BarnetMitt.com

Føler meg så motløs akkurat nå....føler vi bare stanger hodet i veggen og ikke kommer noen vei.

Skal prøve å fortelle på en kort og grei måte..

Tok kontakt med PPT i fjor høst pga at vi har hatt mistanke om at datteren vår har ADHD.Hatt mistanke fra hun var et par år.Men siden det har gått så fint på skolen,har vi drøyet med å ta kontakt.I fjor høst gikk hun i tredje klasse.

Hadde en samtale med lærer og en fra PPT.Han fra PPT synes det var greit å undersøke litt nærmere for å bekrefte eller avkrefte en evnt diagnose.

Ble innkalt til et møte hos PPT,hvor vi hadde en samtale hvor han spurte om alt mulig.Alt fra familiære forhold til utvikling osv.Fikk også med et skjema for å fylle ut,som gikk på mange av de samme spørsmålene.Skolen skulle også fylle ut et skjema.

Vi ble innkalt til nytt møte for å snakke om resultatet av dette skjemaet.Ganske stort utslag på ADHD-adferd på det vi hadde fyllt ut.Men ikke på det som skolen hadde fyllt ut.Hun var en rolig jente som sjelden rekker opp handa,ikke liker å stikke seg ut.Litt lett for å la seg påvirke av andre.Virker blid og fornøyd.Etter det jeg har lest har jeg fått inntrykk av at jentene ofte kan være slik på skolen,anderledes adferd enn guttene,og derfor ikke blir så lett oppdaget.

Men han fra PPT mente at så lenge det ikke kom til uttrykk på skolen kunne det ikke være ADHD.Han hang seg veldig opp i om det kunne være litt manglende grensesetting som gjorde henne slik hjemme.Noe vi er veldig uenige i,tror ikke vi er noe slappere der enn foreldre flest.Men vi ble enige om å prøve å være veldig,veldig konsekvente en stund for å se om dette hjalp.Samtidig spurte han om vi var villige til å samarbeide med familieteamet i kommunen.Vi sa ja til dette,fordi vi ikke vil være vrange på noe vis og kunne iallfall se hva dette var og gikk ut på.

Vi var så konsekvente vi bare kunne,og var veldig nøye på grensesetting uten at dette gjorde noen særlig forandring.
Og da vi hadde en samtale med ei fra familieteamet,som forøvrig var veldig ok,følte vi at vi hadde kommet helt på feil plass.Fikk inntrykk av at dette var for familier med virkelig problemer med å fungere hjemme.Og det er ikke det som er greia her,syns vi fungerer veldig bra.Men vil gjerne finne ut av om det er ADHD hun har for å kunne gi henne best mulig hjelp.Ikke snakk om at det er normalt å være så urolig i kroppen hele tiden.

Hun fra familieteamet skjønte heller ikke helt hvorfor han fra PPT hadde sendt oss dit,hun syns heller ikke vi kom inn under noen av tilbudene de hadde å tilby.
Vi ble enige om at hun skulle ringe oss etter sommerferien igjen for å høre hvordan det gikk.

Sommerferien var over,og ting var ikke forandret til det bedre.Da hadde hun begynt i 4.kl og fått ny lærer som hun virker fornøyd med.
Vi merker at hun begynner å slite mer med lekser enn før,nå som leksemengden og vanskelighetsgraden øker.Vi bruker lang tid og mye krefter på å få gjennomført det pga urolighet og at hun sur og ukonsentrert.Legger seg under bordet,eller setter seg oppå det,går fra osv...merker også på kommentarene fra lærer på fredagssjekkene at hun har mye feil i arbeidet,er ukonsentrert osv...

Hun fra familieteamet tar kontakt,jeg forteller hvordan det ligger an.Vi blir enige om at jeg skal snakke med den nye læreren på konf.time for å høre hvordan han oppfatter henne på skolen,og så tar jeg ny kontakt med han fra PPT.

På konferansetimen sier læreren at hun er over normalen ukonsentrert,lar seg veldig lett distrahere av andre(plassert henne bakerst i et hjørne så hun slipper å sitt å snu seg for å følge med på hva som skjer bak henne).Hun rekker sjelden det hun bør i timene,og får dermed med seg eksra lekser hjem.

Han skal uansett i et møte med han fra PPT senere samm uken,pga en annen elev,og skal ta opp saken med han.

Han fra PPT ringer igjen uken etter det og spør hvordan det går.Er vi i gang med familieteamet nå?
Jeg svarer at nei,vi er ikke det,og forteller hvordan det ble når vi hadde et møte der.Han virker overrasket.Får inntrykk av at han syns det er dumt,og han vet ikke helt hva han skal si.Stotrer og stammer......og kommer til slutt fram til at han tar kontakt med henne fra fam.teamet for å høre hva de skal gjøre.Virker som han håpet å være kvitt oss.

Hun fra fam.teamet ringer etter noen dager.Spør om vi er interessert i et møte med fam.teamet,PPT og lærer.Spør hva som er formålet med dette,og han fra PPT mente det var for å kunne se hva slags hjelp hun kunne få på skolen,evnt.hjelp i hjemmet.Vi sa ja til dette,men jeg kjenner at jeg rett og slatt begynner å koke.Det er flott hvis hun kan få hjelp på skolen,får allerede ekstratimer i matte.Men vi føler absolutt ikke behov for hjelp i hjemmet!Jeg føler vi er en fint fungerende oppegående familie,som ikke har problemer i det hele tatt med å takle situasjonen.

Det vi ønsker er en henvisning til BUP for å enten bekrefte eller avkrefte en mulig diagnose!Da føler jeg at hun ved en evnt diagnose også har større muligheter til å få riktig hjelp!

Er det vanlig at en må mellom så mye styr før de henviser til BUP?Vet om en annen familie som også har slitt veldig med PPT her i kommunen før de fikk en henvisning til BUP.Men de fikk til slutt,og nå har han fått diagnosen.

Og det er ikke bare oss innnenfor husets fire vegger som merker det,det er også besteforeldre,tanter og onkler og venner av oss.Har også overhørt veninner kommentere til henne "jøss,så hyper du er".

Sitter med en følelse av å være en kjempedårlig forelder etter å ha snakket med han fra PPT.Men vet heldigvis at det ikke er tilfelle(gjør selvfølgelig bommerter vi som alle andre),merker jo det på ungene,de virker glade og er veldig kjærlige.Varmer godt når vi får tegninger med kommentarer som "dette er den beste familien jeg noen gang har hatt" :-)

Hva er deres erfaringer?Veldig takknemlig for svar:-)