BarnetMitt.com

Jeg vet at det å være utro, er FY FY! Saken er den at jeg for noen år siden klarte å "drite på draget". Jeg var utro. Jeg var ganske drita (uten at det skal være en unnskyldning), og ting gikk litt vel langt. Dette var noe som ikke burde ha skjedd og kan ikke forstå hvorfor det gikk så langt som det gjorde. Jeg var redd for å fortelle dette til min samboer, da vi på den tiden ventet barn sammen. Å være utro i denne perioden gjør jo ikke ting noe bedre.

Siden den dagen dette skjedde, har jeg hatt utrolig dårlig samvittighet. Flere ganger har jeg villet fortelle om hendelsen, men var redd for å miste henne og kontakten med barnet som var på vei. Dette gjorde bare vondt verre. Jo lengre jeg ventet med å si det, jo vanskligere ble det.

Jeg elsket henne da og elsker henne enda høyere nå. Hun betyr alt for meg. Bare tanken på et liv uten henne, gjør meg vondt. Nå som vi har barn sammen, er det jo enda verre om hun velger å gå fra meg pga denne episoden. Men kan forstå at hun vurderer dette.

I en noe anspent situasjon kom det med sidespranget frem og livet snudde vårt på hodet. Jeg kan fint forstå at hun ikke lengere stoler på meg. Selv om dette var et engangstilfelle, vil jo selvfølgelig hun tenke sitt hvis jeg skal ut en gang i fremtiden. Vet også at dette kan være vanskelig å tilgi og kan ta tid å fordøye. Men mitt håp er at hun gir dette en ny sjanse med tanke på vårt felles barn.

Vi bor fremdeles sammen, men det er en intens stemning i luften. Tror ikke hun vet hva hun vil og heller ikke om hun vil fortsette forholdet.

Hva ville dere gjort?
Noen som har noe erfaring med dette?
Noe jeg kan gjøre for å gjøre det lettere for hennes del?
Trenger virkelig noen råd her.

Jeg vet ikke om jeg takler det å miste min daglige kontakt med familien min. Jeg elsker dem så høyt og de betyr så mye for meg.