BarnetMitt.com

jeg kan jo si hvordan det var for oss, mens lillebror ennå sover, og ansiktsmaska tørker. hihi.
storesøster var akkuratt 3 år da ho fikk en lillebror.
ho ble superinteressert i babyèn fra den dagen vi fortalte at mamma har en baby i magen. da var ho 2,5. hva vi måtte kjøpe, hvor baby`en skulle sove osv. da vi fikk vite i uke 18 at det var en gutt, ble storesøster litt snytt, og ville ikke diskutere dette babygreiene på noen uker. men så kom det seg, og ho venta på -lillebror.
fra før av som du sier så gikk dagene veldig glatt. vi brukte 110% på jenta, absolutt første prioritet i våres liv. begge jobba fullt men vi fikk det til at ho ikkje trengte være i bhg mer en 6 timer til dagen.
jeg ble sykemeldt på slutten å hadde ho mye hjemme. jeg ønsker da også et barn som ikke er sånn typisk barnehageunge der ting må skje hele tiden, men at ho kan kjenne på kjedsomheten, og trives i eget selskap, det syns jeg er en viktig egenskap, å det lærer de jo ikke i bhg.
eh ja, snakker jeg meg litt vekk her kanskje.
når babyen kom ut fikk ho være mye på sykehuset.
da pappen var hjemme de tre ukene, var ho også mye hjemme, 2 korte dager i bhg hver uke.
å vi fikk en baby som var mye våken om nettene, pupp annenhvertime hele natten, og ville gjerne stod opp mellom klokka 5-6, noe pappen heldigvis tok seg av. og de første månedene var lillebror veldig skrikete. men jeg holdt på mitt og ville at storesøster skulle være hjemme 2 dager i uken nå når vi hadde sjansen. så ho har liksom vært med på alt ho. knallflink å hjelpe til, hente gulpekluter, vaske han, osv, men dette har jeg jo vært helt bevisst på at ho skal. har aldri sett tegn til sjalusi!!! ennå 3 års alderen kan jo være ganske lunefull...
de er "bestevenner", ho viser, forklarer og passer på at lillebror har det bra. og ingen, ingen ingen får frem hans største smil, utenom storesøster. han blir altså så glad når han ser henne. å når han sover og ho går i bhg med pappen, så kryper han rundt her å leter etter henne... men når han innser atte ho ikkje er her, kommer han til meg. hehe

de dagene jeg hadde hun hjemme og han sov, handlet alt om henne. husarbeid å sånn gjør jeg når hun er i bhg eller evt hun hjelper meg.

jeg føler jeg har nok tid til begge fordi jeg prioriterer det!!!!
å vi gjør mange storesøster ting, som kino, teater, cafe, osv. er jo mammas lille jente vettu. så tar vi oss gjerne en sykkeltur om ettermiddagen, sånn at pappa kan være med lillebror alene.

opps nå våkner lillebror.
så helt til slutt å ha storesøsken som er 3 år er helt perfekt syns vi :)

Hehe, er nok litt hypersensitiv her jeg stter, for nå begynte underleppa og sjelve litt, hihi.
Åååå, det hørtes jo helt himmelsk ut! Ble skikkelig rørt over datteren din jeg nå :-). Nå bare gleeeeeeeeeder jeg meeeeg :-D
Jeg har likosm ikke tenkt på den søskenkjærligheten -åååååå, jeg vil også ha det sånn som du har det. Huff, nå høres jeg helt fjern ut men som sagt- litt sensitiv i dag ;-).

Det du sa om det å være mer hjemme den tiden etter babyen kommer (ja, hjemme generelt og kjenne på kjedsomheten.og trives i sitt eget selskap... Helt enig!)
har jeg også tenkt på.
Sønnen min har alltid vært en sånn gutt som har fått stor tilfredstillelse av å hjelpe til. Helt siden han har vært mini har han hjulpet til med å sette i oppvaskmaskinen, skru på vaskemaskinen, hente bleie osv. Han blr SÅ kry når vi skryter av hvor flink han er, så dette tenkte jeg bare skulle spille videre på når babyen kommer :-). At han får hjelpe til med diverse.Tenkte og -siden jeg er hjemme at han kunne være litt mer hjemme med oss. At vi ikke bare sender han av gårde i bhg hver dag, men at han kan velge litt mer selv og evt. ikke være der så mange timer av gangen.
Kjente meg også igjen i det du sa om det å få en lillebror -Sønnen min var fullstendig innstilt på å få en lillesøster. Han hadde til og med funnet navn til henne og ble derfor litt snurt når han skulle få en lillebror, hehehe. Vi hadde nok formulert oss litt feil i våre samtaler om babyen i magen, for jeg tror han hadde inntrykk av at han kunne velge hvilket kjønn det skulle bli :-)! Men det gikk en liten stund, så var det greit, men jeg fikk streng beskjed om at jeg fikk bare se å lage en søster til han og, hihihi.
Ble visst litt langt dette her.
Gleder meg til vi blir 4 nå! Og på den beste tiden!! Jeg elsker våren...trallalala, hormoner er lumske greier, hahaha

