BarnetMitt.com

Rusmisbruk og løgner.
Samboeren min er ikke ærlig med meg, lyger notorisk, røyker hasj og tar piller og diverse annet.
Utenom dette er han, tro det eller ei verdens beste gutt, kjempe glad i både meg og gutten, og gir meg masse oppmerksomhet og kjærlighet..
Men det er jo ikke akkurat småting det andre så nå må jeg gå fra han:( Utrolig trist for jeg elsker han så masse... Men må sette lille gutten fremst!!:)

Jeg føler med deg anonym, du har gjort det rette.

Også rusmisbruk her. Vi var sammen i 7 år, rus de to første så kun tre sprekker de gangene det var slutt mellom oss. Men rusadferden og tankemønstre var der alikevel. Var en snill og kjærlig mann, men umoden. Tok for lite ansvar hjemme. Dårlig kjemi seksuelt, noe jeg prøvde å fortrenge men det skapte så mye problemer og frustrasjon for begge. Ikke noe styring på økonomien sin og til tider spilleavhengig. Vi vokste fra hverandre. Han bare irriterte meg til slutt. Prøvd alt, men ikke noe respekt for han igjen osv. Jeg som ville ut også. Og det er så utrolig deilig å være kvitt han, føler enorm lettelse.

Her gikk min mann. Han gikk fra en dag til en annen, med beskjeden om at han hatet meg og aldri hadde elsket meg. Dagen før hadde han sagt det sammen med andre at han elsket meg. Forstå det den som kan, han fortjente en Oscar.

Men må legge til at jeg nok hadde gjort det slutt i løpet av kort tid selv om ikke han hadde gått. Men jeg ville gjort det på en helt annen måte siden vi tross alt hadde (har) små barn sammen.

Hans begrunnelse for å gå har jeg aldri fått, og nå er jeg kommet meg langt videre og vil ikke vite :)

Min begrunnelse for å evt gå ville vært fravær av bidrag til forholdet og hjemmet, både økonomisk og praktisk. Han gjorde aldri noe på eget initiativ og jobbet bare innimellom. Jeg var lei av å drifte alt selv.

Nå viser det seg at dette er ting som gjentar seg. Han har ikke kommet noe videre og blir nå stelt for av sin mor. Ikke jobber han, mamma betaler alt. Har klarer ikke ha ungene selv, da stepper mamma inn.

Ja, ja - nå i ettertid kan jeg jo lure på hvorfor jeg ville gifte meg med en uselvstendig mann. Men kjærlighet gjør blind.

Var jeg som valgte å gå ut av forholdet..
Hvorfor? Jeg savnet at han hjalp til.. Og faktisk brydde seg om vår datter. Han hadde en datter fra før som jeg tok i mot med åpne armer da jeg traff han. Det var utrolig sårende å se at datteren vår kom i siste rekke alltid.. Han var alltid negativ til det jeg gjorde.. Ting var aldri bra nok-. Jeg orket rett og slett ikke mer jeg..

Jeg gikk fordi han var utro over lengre tid med mange forskjellige, og i tillegg gav blaffen i barna våre.