Samlivsbrudd
Her kan du som lurer på et brudd er i ett eller er ferdig med ett utveksle erfaringer på godt og ondt.
Slit det med helsa!
Vennlig hilsen jordmor Siri
Slit det med helsa!
Vennlig hilsen jordmor Siri
Til alle dere kvinner fra en idiot av en mann.. |
18:22 7.01.2008 |
|---|---|
Kjære kvinner i dette forum, ber dere om å lese dette og råde meg til beste evne. Jeg har kjent kvinnen i mitt liv i snart fire år nå, jeg har ikke alltid visst at hun var kvinnen i mitt liv, og har derfor gjort dumme valg gjennom disse fire årene med hensyn til "oss". Når vi først traff hverdandre var det kjærlighet ved første blikk, og et forhold ble tidlig innledet. Etter en kort stund gjor hun det slutt med meg fordi hun var usikker. Ting gikk litt fort... Jeg var veldig god mot henne, og kjapt etter angret hun seg, og ville tilbake. Da var jeg usikker.. Etter en vent på nesten to år, og mye personlig modning, forstod jeg at lykken, mitt livs kjærlighet hadde stått foran meg hele tiden. Det ble oss igjen! :-) Like før denne "oppdagelsen", og under de to årene holdt jeg henne nær, men slapp henne ikke helt inn pga at jeg var usikker på hva jeg følte for henne. Jeg var såpass glad i henne, og hadde såpass respekt at jeg ville ikke bare "ta henne inn" i et forhold for å "teste". Jeg ville VITE når jeg endelig tok henne tilbake, og det gjor jeg når det endelig hendte. Siden har vi blitt forlovet og bodd sammen i over et år. Like før jeg forstod at det var henne som var kvinnen i mitt liv, hadde jeg et forhold med en annen kvinne. Dette fortalte jeg aldri forloveden min om i frykt for å såre henne, og til og med miste henne. Nå, over 1,5 år siden får hun vite (av en annen enn meg selv) at jeg hadde en annen kvinne før vi ble seriøse, og hun føler seg lurt og bedratt. Dette har ført til at hun har flyttet ut, og er usikker/sikker (det går i faser) på om hun vil fortsette forholdet med meg. Hun sier hun trenger tid. Hun har skjelt meg ut, kalt meg alt fra A-Å og behandlet meg som skitt. Dette fortjener jeg som var så dum. Sier hun "hater deg", sier jeg "elsker deg", jeg viser henne vennlighet og ydmykhet. Jeg hjelper henne og støtter henne. Er totalt underdanig, i og med ar dette er min feil. Siden vi ble seriøse, og innledet et ordentlig forhold har jeg alltid vært tro mot henne, elsket henne, og vært henne nær. Jeg elsker henne av hele mitt hjerte. Dette er kvinnen jeg vil gifte meg med, og ha mine barn med. Hver dag uten henne føles som en uke. Jeg savner henne og føler meg totalt fortapt uten henne. Kvinner, som dere sikkert skjønner, ønsker jeg henne tilbake. Hva er "riktig" oppførsel nå? Hvordan skal jeg forholde meg til henne? Hva gjør jeg for å vinne hennes tillit og dermed hennes hjerte tilbake? Jeg ønsker ingen annen kvinne enn henne, og det råder det ingen tvil om. Ber dere om råd. - Mannen som savner sin store kjærlighet :| |
|
| Anonym | |
Sv: Til alle dere kvinner fra en idiot av en mann.. |
20:16 9.01.2008 |
|---|---|
"Like før jeg forstod at det var henne som var kvinnen i mitt liv, hadde jeg et forhold med en annen kvinne.". Hvorfor? Hvorfor ble du sammen med en annen kvinne? Du skriver jo at det var kjærlighet ved første blikk! Skjønner godt at hun er rasende. Det verste som finnes er menn som LYVER og holdet tilbake informasjon,, Du har bedratt henne og ødelagt tillitsforholdet dere hadde. Hvordan kan hun stole på deg? Jeg har hatt en liknende episode med en mann som jeg mente var mannen i mitt liv. Han "tilbakeholdt" informasjon angående andre kvinner, Jeg har aldri tilgitt han.. jeg vil heller aldri innlede et forhold med han, selv om han er mannen i mitt liv, fordi jeg aldri kan stole på han igjen. En gang løgner - alltid løgner... |
|
| Anonym | |
Sv: Til alle dere kvinner fra en idiot av en mann.. |
10:04 10.01.2008 |
|---|---|