meg igjen...
lillebror våken så egentlig ikke ideelt å sitte å svare sånn, men ....
ja vet du det å holde storesøsken hjemme den første tiden tror jeg er alfa omega. jeg tenker sånn at ja sender vi de i barnehagen så sender vi de et signal om atte nå skal mamma, pappa og babyen være hjemme å slappe av å kose seg. du er storesøster og du er litt til overs her nå... hehe litt på kanten, men faktisk så tenker jeg sånn.
tror det er så viktig at de får være med å ta del i den nye familien fra dag 1. babyen er jo på ingen måte viktigere enn eldere søsken.
dog mor er sliten, trøtt å alt det etter fødselen. så kan vi fint ligge i senga å kose, lese, prate, å bare være sammen.
tror mye at det har gjort til at vi ikke har hatt sjalusi, for ho har aldri blitt skubba vekk og ut. og vi koser, kysser og klemmer mye.
du snakker om atte du blir rørt av jenta mi du.
kjenne eg blir helt på gråten eg og. ho e jo bare den beste.
huske når lillebror var bitteliten å låg i senga å skrek.
ho fant en stol klatra oppi grindsenga og låg seg ved siden av han å holdt rundt han. dette gjorde ho flere ganger. litt riski kanskje. når eg spurte ho hvorfor ho gjorde sånn. så svarte ho bare han e lei seg, han trenge meg.... ja søskenkjærlighet.

ang barnehage så er ho jo 3 år å har sitt liv å venner i barnehagen. gode venner. så ho stortrives jo der. å bhg er jo bra så lenge alt med måte. de skal jo være institusjonalisert de neste 20 årene og mer til for mange. så ja eg holder ho hjemme dette året siden eg har mulighet for det. når eg begynner å jobbe igjen, skal eg ikkje ha dårlig samvittighet i mamma hjertet mitt for at eg ikkje tok meg tid til ho.

alt for mange rundt meg sender de elste i bhg hver dag. blir helt sjokka eg. så unnskylder foreldrene seg med åååå han kjeder seg hjemme, han vil gå i barnehagen, han er så krevende osv. hallo, det er fordi de ikke har lært seg å leke på egenhånd.
å en kommer langt her i livet med å være trygg på seg selv, kunne aktivisere seg selv, bare tenk på så bra det er for fantasien, istedet for å bare være vant til at barnehagepersonalet skal finne på ting for de.
håper jo at mine barn vil trives hjemme, og ikke bare flakse ute når de blir større.
nå er lillebror blitt så stor at han sitter i tripp trapp stolen å følger med på det meste når vi tegner klipper limer, baker, han syns jo det er digg å få sitt eget bakepapir osv.

nei eg er så glad for at både jeg og min mann har fått barn fordi vi ønsker det, og ikke fordi naboen har barn. hehe.
å mine barn gir meg så utolig mye....
hvem vil vell gå glipp av dette.

gled deg du!!!! ta vare på storebror, for det er jo noe helt spesiellt med førstemann uansett. la han ta del i hverdagen, husk at det er hverdager det er flest av.
å ingen vet hva morgendagen bringer.... eg e så glad for at eg med hånda på hjertet kan si at hvis eg skulle ligge på dødsleiet imorgen: eg har iallefall vist barna mine at eg elsker de og har har tilbrakt mye tid med de. dagene, ukene, månedene, årene går så fort....

Tror det kan variere veldig det der...Altså om hvordan situasjonen blir i overgangen fra et til to barn...Det viktigste blir nok å prioritere mye tid til eldstebarnet og vise at man fremdeles er like glad i det. Men gudene skal vite at selv om vi voksne var veldig bevisst på akkurat det så ble vår overgang fra familien på tre til fire ganske så tøff...

