeg har en jobb jeg også akkuratt som han. I helgene er han stort sett ute med venner og fester, har alldri nektet han det, men jeg synes athan trenger ikke og sove hele dagen. Må alltid mase for og få han til og stå opp. Han mener også at det er min oppgave og få han opp av senga. Gitt han klar beskjed om att det gidder jeg ikke lenger, noe som ikke hjelper.Nå er jeg så dritt lei av og mase, stå for det meste her hjemme, barn og oss. Føler at jeg egentlig har prøvd lenge nok. Har også fortalt han ved 2 anledninger att hvis ting ikke blir anneledes så reiser jeg. Ingenting har skjedd. Det som egentlig holder meg igjen nå er vår datter og det at vi har kjøp oss hus, som ikke er ferdig oppuset, og dermed ganske stor gjeld. Hva skal jeg gjøre. Kommer jeg til og klare meg hvis jeg drar. Hvilken hjelp kan jeg få og hvor finner jeg den? Håper det er noen som kan hjelpe meg. På forhånd takk.