BarnetMitt.com

Vi har en 5-år gammel gutt som begynner på skolen til høsten. Hvis vi fortsatt bor på samme plass, så er ikke skolen så veldig langt unna. Det er gå avstand, og i samme gate. Men han må likevel krysse noen sidegater på veien.

Vi har kanskje ikke vært så mye ute i trafikken med han tidliger, har kanskje gått mest der det ikke er biler etc, men når vi først skal ut og gå, f.eks. til trening, i byen, på parkeringsplasser etc, så er han så vimsete.

Vi har så klart lært han at han må stoppe ved fotgjengerfelt, se til begge sider om det kommer biler, og så gå over gata. Og hvis vi passer på han, og sier: "Husk å stoppe ved veien da!", så går det bra. Da stopper han. Men så prøver jeg å teste han litt av og til. Jeg passer selvfølgelig på at han ikke løper over uten å se seg for, så jeg står såpass nærme at jeg kan ta tak i han hvis han skulle finne på å løpe. Men hvis jeg lar være å si ifra at han må huske å stoppe ved veien, og bare venter og ser hva han gjør, så glemmer han som oftest å stoppe, og han kan finne på å løpe rett over gaten uten å se seg for i det hele tatt. Det er rett og slett livsfarlig å sende han ut i trafikken alene. Og vi øvde såpass mye i sommer at jeg tenkte at han bør huske det nå.

Noen ganger spør jeg om han har sett til begge siden, om det er klart til å gå etc. Og han svarer ja, og begynner å gå. Men så kommer det en bil som han absolutt burde han sett. Og jeg VET at han ikke har sett seg for, for det følger jeg med på. Han sier bare ja til at han har sett seg for, også har han ikke det.

Hvordan få han til å forstå konsekvensen hva som kan sje når han ikke ser seg for? Jeg forklarer jo at hvis han ikke ser seg for, så kan han bli påkjørt. Og jeg forklarer hva det vil si, og at det er farlig. Han forstår tydeligvis ikke at det kan ble drept hvis han blir påkjørt. Han tror sikkert bare at han slår seg litt.

Men så vil man jo ikke skremme gutten heller da. Så det er kanskje dumt å si at man kan bli drept. Eller?

Jeg kan liksom ikke se for meg at han er klar for å gå alene til skolen til høsten. Og er det egentlig vanlig at barn går alene til skolen i 1.klasse? (Det hører med til historien at gutten er min stesønn, så jeg har ikke egne barn.)

Han sa noe en gang, som jeg faktisk syns var veldig logisk, og det forklarer ganske godt hvordan en liten gutt tenker:

Vi hadde parkert bilen ute på veien (ikke i garasjen), og den siden han satt på var vendt ut mot veien. Barnesikringen stod ikke på, da han vet hvordan han skrur den av, så han åpnet bildøra og gikk rett ut i veien, mens jeg fortsatt satt hjelpesløs i førersetet på andre siden.

Heldigvis kom det ingen bil denne gangen, men det kunne det fort ha gjort, og da kunne han blitt påkjørt.

Jeg husker jeg sa til han at han måtte passe seg, og se ut av vinduet på bilen før han åpnet døra og gikk ut, for hvis det kommer noen biler, så er det ikke sikkert de ser han, fordi han ikke er så stor som voksne mennesker. Og da svarte gutten, smart som han er: "Men hvordan kan de kjøre på meg hvis de ikke ser meg?" (Les: biler kan jo ikke kjøre på noe de ikke ser.) Den syns jeg var litt søt, og jeg fortstod jo hva han mente. Men sånn tenker altså små barn.

Men tilbake til spørsmålet mitt: Er det forsvarlig å sende en 5,5-åring ut på skoleveien alene? Og når bør de ha lært seg å se seg for i trafikken? Når sendte dere barna deres ut i trafikken alene for første gang?