Vår eldste datter var akkurat fylt tre år da hun ble storesøster. I månedene før begivenheten brukte vi mye tid og energi på å forberede henne i form av prat, bøker, filmer, leker hun fikk osv. Da babyen kom jobbet vi bevisst med å fordele oppmerksomheten hele tiden. Men hun både er og var allerede da en veldig følsom jente som tenker mye og langt.

Hun bokstavelig talt hylte allerede på sykehuset og var fra seg av "sorg" den dagen jeg kom hjem med babyen. Sjalusi-bygene var mange og heftige hver eneste dag det første året. Det var slitsomt og spesielt tøft for meg som mor. Ammingen likte hun minst av alt. Selv om hun alltid fikk tilbud om å sitte på fanget eller ved siden av og kose med meg samtidig som lillesøster ble ammet, så nektet hun blankt og var fryktelig såret i flere måneder. Ettersom lillesøster vokste til ble det stadig nye utfordringer for storesøster å forholde seg til. Alle synes jo det er stas når den lille etter hvert kan smile, le, sitte, gå, snakke etc. Selv om familiemedlemmer jobbet som helter for å fordele oppmerksomheten mellom de to, hadde vi mange opprivende scener i mangt et familiebesøk... Sukk...Det fantes selvfølgelig også gylne øyeblikk der hun kunne prate, synge, tøyse og le med lillesøster, men da måtte hun helst være alene med henne.

Når dette er sagt så skal du vite at jeg ikke tror denne situasjonen er så veldig representativ...Mange opplever nok litt sjalusi innimellom, men så konstant som vi hadde det i nesten to år, er nok sjeldent. Det er iallefall få rundt oss som har opplevd det like sterkt og som kanskje til og med var mindre bevist på å fordele oppmerksomheten også.

I dag er lillesøster litt over 2 1/2 år. De to jentene er oppriktig glade i hverandre og er blitt gode lekekammerater. Storesøster har ikke lenger problemer med å dele på oppmerksomheten. Det kan riktignok blåse opp til storm en gang i blant, men nå kan hun stort sett snakke rolig om det som plager henne :-) Og lillesøster har ingen problemer med å hevde seg, for å si det sånn !...:-)

Huff, dette ble langt......

Hos oss ble søster storesøster da hun var 3 år, og det har gått over all forventning!
Hun hadde en periode rett etter at babyen ble født der hun trengte masse oppmerksomhet, og fant på en del sprell for å få det.
Men hun har vært kjempeglad i lillebror fra dag en, og har vært utrolig flink til å passe på at han har det bra, dele leker, hjelpe til osv. Det er så rørende å se søskenkjærligheten!
Vi fikk en baby som sov masse denne gangen, så jeg føler at jeg har fått god tid til begge. Det eneste som har stresset meg litt, er når storesøster har begynt å tulle om kvelden og vekket lillebror som sover søtt.......det er når de våkner om natten og/eller er syk at en merker at en har fordoblet antallet barn. Men jeg synes absolutt at det er enda kjekkere enn med ett barn! Har egentlig lyst på en til vi, og veier for og imot nå.
Jeg merker hvor viktig det er at jeg og datteren min får tid uten lillebror også, og at pappaen og jeg er flinkt til å ikke stresse altfor mye. Det er fort gjort å be henne være stille pga at baby sover osv, og det har vi lært oss å tone ned litt. Det er ikke alltid at en trenger å mase.

Lykke til, det blir kjempespennende!

Hos oss var det litt blandete følelser. Datteren min var nettopp blitt tre år da lillebroren kom. Det var akkurat i verste trassalder. Hun kunne ha skikkelige skrikeutbrudd et par ganger om dagen, og nesten litt uforutsigbart. Vet ikke om den nye situasjonen forsterket det hele, men hun har aldri vært slem mot broren sin. Det som var ille, var at jeg ville ha stillhet og ro rundt babyen, og fikk derfor veldig negative følelser overfor datteren min. Ville liksom beskytte babyen mot bråk og uro. Har aldri hørt noen si at de nærmest har foraktet barna sine, så jeg følte meg slem og fæl. Jeg tok det opp på det første barseltreffet på helsestasjonen, og fikk beskjed om at hvis hjertet var fylt med kjærlighet når man kikket på ungen sin sove på kvelden, så var man helt normal. Hormonene kan jo løpe litt løpsk etter en fødsel.

Heldigvis gikk det over.

Vi hadde den eldste i barnehage fulltid, men jeg leverte henne ikke før kl 10. Selvfølgelig litt overgang å ordne to barn om morningen, men man kommer fort inn i en rutine, og det er gir en fin mulighet å komme seg ut til rimelig tid. Det er ikke lett å kombinere en baby som skal ha ro, og en tre-åring som prater, synger og herjer i ett, så jeg tror det var best for alle parter at hun fikk lekt litt i barnehagen.

