BarnetMitt: 9-12 år
For dere med barn mellom ni og tolv år. Her kan dere diskutere og utveksle erfaringer.
Agresiv 9 åring, hjelp :( |
18:28 9.01.2008 |
|---|---|
Min eldste på ni år er så agresiv mot meg. Han klarer seg utmerket på skolen, trives godt, har masse venner, godt likt, blid, positiv og pliktoppfyllende (dette i følge læreren.) Men når han kommer hjem, er han blid i 5 min, så er det ett eller annet lite -f.eks -han spørr om å få spille data og får nei og da er helvete løst. Kvelden er ødelagt. Han maser om igjen og om igjen, blir sinna, roper, slår knyttneven i bordet, og sier: jeg skal jeg skal jeg skal. Jeg sier nei og begrunner hvorfor, men han gir seg ikke. Vi har alltid vært veldig konsekvente, burde jo ha gått inn etter 9 år at nei betyr nei? Pappaen jobber i perioder veldig mye og jeg er da alene med barna uten noe form for avlastning. Det er greit. Men gutten oppfører seg me bedre når pappaen er hjemme. Han skjerper seg liksom. Pappaen er en veldig god og liken far. Dei forguder han alle sammen. Jeg føler jo at han heller vil være med pappaen enn med meg, at jeg er kjedeligere å være med, og det er jeg jo. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Har prøvd å være konsekvent, prøvd å vært tolmodig, prøvd å overse etc. Men ingenting hjelper. Får lyst til å bare gi opp av og til og la gutten "seile sin egen sjø." Mente jo ikke det da, men føler jeg bare gjør alt verre Jeg skjønner jo at det er meg som er problemet ettersom det bare er med meg han er sånn :( Det er nesten som jeg gruer meg til han kommer hjem fra skolen, for jeg veit hva som kommer og at det er påann igjen med diskutering og sinne. Jeg føler meg elendig som mamma, jeg klarer bare ikke håndtere dette. Burde vi skaffet hjelp? Eller ordner det seg etterhvert? Noen som har barn som er sånn? Gode tips for hvordan håndtere dette? Anonym akuratt nå |
|
| Anonym | |
Sv: Agresiv 9 åring, hjelp :( |
20:20 29.01.2008 |
|---|---|
Det hørtes ut som en vanskelig situasjon. Det er rart hvordan sånne negative spiraler kan bygge seg opp og det blir vonde sirkler ut av det. Jeg vet ikke hvor mye jeg har å bidra med, men konsekvenser har jeg tro på. Det at hans oppførsel får konsekvenser, og at de voksne greier å være konsekvente slik at dette kanskje med tiden går inn. I tillegg gjør man det kanskje vanskeligere for seg selv dersom man diskuterer for mye. Hvis du først har sagt nei og forklart hvorfor på en slik måte at du er sikker på at han har forstått, så ville jeg ikke gjentatt svaret flere ganger. Si vennlig men bestemt at dette spørsmålet har du svart på, og at det ikke er oppe til diskusjon. I tillegg tenker jeg at positiv oppmerksomhet, og det å kanskje hjelpe han å finne andre alternativer kan være viktig. Har han venner eller fritidsaktiviteter han kan beskjeftige seg med, eller vil det for han føles som at han ikke har noe å gjøre på dersom han ikke får spille data? Men nå kan det godt hende at jeg rabler i vei om ting du allerede vet. Jeg vil anbefale deg å kontakte helsestasjonen i din kommune/bydel. De har ofte familieveiledere som tilbyr gratis hjelp og veiledning til familier som strever med små eller store problemer. Jeg har selv benyttet meg av dette tilbudet, og følt at jeg har fått god hjelp og veiledning. Håper dere får snudd spiralen, så dere kan få en koseligere og mer positiv hverdag. Lykke til! |
|
| Anonym | |
