BarnetMitt.com

Hei dere..

Jeg må bare ha noen synspunkter her og dele dette med noen. Det spiser meg opp. Skal korte det ned så det ikke blir alt for langt.
Jeg ble gravid med X da jeg var 22 år. Kjente han knapt.4 mnder med helge treff. Jeg ville ha barnet og abort var ikke en løsning for meg. Under svangerskapet kjøpte svigers leilighet til X i Oslo slik at han kunne studere. Dette var i en helt annen del av landet enn jeg hadde venner og bekjente.Dette ble introdusert slik: men og min bor var på besk og satt i stuen. Da kom svigemor inn- vi har kjøpt leilighet til dere i oslo. Meg og min mor ble helt satt ut. Hadde ingenting jeg skulle sagt. På sykehuset dagen etter fødsel laget han et helvete fordi jeg ikke kunne være med til oslo dagen etter fødsel. Jeg var helt knust etter 3 dager i fødsel. Han snakket ikke til meg på 3 dager under sykehus oppholdet. Jeg har skilte foreldre selv og vet hvordan dette er for barna så jeg fulgte etter til oslo når babyen var 8 uker.Var der i 3 år til jeg ikke klarte mere.
Vi var travle begge to. Jobber utdannelse og vi flyttet sammen i min hjemby etterhvert. Han fikk en karriere jobb, som innebar mye reising osv. Det var aldri et spørsmål om det hjemslige eller hverdagen. Det var kun han og hans utdannannelse. Vi bygget hun og flyttet inn og jeg stod for alt av arbeid med dette samt min utdanning og sønn.Xvar alltid opptatt med jobb/reising.
BOMBEN kom januar for noen år siden. Han reiste seg plutselig opp på ett middagsbesøk hos noen venner og sa "det er slutt" så tok han bilen og stakk av. Jeg sprang ut -fikk sjokk,snublet og datt og knakk foten. Han bare så dumt ned på meg.Neste dag etter mye prøving på å få kontakt kom han og hentet meg.Etter en utskjelling og to timer var han borte. Jeg gikk helt i sjokk. Satt igjen her i det nye huset alene med en liten sønn som spurte iherdig etter pappa som plutselig var borte.Gutten fikk også sjokk. Han flyttet inn igjen etter noen uker og to uker etter dette var han borte igjen.
Jeg fikk vite gennom et tele2 brev og et nr at han hadde truffet an annen og hvert utro i lengre tid. Dette er planlagt og strategi- FORSTÅR DU IKKE DET var det han sa. Det er ikke plass til dere to i mitt liv!!!!!!! To uker etter han reiste fra oss kom han her og hentet gutten i hennes bil med et barnesete baki. Jeg fikk vite gjennom telefonen at gutten har blitt introdusert for de to nye- henne og hennes barn lenge før han gikk.
Han ble totalt forvandlet over natten.Etter dette har det vært et sant helvete å forholde seg til han.En ren tyrann.Bare trusler og sjikaner.Jeg arrangerte meklingsmøter osv for å få faste avtaler for gutten sin del, men han var så sinna at det førte ingen plass henn.Han og hun nye fulgte etter meg på gaten etter møtene og jeg lyger ikke om jeg sier at jeg har vært sammenhengende redd i flere år nå. Det er ikke en dag han ikke er i livet vårt og ferier osv blir bare ødelagt! Jeg tror rett og slett han vil traspe meg for rett og slett få meg av banen så han kan ta opp bitene etter gutten. Han har utsatt gutten for utallige mange traumer og forferdelse. Det er gusomt å se på. Men i norge kan man ikke nekte samvær så fremt det er narko, fysisk vold osv....Psykisk vold er det ingen som bryr seg om.
Jeg kan ikke forklare alt her- det er så utrolig mye. Jeg har hatt en iherdig kamp med systemet for å prøve å få hjelp. X har oppført seg som han er gal og jeg har fått klar beskjed om flere ganger at om du ikke gjør sånn eller sånn så skal du angre...Jeg kunne ikke få barnebidrag gjennom nav for da skulle han...
Jobben min gikk konkurs og jeg slet økonomisk- men bestemte meg for at jeg SKULLE beholde huset for gutten sin skyld. Han skulle ikke miste dette opp alt.

Mye har skjedd siden den gang. Har funnet verdens snilleste mann og har en baby på nesten 4 mnder. Vi har huset allesammen og er blitt en liten familie. Men det er svært vanskelig men mister x i bakrunnen konstant.
Nå vil han ta fra meg gutten og går for full omsorg!!!Jeg er knust. Den lille gutten som jeg har hatt og passet på siden han så dagens lys.Kan ikke forklare med ord. Det har vært et grusomt år med utrolig mye redsel. Var så redd i svangerskapet for att alle påkjenningene skulle gå utover babyen i magen. Når jeg var gravid tok han helt av. Legoland turer med gutten på min termindato.Gutten hadde gledet seg i mange måneder til dette. Jeg hadde ikke noe jeg skulle sagt. x og sakkyndige tok gutten ut av skolen og reiste. Det har vært så mange hendelser som ikke engang min advokat har hørt maken til.
Alt i alt vil jeg kose meg med den lille- men det er vanskelig når jeg vet hva som kommer. ER så REDD for at han skal ta gutten fra meg. Har aldri gjort noe galt i mitt liv. Ikke vært en festløve eller forsømt barnet mitt på noen måte. Det er ubegripelig.
Hvis noen har vært i samme situasjon ver så snill å svar meg. Kvir meg sånn til denne rettsaken. Vet at han snakker så bra for seg og tvinner de fleste rundt fingen. Han prøver alt for å sette meg opp- få meg i feller- at jeg er en dårlig mor. Føler meg forfulgt i hverdagen. Please noen??