Ellers så fikk jeg et tips om å gjøre ammestund til lesestund for eldstemann. På den måten kan man gi oppmerksomhet til begge to på en gang.

Nå er de snart 5 og 2, og er verdens beste venner. Hun har vært veldig til å passe på broren sin, og er til å stole på. De er flinke til å leke sammen, noe som gir fin avlasting. Jeg gleder meg virkelig til å se de vokse opp, og kjempeglad og stolt av de to flotte barna mine.

Vi fikk nummer to når eldstemann var nesten 2,5 år. Stort sett har det gått veldig fint, den minste er nå snart 1 år.
De har ofte veldig glede av hverandre, særlig syns yngstejenta det er veldig stas med storebror, så det er mindre jobb med henne enn når eldstemann var baby og vi måtte stå for all underholdningen:-)

Vi har sliti endel med søskensjalusi, storebror er ikke alltid like grei mot babyen og det skjer daglig at han slår osv, men det har heldigvis blitt bedre. Ofte er det hvis han er sliten og trøtt osv.
Syns det er veldig deilig og være i permisjon også på grunn av eldstemann, han er ikke ver dag i bhg og når han er der er det stort sett fra 9-15.
Men ettermiddagene alene med to trøtte og slitne barn kan til tider være utfordrende særlig nå som babyen ikke sover så mye lengre..

Lykke til, det er veldig stas med 2 barn:-)

Hei hei.
Det er 2 1/2 år mellom guttene mine, og det var ikke lett. Den eldste var VELDIG sjalu, og var snar til å skade lillemann. Vi måtte stadig straffe den eldste sønnen vår, og irettesette han. Han måtte ofte sitte på rommet sitt uten lys i den perioden gitt.
Men nå er det mye bedre, for nå er den yngste så stor at han kan sitte i høystol sammen med meg på kjøkkenet, mens den eldste får sitte foran tv`n i stua.

Lykke til....

Eldste her ble "høy" på det å være storebror.
Han soset rundt og ville være med babyen hele tiden. Susset og klemte på henne hele tiden og sa "Jeg eeeeeelsker deg" og "Du er MIN lillesøster" til babyen.
Han gikk jo i bhg. men han ble såå intens når han da kom hjem og fikk være med henne så vi bestemte oss for å la han få en lang sommerferie for å venne seg litt til denne nye babyen.
Etter et par uker roet han seg litt.

Lillemor hadde gulsott og var veldig slapp i starten, så hun gjorde ikke så mye ut av seg. Var litt styr med å få i henne mat siden hun var slapp men det gikk veldig fint og storebroren var til mye hjelp.

Vi jobbet mye på forhånd for å unngå sjalusi, og det har vi nyt godt av etterpå. Tror vi har spart oss for mye krefter der.

Lillemor var en rolig baby og sov fint fra dag en. Det gjorde at det ikke var noe problem å få litt alenetid med storebror om hun sov. Problemet var at han ble litt lei seg når vi sa at hun skulle legge seg og ikke være med på leken. For hun måtte jo også få være med mente han.
Så når hun var våken var hun med og "lekte" med duplo, leste bøker ol. fra hun var fersk, hehe.
Fordelen med det nå er at han er vant med å ha henne med i leken og er flink å dele med henne.

Ulempen, hehe, ulempen er at hun er så vant med at han skjemmer henne bort og behandler henne som en prinsesse så hun kommer til å slite litt med å ikke få det som hun vil, hehe.

Øver litt på tur taking og deling med begge to.

Av det praktiske med spise og sove rutiner har vi hatt veletablerte rutiner som vi har fortsatt med etter at snuppa kom.

Føler at vi har nok tid til begge, vi er jo med de hele tiden, og begge barna har litt alenetid med oss hver dag.

jeg ble mest opptatt av hun som måtte straffe storebroren med å sende han på rommet uten lys??

hva er det for noe da!!

hvordan kan man lære et barn å ikke slå å ikke være slem med babyen vist man selv går ut for å straffe...

en liten kar på 2 1/2 år er da alt for liten for å bære følelsene av sjalusi alene..

det er i alle fall ikke de store som har bedt om en liten søster/ eller bror som de skal dele alt med... og med å straffe når de viser sjalusi så blir de vel bare enda med usikker på om man elsker dem like mye som babyen...

huff.. klarte bare ikke la være å kommentere det!!