Hei. Du har vært dum, det vet du. Jeg har selv opplevd at kjæresten min hadde vært utro og hatt et fortrolig forhold til en annen. Det siste var nesten værst. Jeg tilgav ham og kom etterhvert over det. En av grunnene til at jeg kunne tilgi var nok blant annet at han fortalte dette selv, men det var jo en god stund senere. Det er nok veldig uheldig at hun fikk vite dette av andre, men gjort er gjort, nå må du jo bare forsøke å reparere skaden. Jeg håper virkelig du er oppriktig. Mannen min la seg flat og angret. Jeg hadde lenge store problemer med å stole på ham, det henger litt igjen ennå. Det er viktig at du bygger opp tilliten hennes på nytt, oppfører deg litt på hennes premisser en stund. Men da må hun jo først tilgi deg og ta deg tilbake. Det er det ikke sikkert hun vil. Jeg tror ikke du kan gjøre så mye mer enn å legge deg flat og si at du venter på henne og håper hun kan tilgi deg. Det er ikke sikkert du skal presse henne så veldig heller, hun trenger sikkert tid til lå tenke. Men hold deg hvertfall unna andre damer så lenge. Om hun tilgir deg kommer mest an på henne, hennes grenser og hvordan hun ser på deres forhold. Det høres ut som om du har behandlet henne litt dårlig i fortiden før du mener dere ble seriøse, så det kan godt hende hun er usikker på deg fra før av. Din beskrivelse er at du holdt henne på avstand for ikke å såre henne, for meg høres det ut som om du holdt henne varm til du hadde bestemt deg. Kanskje du skulle forsøke å forklare henne hvordan du mener du har forandret deg? |
|
| Anonym | |
Sv: Til alle dere kvinner fra en idiot av en mann.. |
10:12 11.01.2008 |
|---|---|
Signerer innlegget over! Don't do the crime if you can't do the time.. |
|
| Anonym | |
Sv: Til alle dere kvinner fra en idiot av en mann.. |
15:31 17.01.2008 |
|---|---|
Fair enough. Men livet er ikke svart/hvitt heller. Tror du på kjærlighet, tror du også på nåde og tilgivelse. Vi er mennesker. Ikke roboter, vi gjør feil, desverre. Hadde vi vært roboter, hadde vi ikke trengt noen av de overstående kvalitetene. |
|
| Toutou | |
Sv: Til alle dere kvinner fra en idiot av en mann.. |
10:17 20.01.2008 |
|---|---|
Håper han kommer med tilbakemelding om hvordan dette går... Tror det eneste han kan gjøre er å være tålmodig: Vent på henne, og minn henne stadig på at du er der - at du ikke har gitt henne opp. For guds skyld: Hold deg unna andre damer i denne perioden!! Ellers vil du garantert ødelegge forholdet for alltid. |
|
| Anonym | |
Sv: Til alle dere kvinner fra en idiot av en mann.. |
17:57 20.01.2008 |
|---|---|
Hei alle dere, og tusen takk for alle inspill, negative og positive. Foreløpig ser det mørkt ut. Alle forteller henne at hun må dra. Hun sier hun elsker meg, men kan ikke tilgi. Jeg vet hun griner seg selv i søvn hver natt. Det gjør jeg også. Vi savner hverandre. Alikevell har det tatt en endring til det verre. Nå snakker vi ikke med hverandre lenger. HUn har brutt all kontakt, og vil ikke se meg for nå. Om dette er ment for alltid aner jeg ikke, og ber til Gud ikke er tilfellet. Hun har vært innmari vond mot meg etter det. Verre enn hva som kunne forventes i forhols til hva jeg har gjort. Jeg har tatt alt med ydmykhet og et bøyd hode. Gir jeg et kompliment, for jeg en fornærmelse tilbake, og det sårer meg mer enn noen kan ane. Det gjør ordentlig vondt! Ingen kan såre meg som hun, fordi med min kjærlighet for henne, har hun mer makt over meg enn hun noen gang vil ane. Jeg vet ikke kjære lesere. Hvor lenge kan dette pågå? Hvor langt skal min tålmodighet strekke seg? Når bør jeg bare se at jeg bør legge inn årene? Det er ingen, verken psykologer eller venner/venninner som mener denne reaksjonen er på sin plass. Jeg har fått skylden for alt som er galt i hennes liv, noe jeg langt i fra er skyldig i. Nå er jeg desperat, trist og deprimert. Hele mitt liv var planlagt med henne ved min side. Alt fra reisemål til hårfrisyren på vår første guttebarn. Tung og vanskelig situasjon.. |
|
| Toutou | |
Sv: Til alle dere kvinner fra en idiot av en mann.. |
17:36 25.01.2008 |
|---|---|
tja. hvor lenge kan dette pågå? det tror jeg bare du selv kan finne ut. du må selv vurdere hvor lenge du orker å ha det slik, hvor mye dritt du skal tåle å få igjen etc. for meg høres det ut som hun har blitt så såret og så skuffet over deg at hun ikke klarer å tilgi deg. da er det ingenting du kan gjøre. du kan ikke kontrollere hennes følelser. OM dere skulle bli sammen igjen, tror jeg forholdet hadde gått veldig dårlig, hun hadde ikke stolt på deg, ville trolig fortsatt med å såre deg, gi deg skylden for alt etc. trolig ville din tabbe ha blitt dratt frem igjen om og om igjen. så beklager - jeg tror faktisk at forholdet deres er ødelagt. dessverre er det noe du må ta ansvar for. |
|
| Anonym | |
