BarnetMitt.com

Jeg har en kronisk sykdom, som ble riktig ille da jeg fikk mitt første og eneste barn. Jeg har, i mørke stunder, tenkt, at hadde jeg visst hva som kom til å skje ved å få barn, hadde jeg ikke fått barn. Men da var det jo bra at jeg ikke visste hva som kom til å skje!
Helt konkret kunne du kanskje konsentrere deg om å finne aktiviteter, som lar seg gjennomføre uten at du blir helt gåen? Kanskje operere med a- og b-planer, fortelle ungene dagen før at hvis sånn og sånn, blir det xxx, hvis sånn og sånn blir det xxx. Er det en funksjonsfrisk far inne i bildet her? Eller har du mulighet til å få en "medhjelper" hjem til deg et par ganger i uka? Jeg var nettopp i en tre-års-bursdag med gutten min. Da hadde jeg på forhånd avtalt med vertskapet, at jeg kom til å ta med meg xxx. Og det var helt greit. Hun fikk ikke sinnsykt mye å gjøre, men vissheten om at hun kom til å "ta saken", hvis det ble nødvendig, gjorde at jeg kunne slappe av og faktisk hadde det ganske hyggelig. OK, hun fikk timebetalt, men jeg vil heller være noenlunde i form og spise havregrøt, enn å ha råd til litt mere, men være helt gåen.
Uansett; lykke til!

Ja, vi finner på ting som er lett for meg å gjennomføre. Spille kort, lese, spille spill osv. Og pappaen stiller opp, så de får være med på det meste. Er nok bare jeg som mamma som skulle ønske jeg kunne vært med de på mere.
Og vi gjør ofte som deg, har med en "ekstra" som kan ta over. Håper bare ikke ungene husker fra barndommen at mamma alltid var syk...

Hei igjen! Jeg vet at gutten min kommer til å ha med seg fra hele sin oppvekst, at han hadde en mamma, som har en sykdom og som er "annerledes". Men han kommer også til å ha med seg, at han er høyt elsket, og at han har en kreativ og kul mamma, til tross for sykdom. Og jeg håper og tror, at det er det viktigste. Jeg er helt overbevist om at han ikke går glipp av noe p.g.a. meg, men jeg har nok måttet erstatte mange av drømmene mine, med noe annet. Jeg hadde en masse tanker om mamma-rollen, som ikke blir noe av. Veldig sårt, men jeg prøver alt jeg kan, å tenke på hva jeg kan gjøre I STEDET FOR. Og det er jo en del ting, jeg antagelig ikke ville gjort, hvis jeg hadde vært frisk. Shit happens, og da er det bare å gjøre det beste ut av det. Og så føler jeg meg skikkelig stolt, fordi jeg klarer utfordringen på en ganske bra måte.

Jeg er rullestolbruker pga kronisk sykdom og er alene med to barn.
Den største av min skjønner nok at det er noe med mamma av og til, men jeg føler selv at jeg er "flink" med ungene til tross.
Jeg er hjemme med dem begge og vi har faste rutiner og forholde oss til, dermed blir det lettere for meg også.
Di sover begge på dagen og da slapper jeg av eller gjør andre ting om jeg er i form til det da.

En vanlig hverdag starter med frokost og stell.
Etterpå går vi ut og gjerne i parken der di kan rase litt rundt slik di selv vil.
Så er det hjem til lunsj og soving.
Etterpå er det innelek og eller en tur ut igjen også er det middag.
Om ikke barna er sliten etter dagen, hender det seg at vi tar en tur på feks svømming for det er en aktivitet som er grei for meg og ikke "tar så på kroppen".
Når barna er i seng er jeg ganske så sliten, emn det er verd det : )

Jeg merjer veldig godt at jeg "ofrer" meg selv en del og må inngå en del kompromisser i løpet av dagene, men det går jo bra.


Heldigvis har jeg venner som gjerne vil ha med barna ut på tur i helgene og det er deilig : )

Men en ting har jeg merket angående min sykdom, o det er at man blir litt mindre opptatt av den når man har fått barn.
Det kan jo selvfølgelig være både positivt og negativt.
Det avhenger jo en del av hvilken sykdom man har.
Jeg tror rett og slett at man bare må følge sitt eget hode og lage sine egne kreative løsninger. Også må man ikke være redd for og ikke være god nok.
Så lenge du gjør det du føler er best for deg og barna tror jeg at man kommer langt. Og om man merker at man ikke strekker helt til, da kan man sikkert skaffe seg dagmamma eller kanskje få litt avlastning av feks kommunen.

Kjenner meg så utrolig godt igjen og lurer på hvordan sykdom dere har?

Jeg som svarte først og har et barn, har primær progressiv MS, er delvis rullestol bruker og er bl.a. veldig mye trøtt.