BarnetMitt.com

Jeg mener det bør være forskjell. En 9-åring er faktisk større enn en 7-åring, og bør få noen privilegier på grunn av dette. Jeg forstår faktisk 9-åringen godt som syns det er frustrerende at de blir behandlet helt likt i alle sammenhenger.

Dersom 7-åringen ikke trenger mer søvn enn 9-åringen kan det jo f.eks løses ved at h*n får lese litt på senga?

Jeg har to barn på 10 og 11. De har bestandig hatt forskjellig leggetid.
Jeg mener det er viktig for eldstemann å få føle at han/hun er eldre.

Og ja,jeg mener dette absolutt bør gjelde på andre ting også.
Du bør la den yngste forstå at den eldre søskenen er eldre og dermed får lov til ting som den yngste ikke får lov til. Men når han blir like gammel så får han lov.
Det vil jo føles fryktelig urettferdig for den eldste at den ygste får lov til ting han mest sannsynlig ikke fikk lov til når han var like gammel også.
Jeg har alltid praktisert dette og det har fungert fint. Selvfølgelig blir den yngste kanskje sint og lei sei. Men det går over.
Lykke til!

mine er 6 og 9 år..og de legger seg likt..kl 9 hver kveld.

Minsta hadde protestert hun visst hun måtte legge seg før hun på 9. Hadde aldri gått!!
Minsta trenger heller ikke mere søvn enn ho eldste.. så de legger seg likt..

Det er, slik jeg ser det, to ting å vektlegge her. Det ene er behover for søvn. Dersom dette er det som bør veie tyngst, er det greit at barna legger samtidig. Det andre er 9-åringens behov for å føle seg størst. Dersom dette bør veie tyngst, bør jo 7-åringen legge seg litt før. Hva som bør vektlegges mest, er det jo dere voksne som må bli enige om.

Et mulig løsning er jo selvsagt at barna får legge seg samtidig, og at dere forklarer 9-åringen hvorfor (søvnbehovet er likt), og så gir 9-åringen noen andre privilegier som h*n får fordi h*n er eldst. Men dette krever jo også at dere voksne blir enige om det. Og slik jeg leser innlegget ditt, er det dette som er det egentlige problemet: Dere voksne greier ikke å bli enige om dette.

Skjønner godt 9-åringen jeg. Synes absolutt dere skal differansiere mellom dem når det gjelder leggetid. Trenger jo ikke være så lang tid det er snakk om, f.eks en halv times forskjell.

I forhold til grensesetting er det en balansegang. Jeg synes man generelt bør gjøre 9-åringen større en 7-åringen. Her i huset har vi to som er 7 og 8, og to som er 10 og 12. Det har vært viktig å la 8-åringen få være større enn 7-åringen, og 12-åringen større enn 10-åringen. Men med fler privilegier følger også større ansvar. Dersom de ikke klarer ta ansvaret insnevres privilegiene. Derfor skjønner de at privilegier også handler om egen adferd, ikke bare om alder. F.eks får 8-åringen lov å slutte på sfo nå, mens syvåringen skal fortsette. Men først måtte 8-åringen vise over tid at hun klarte å få med seg vått tøy etc. hjem fra skolen - for det må hun klare dersom hun skal slutte. Altså: med privilegiet (som det var for henne) å slutte på sfo følger ansvaret å klare å ta vare på tingene sine. Poenget er jo at de skal oppleve mestring, det er jo ikke meningen å få dem til å feile. Men selvinnsikten i den alderen er ikke alltid på topp, så noen ganger er det greit med litt realitetsorientering. Særlig når de nærmer seg tenårene mener jeg det er utrolig viktig at forholdet mellom ansvar og privilegier er innlært. Tror man unngår mange konflikter da.

Jeg mener at 9-åringen absolutt må få lov til å oppleve følelsen av å være større enn 7-åringen. Jeg er ganske sikker på at 9-åringen ellers får høre de typiske orda: du som er så stor... men du er jo større enn h*n... osv.

Det betyr masse for et barn å føle seg større enn småsøsken, det være seg hel, halv eller ste... Noen ganger kan en liten halvtime være nok! :-)



Tilslutt har jeg bare lyst til å si til en anonym lenger ned/opp her i debatten... Jeg synes ikke din 6 og 9 åring skal legge seg samtidig kl 21.00,- det er, etter min mening altfor for seint for en 6 åring! :-(

Hos oss la barna seg ofte samtidig da de var sju og ni år. Niåringen var midt i vokse-alder og ble sur uten nok søvn mens sjuåringen ikke trengte å sove mer enn niåringen. Niåringen ville selvfølgelig gjerne være oppe lenger enn sjuåringen, men det var litt grenser for hvor tidlig vi kunne legge den minste også. Vi løste det med at vi et par dager i uka lot den eldste være litt lenger opp og leste en spennende bok eller noe, en bok den yngste var for liten til. Eller at den yngste ble lest en barnebok for på senga mens den eldste fikk en bok for større barn i stua, så ble det ikke for sent for den eldste. Det viktige var at det ble gjort en eller annen forskjell og markering av hvem som var eldst:)

Nå et par-tre år etterpå har dette løst seg greit. Den yngste er i voksealderen og trenger all den søvnen h*n kan få, mens den eldste kan styre med lekser og annet en halv time lenger før h*n legger seg.