For dere med barn mellom ni og tolv år. Her kan dere diskutere og utveksle erfaringer.
Søskenkrangling,hjelp
15:25 3.01.2008
Hei!
Jeg har to jenter på 10 og 11 år. De krangler konstant.
Det virker som de blir irriterte bare den andre viser seg . Jeg synes dette er fryktelig frustrerende.
Har hørt at alle søsken krangler men når de er borte fra foreldre passer de på hverandre. Men mine gjør ikke det heller. De driter hverandre ut foran vennene deres osv
Jeg har prøvd det meste. Som ha familieråd,prater masse om dette. Hinter om at de vel er glad i hverandre(hvor de faktisk svarer nei,selv om den andre ikke er tilstede)
Har blitt sint, har prøvd å være likegyldig( dette må dere ordne opp i selv).
Ellers er de 2 flotte jenter på alle måter. De er høflige og veldig snille og omsorgsfulle ovenfor alle andre enn hverandre. Jeg har faktisk ikke noen andre problemer med dem enn akkurat dette. Vil så gjerne at de skal ha glede å støtte i hverandre.
Før hadde vi det så koselig sammen alle sammen.Pratet,spilte spill osv. Nå er dette blitt et mareritt. De finner på det utroligste å krangle om. Jeg er så sliten.....
Håper noen har noen gode råd til meg. Bør jeg søke hjelp hos en familieterapaut? Er andre søsken så eksteme som mine?
heisann.jeg har to gutter på 10 og 8 år. og de krangler konstant! til og med når de ligger isengene sine på vært sitt rom! bil kjøring kan være ett mareritt. hvis den ene finner på å se ut av vinduet til den andre. jeg å har prøvd alt! men ingenting virker . er så utrolig sliten .har også en gutt på 20mnd som tar etter all gapinga og slåinga de to eldste driver med. jeg kan dessverre ikke gi deg noen råd, men jeg kan trøste deg med at det er flere av oss. skriv tilbake hvis du finner noe som virker.
Sånn er det her og.
Dei to eldste gut på 9 år og jente på snart 7, krangler konstant, egler, skriker og slår kvarandre.
Eg blir gal av det. Har som deg prøvd uttalige metoder for å bli kvitt det.
Føler meg elendig som mamma når me er stader og liksom skal kose oss og alle andre har det så idyllisk også kjem me kranglende og bråkende -jadda :(
Men eg ser ein viss forskjell her, mine barn er glad i kvarandre, dei seier det sjølv og klemmer og er gode med kvarandre i tilleg til kranglinga. Og må klemme når dei tar avskjed med kvarandre, og dei saknar kvarandre når dei er ifrå kvarandre.
Hadde det ikkje vore for det, så hadde eg vore kjempe bekymra.
Kanskje du kan ta kontakt med helsestasjonen?
I vår kommune har dei eit opplegg for foreldre med barn opptil 13 års alderen som trenger "hjelp" med barna. Altså når foreldrene er rådville og ikkje veit kva dei skal gjere. Det er gratis, hukser ikkje kva det heiter, kanskje det er noko slikt i din kommune?
Lykke til!
Huks at du er ein god forelder, det at du søker hjelp til å takle dette, viser nettopp det :)
Aller først: Ikke ta det personlig! Dette er ikke din skyld, det viser ikke at du har gjort noe galt. :-)
Her er noen tanker fra meg. Stryk det som ikke passer.
Slutt å hinte om at de er glad i hverandre. Det kan du ikke kreve eller ønske. Aksepter at de ikke tåler synet av hverandre. Du vil gjerne at de skal ha glede og støtte i hverandre, men det kan du dessverre ikke bestemme eller gjøre noe med. Kanskje får de det, kanskje ikke. Det er nok av voksne der ute som har kompliserte forhold til sine søsken. La det ligge.
Oppførselen kan du derimot kreve at de gjør noe med. Ingen kan styre følelsene sine, men oppførselen har vi kontroll over. Alle kommer vi en eller annen gang i livet til å måtte omgås med mennesker vi ikke har noe til overs for. Likevel må det forventes at vi er høflige. Dine barn viser jo at de kan dette, mot andre. Forlang at de også viser det mot hverandre. Spesielt siden oppførselen deres ikke bare rammer de to - den rammer hele familien.
At søsken driter hverandre ut foran venner er illojalt. Illojal oppførsel er ikke akseptabelt. Fortell dem dette i rene ord, og gi klar beskjed om hva konsekvensene av slik illojalitet vil bli. MEN ikke knytt det til et følelsesmessig krav - "du som er så glad i søsteren din". Du skiller mellom det ytre - det de viser, altså oppførselen, og det indre - følelsene. Følelsene kan du ikke styre, men oppførselen forlanger du at de endrer.
Idiotiske krangler distanserer du deg fra. Ikke ta parti, ikke forsøk å megle eller å få dem til å bli venner. Fortell dem hva du syns om selve konflikten, og hva den gjør med deg. "Det er fullstendig tåpelig å bli uvenner over dette. Slike krangler gjør meg sur og irritert på dere, og ødelegger denne hyggelige kvelden. Enten slutter dere nå, og begynner å oppføre dere høflig mot hverandre, eller så får dere gå på hvert sitt rom." Du aksepterer ikke at de forurenser stua (eller kjøkkenet eller hvor det måtte være) med tåpelige krangler.
Innfør kranglefrie soner, for eksempel alle fellesarealer. Gi dem så et bestemt sted de får gå til for å krangle, gjerne utendørs. Det kan godt være litt kronglete å komme seg dit, slik at de får kjølt seg ned litt før de kommer til stedet. Ikke så lett å opprettholde aggresjonen når man må ta på jakke, sko, luer og skjerf og gå ut og rundt hushjørnet før man får kranglet videre.
Ros dem når noe endelig fungerer, men ikke si: "Så flinke dere er som ikke krangler!" Si heller noe ala "Dere skulle egentlig lagt dere for en time siden, men dere hadde det så hyggelig at jeg ikke ville avbryte dere."
Jeg sliter med samme problemet, barna krangler og terger om alt ogingenting. Men nå er jeg inspirert til å prøve flere av disse tipsene. Tusen takk for et meget godt innlegg!
våre 2 eldste på 10og 12 år er også noen kranglefanter, men jeg har fått inntrykk av at det er mest når jeg er sammen med de. Heldigvis klarer de å oppføre seg hos andre.
Har inntrykk av at de er helt normalt. Men GRUSOMT slitsomt
Barneklær | Bursdag & Fest | Helse | Barn i huset | Bøker | Leker & Fritid | Reise | Velvære | Norsk Design | 
