BarnetMitt.com

Jeg er en mamma, som ble ertet mye da jeg var skolejente. Dette er ting som har brent seg veldig fast og som jeg sliter med ennå. Men over til problemet. Gutten vår er litt lite tøff av seg, og tar lett til tårene hvis noen er ufine i språket mot han eller han føler seg urettferdig behandlet. Ei jente i klassen hans er skikkelig fæl i munnen mot han (ikke bare mot han, men mot voksne også, f.eks kan hun stå å skrike ditt rasshull til bussjåføren som ber henne sitte i setet.), og i dag satt gutten vår og fortalte hvordan han opplevde skoledagen og henne + broren hennes (han er 2 år eldre og gjør alt som søsteren sier). Så problemet, jeg får nesten panikk, og blir nesten hysterisk og har mest lyst til å dra til disse foreldrene og be dem skjerpe ungene sine, men samtidig er jeg redd for at dette "bare" er barnestreker, og at de ikke er ute etter å erte gutten vår, men at han tar det mer ille opp enn det er. Men så er det det med hva jeg opplevde av svik, erting osv da jeg var liten, og vil jo ikke at han skal få de samme opplevelsene heller. Uff, måtte bare få ut litt gørr. Skal jeg ta en prat med læreren og spørre om dem har samme oppfattelsen av saken, evt kan følge litt med. Eller gjør jeg han er bjørnetjenste og at saken "kun" er ei fjør, som da blir til fem høns. Er så usikker og litt redd på gutten min sine vegne.