BarnetMitt.com

Går han i barnehage? Hvordan oppfører han seg i såfall der i slike situasjoner?

Jeg tror om jeg var deg, ville jeg tatt en prat med helsesøster i første omgang. Jeg synes det er vanskelig å gi noen råd uten å vite enda mer... Har han f.eks alltid vært slik, eller er det den siste tida?

Kanskje kan du si litt mer... om du har lyst?

Temperamentet har vel stort sett vært der hele tiden, men det har på en måte blitt mer voldsomt. I barnehagen har han bestandig fått skryt for hvor flink og selvstendig han er. Og de skryter av at han har enormt med empati for andre. Nå skal det sies at jeg flyttet sammen med kjæresten min og datteren hans som er like gammel for 4 måneder siden. Dette var nok en overrgang for han og de merket en liten endring i barnehagen også. Har snakke med dem der og de sier bare at dette nok er en periode. Men som sagt har han alltid hatt et enormt sinne. Han blir så sint at det svartner helt for ham og da hjelper ingenting. Særlig i avsluttning på lek eller påkledning. Han blir også enormt lei seg når han er det. Sutrer sjelden og furter ikke men blir enten veeeeeldig sint eller veeeeldig lei seg. Dette går andre veien også. Når han blir glad blir han veeldig glad og han blir faktisk også rørt til tårer innimellom hvis han ser en film eller hører en fin sang....Huff...redd for at dette kan føre til problemer når han til høsten skal begynne på skole.

Hei, skjønner din frustrasjon. Kanskje han trenger flere konsekvenser for måten han reagerer på, slik at han kan forstå at det ikke er slik man gjør det. Sette ord på følelsene sine, hva er det egentlig han føler. Du sier han blir lei seg eller sint, men vet han egentlig hva det betyr og hvordan føles det for han. Sitter det i magen, kjenner han det i hjertet. Å sette ord på hvordan man har det eller føler seg er viktig for både voksne og barn. Følsomme mennesker har ofte overflod av gohet i seg sånn som du skriver. Hvor vanskelig er det ikke å beskrive en deilig eller en god følelse men så viktig for å kunne dele den, og tenk da på hvor vanskelig det må være å beskrive vonde og triste og sinte følelser når alle rundt enn misforstår og bare blir sinte eller lei.

For det første, når man sitter og spiller ps så er det ikke alltid like lett å få med seg det som blir sagt, han svarer for å få fred. Be han sette spillet på pause, få kontakt med han og be han avslutte det han holder på med for det er middag om 5 min.

Har du snakket med han om hvordan det var å få 2 nye personer inn i huset? Sett dere ned i fred og ro bare du og han en gang og snakk om det. Kan du komme på noe du tror han kan være sint og lei for så kan du jo ymte frempå om det og det er jo helt greit om det ikke er alt han er overbegeistret for.

La han få lov til å være sint av og til, men han bør ikke få lov til å ødelegge ting, da bør det være en konsekvens. Og det er jo helt greit å komme å si at i dag er jeg sliten og kan bli fort sint.

Hvorfor vil han ikke ha på ullsokker og hals? Be han komme med en god grunn og et godt alternativ. Gå og sett deg igjen til han enten endrer mening eller kommer med en god forklaring. (ullsokkene kan jo være feil farge og halsen for stram uten at han klarer å forklare det til deg fordi han blir sint)

Heisann, j man blir sliten. jeg har noen råd som jeg synes har fungert hjemme på mine unger når de er i denne løsrivelsesfasen...

Ta vekk playstation og andre ting som er vanskelige å avbryte. Sett av litt tid og spill feks et vanlig brett spill i stedet.

La gutten kle på seg selv når dere skal dra. Sett deg/dere i bilen eller hvordan dere kommer dere til bhg eller skole og si han kommer ut når han er ferdig. Om det så skal en halv time til hjelp... la han greie seg litt selv.

Vær absorerende. Ikke gi hardt mot hardt men vær opptatt med noe når han begynner å krangle. Lat som du er kjempeopptatt med å helkle, male, skrive eller noe annet du gjør med hendene,,, da er du mentalt til stede selv om du er opptatt og ikke har oppmerksomhet på allt tullet.
Bruk tid

Spør om han oppfører seg normalt i skole/bhg. Hvis han gjør det så er gutten din fullstendig normal, han bare ønsker å bli mer sevstendig.

Takk for mange gode råd. Når det gjelder årsaken til hvorfor han ikke vil ha på ullsokker og hals er det fordi han synest det er trangt og varmt. Men i barnehagen går det helt greit. Der har han begge deler på uten å protestere. Har også snakket med ham om hvordan det er å få to nye personer i familien og har forstått det slik at det er helt i orden. Skjønner jo at det er en vanskelig overgang og at det blir mye nytt, men det sinne han har han hatt stor sett hele livet....Det er det som er verst. Synest ideen om det å sette ord på følelsene var et godt tips skal forsøke det neste gang det skjer. Huff...det skal vel ikke være bare enkelt å ha en 6åring i hus, men er ikke noe koselig når man har barnet hos seg annenhver uke også blir alt bare tull...Vet at faren også har et enormt temperament så kan være han har arvet det derfra....Får nok bare ta tiden til hjelp her....ikke noe annet å gjøre enn det, men blir bare så forferdelig frustrert!!!!