Denne debatten er for alle som ikke er medlemmer av en kjernefamilie, og det er vel de aller fleste. Her kan du komme med hjertesukk og dele erfaringer med andre så mye du orker!
Her er anonymknappen tatt bort.
Vennlig hilsen jordmor Siri
Ste-Datter spør etter mamma
20:48 2.12.2007
Dere tenker vel at det ikke er noe problem, men nå er hun 3 og har begynt i barnehage. Moren hennes døde når hun var 6 mnd, av kreft, og da var jeg og sambo sammen alt, så vi tok oss av henne sammen.
Men det virker som hun tror jeg er moren hennes. Jeg vet ikke om det er bra eller dårlig, har snakket med sambo om det og han sier hun trenger en mor.
Jeg vet ikke om dette er helt riktig!!
Værsåsnille og svar meg!
I går når jeg henta hun i barnehagen, med tvillingene, kom alle vennene hennes bort til henne og sa; Emilie, nå kommer mamma'en din og henter deg. så kommer hun løpende bort da, og titter i vogna til tvillingene og sier til de andre; det er søstrene mine. Så nå er jeg veldig forvirret, er det bra eller dårlig at hun tror jeg er moren hennes??
Det er vel kjempe bra det så lenge du er komt for å bli?Hvis du vil være moren for all tid og ta henne til deg som din egen så er vel ingenting bedre:=) Hva med og adoptere henne?
Jeg ville sagt:du er heldig du lille venn for du har 2 mammaer.En i himmelen og meg
Men da må du jo elske henne?Være mor for henne uannsett hva som kan skje
Er det et problem for DEG eller tror du det vil bli et problem for HENNE? Hun var bare 6 mnd da mora døde, og du var allerede da en del av hennes liv, så klart hun tror du er mora hennes. Synes ikke det er noe rart at hun kaller deg mamma, hun husker faktisk ingen andre mammaer... Du har jo alltid vært der for henne, så la henne fortsette å ha deg som sin trygghet.
Men som en annen skriver, si til henne og vis henne bilder av sin biologiske mamma, forklar at hun er død/i himmelen... Etterhvert som hun blir større, vil hun forstå, og selv velge hva hun vil kalle deg... og hva med å adoptere henne hvis forholdet er stabilt og godt mellom deg og hennes far?
Hadde det vært meg som hadde vært i din situasjon så ville jeg absolutt ha ønsket for min del og ment det var best for jenta at jeg ble oppfattet som mamma og gjerne kalt for mamma.
Du har vært mammaen i hennes liv helt siden hun var bitteliten, du er mamma til hennes søsken, samboer med hennes pappa - og ikke minst; du er der hver dag for henne, gir omsorg, tar vare på henne og er glad i henne (regner jeg med!). Dette er å være mamma'n hennes, selv om dere ikke biologisk sett er i slekt. Hun trenger deg som mamma :)
Jeg synes du og pappaen med en gang skal sette dere ned å snakke om hvordan dere ønsker at ditt og jentas forhold skal være. Rett og slett bestemme dere for hvordan du skal tituleres, om det å kalles mamma føles riktig for dere (mannen din kan jo muligens ønske å minnes jentas mor ved å la henne ha mamma-tittelen og gi deg en annen tittel. Men snakk om det sammen!) Nå er jenta 3 år og det er på tide å bestemme seg, det som blir bestemt nå blir mest sannsynlig gjeldene i all tid fremover.
Dere må selvfølgelig også fortelle jenta om at hennes biologiske mor døde når hun var liten og aldri skjule det faktum at hun i realiteten har to mødre. For du er jo mor for henne i den betydning at du vil være den tilstedeværende mammaen i resten av hennes liv! Vel og merke hvis ditt forhold til pappaen er stabilt og trygt og du anser det for permanent.
Hva føler du selv? Ønsker du å være mammaen hennes? Er du det verdig, dvs. vil du følge henne opp som din egen, helt på linje med dine egne to? Vær ærlig med deg selv og mannen din. Og vurder stebarnsadopsjon hvis dere er sikre, da sikrer det både dine, mannens og jentas juridiske bånd til hvernadre i fremtiden (foreldreansvar, arverett, rett på forsikringer etc).
Jeg bare lurer på hvorfor du i et innlegg sier barnet var 6 mnd når mora døde og i et annet sier 9 mnd?
http://www.barnetmitt.com/forum/thread/136205148
Siden hun ikke har noe mamma lengre, så synes jeg det hadde vært greit at hun tok deg for å være mamman. For hun vil jo alltid vite hun har en mamma i himmelen også.
