BarnetMitt: 9-12 år
For dere med barn mellom ni og tolv år. Her kan dere diskutere og utveksle erfaringer.
negativ niåring... hjelp! |
09:36 6.02.2008 |
|---|---|
Vi har en ni år gammel gutt som er utrolig negativ. Noe vi begge synes kan være utfordrene. Han er negativ i stortsett alle situasjoner. daglig spør vi ham om hvordan skoledagen har vært... og den har selvsagt alltid vært dårlig. Vi spør hvorfor, og han kan nevne en eneste fille-ting, likevel kan han fortelle om 7 andre ting som har vært gøy..Men det negative vektlegges. Han har begrenset tidsbruk av x-box, og får da velge selv hvordan han skal disponere denne tiden, med tanke på hva han skal spille osv. Når tiden er ute, er han sur for at han ikke fikk spilt enten det eller det, men glemmer at han har spilte noe annet - og at han faktisk syntes at det var gøy ( iallefall der og da). Vi har svømmebasseng som vi benytter oss mye av sommerstid, om vi velger stranda i stedenfor blir dette også et problem- og alt er "uff og okk". Men dagen etterpå når vi skal bruke bassenget så er det et "uff og okk" for at vi ikke skal på stranda.. Han er ALDRI fornøyd, og dette er utrolig frustrerende. Han er ikke spesielt bortskjemt, og har normale grenser å forholde seg til. Vi voksne er klart positive av natur, så det er liksom ikke tillært heller... Vi har gjentatte ganger tatt kontakt med lærer for å høre om det er noe spesielt som forgår på skolen, som kan ligge til grunn for dette tankesettet.. men der har han det tilsynelatende bra med både gode venner og gode skoleresultater. Andre som har det slik? eller noen som kan komme med gode tips for å håndtere dette? |
|
| indianerjenta | |
Sv: negativ niåring... hjelp! |
17:51 9.02.2008 |
|---|---|
heisan. Vår 12-åring og din sønn høres ganske lik ut. Hos oss ble vi nødt til å bli ganske strenge. Vi prater ofte rundt middagsbpdet om skoledagen og uansett om det er ved bordet eller i andre situasjoner, så mener vi at vi alle har ansvar for å bidra til at alle trives. Jeg trives ikke med surmuling og utakknemlige unger som aldri er fornøyd, og det har jeg forklart han i forsiktige vendinger. Ved matbordet når han skal fortelle noe negativt, må han først fortelle noe som har vært bra. Vi forøker å holde tråden lengst mulig rundt det positive han forteller. Hvis han hadde vært misfornøyd etter å ha fått en gitt spilletid, ville jeg vurdert å fortelle han at jeg tenkte på å kutte spilletiden. "Du blir jo ikke fornøyd uansett" . Er det han som passer tiden når han spiller? Hva med å gi han beskjed når tiden f.eks er halvgått og at nå er det 10 minutter igjen, Da greier han kanskje å disponere tiden bedre og får gjort det han hadde tenkt. Når det gjelder turene deres til stranda eller bassenget, vil jeg igjen nevne det at hele familien har ansvar for felles trivsel og glede. Nekt han denne atferden(også sukking og stønning fordi vi andre blir slitne av å høre på det),overse han hvis han ikke lystrer, men slå dere på knærne i ren jubel hvis han sier eller gjør noe positivt. Vi higer alle etter ros. Vi har en sønn som fortsatt er negativ, men han har bedret seg veldig og trivselen i vår familie på fire har økt. |
|
| morild | |
