Her kan du som lurer på et brudd er i ett eller er ferdig med ett utveksle erfaringer på godt og ondt.
Slit det med helsa!
Vennlig hilsen jordmor Siri
Hjelp Meg!..håper på mange svar!:)
11:07 22.01.2008
igjennom 2 år.:
jeg måtte gå hjem på nyttår og var gravid. kl var jo 4-5 tia:/
han drakk på julaften til kl 2. med barna i samme hus å jeg edru, barna skrek og var urolig.
han drakk nyttår, så jeg var alene med barna da å. sto ute alene å så på rakkettene.
juger hele tiden om hva han har gjort på fest.
tenkt på søsteren min (hun er 1 år yngre) , på en sexual måte og sagt om det til meg 2 ganger.
vil ikke ha sex så ofte når jeg vill, og når han vill så er det alltid sånn at han gir meg nærhet osv. bare like før. og aldri i værdagen tilvanlig...
har forlova oss men
vil ikke gifte seg.
vi er sammen og egentlig trives sammen, men jeg sliter me de tingene han har gjort å gjør..
han ser ikke så tungt på d, men d e vondt å være den som sitter igjenn alene.
han er kjempe gla i barna og er en godt menneske. men av å til blir han et helt anna person som sånn når han drikker, jeg får jo han ikke til å slutte å drikke..han drikker ikke ofte men når han drikker så drikker han mye,lenge og alltid finner på no som han aldri ville ha gjort ellers.
vill ikke si jeg er perfekt langt i fra! men det er mest han som skuffer å sårer meg enn omvent.
han nekter å gå i familieterapi også..han merer det er ingen nytte å blande inn andre personer.
jeg stoler ikke på han som jeg gjorde før...å greier ikke å stole på han..
men det jeg lurer på hva hadde dere gjort, dere som har barn?!?
Hilsen en forvirra mamma:/
Anonym
Sv: Hjelp Meg!..håper på mange svar!:)
14:31 22.01.2008
Uff, dette var trist lesning. Jeg synes du skal snakke med noen om dette, venner eller fastlegen din kanskje? Det at han er glad i barna sine er et minimumskrav til hva man kan forvente seg av en person, ikke noe som gjør han til et godt menneske. Det er ikke ok å gjøre disse tingene du her beskriver. Det kan jo virke som han bevisst går inn for å såre deg når han snakker om søsteren din på den måten.
Du må ikke akseptere å bli behandlet slik, det går ut over både deg selv og barna dine!
Anonym
Sv: Hjelp Meg!..håper på mange svar!:)
16:35 24.01.2008
Jeg ville ikke spurt han om å gå i familieterapi, jeg ville krevd det.
Syntes ikke det han viser er grei oppførsel. Å hvis han ikke skjønner at han sårer deg og må forandre seg, må kanskje noen andre fortelle han det? Sette ting fra forskjellige vinkler osv.
Når man tar et annet menneske så for gitt som han gjør med deg, kan han til slutt behandle deg akkurat slik han vil fordi han regner med at han har deg der uansett.
Synes synd i deg jeg.
Jeg har opplevd masse med min mann også, å vet du vi går i familieterapi og han blir bedre, lærer masse.
Han har gjort veldig mye som sårer meg, og jeg han. Vi trenger hjelp for å komme gjennom alt, å vite hvordan vi skal samarbeide og kommunisere på en bedre måte.
Det er ikke et godt forhold for hverken barna eller deg (familie) når den ene parten (i noen tilfeller begge) sårer hverandre så mye.
Jeg var fast bestemt på at MINE barn skulle oppleve ordenlig kjærlighet mellom foreldrene, tillit, omsorg osv... for hvis de ikke fikk se at foreldrene har det til hverandre (respekt også forresten), så ville jeg ikke at de skulle leve i det.
Jeg vil mine unger skal ha det godt.. har ikke jeg det bra, har ikke ungene mine det heller.
Jeg ga han et ultimatum: enten så går vi i terapi sammen, eller så flytter vi ut - dette er ikke et sunt og godt forhold, vi trenger hjelp.
Foreslår faktisk at du gjør det samme!!
Lykke til..
Anonym
Du må være innlogget eller medlem for å skrive innlegg.
Klikk her for å logge inn eller bli medlem