Samlivsbrudd
Her kan du som lurer på et brudd er i ett eller er ferdig med ett utveksle erfaringer på godt og ondt.
Slit det med helsa!
Vennlig hilsen jordmor Siri
Slit det med helsa!
Vennlig hilsen jordmor Siri
Jeg skriver dette innlegget for min søster, og trenger desperat råd. |
01:59 19.11.2007 |
|---|---|
Min søster har 3 barn: to gutter på 3,5 og 11 år og ei datter på 13,5 år. De to eldste har hun med en hun var sammen med i 8 år. Dem skiltes som venner, og fordelingen med barna fungerer helt greit. Yngstemann var bare 1 år (altså han som er 11 nå) når dem skilte lag. Hun ble sammen med en annen etterhvert, og dem har nå en sønn på 3,5 år. Dem har vært sammen i mange år. Han hun er sammen med nå har to barn fra før. En gutt som nå er snart 20, og ei datter på 18. Sønnen bor ikke hos dem lenger, og her kommer grunnen til dette: Da datteren hennes som i dag er 13,5 år, var 7 år, begynte sønnen til den nye mannen hennes å misbruke henne. Dette varte fra (la oss kalle henne Line) Line var 7 og til hun var 11 år. Det er ikke snakk om voldtekt, men alt annet som er mulig for å si det sånn. Hun har ikke fysiske skader. Men han har stukket fingrene opp i henne osv. Jeg blir kvalm når jeg skriver dette! Hun ble truet til å tie stille om dette, og den stakkars jenta tørte jo ikke annet. Det var mammaen hennes som oppdaget dette ved en tilfeldighet. Line var nemlig ofte på do, og dette begynte mammaen hennes å stusse over. En dag gikk hun inn for å se hva hun egentlig drev med, for hun skjønte jo at det ikke var normalt å gå på do så ofte. Dessuten dro hun ikke opp etter seg heller, og ingenting var i doen.. Det eneste Line gjorde der inne, var å rette på klærne sine stakkar. Både strømpebuksa og trusa var "sklidd" ned som hun sa, og mammaen hennes lurte på hvordan det kunne skje når hun ikke hadde for store klær på seg. Det var ved denne anledningen at Line knakk sammen og fortalte alt sammen til mammaen sin. Hun fikk jo selvfølgelig sjokk, og satte himmel og jord i bevegelse, men på en sånn måte at hun skånet Line. Etterhvert kom det for dagen at han hadde misbrukt sin andre halvsøster også. Dattera til stefaren sin! Dette skjedde når han var hos sin mor og stefar! Det er mye detaljer med både politi, barnevern, helsesøster, psykolog osv som jeg ikke ønsker å rippe opp i, men det som er det store og hele dilemmaet oppi alt dette, er at søsteren min går hver eneste dag å slites mellom sin datter og sin mann. Hun sier at hun burde pakket og kommet seg bort derfra, men på den annen side, så er det jo ikke han som har gjort noe galt. Det er sønnen hans som har gått kraftig over streken. Nå er ordningen sånn at sønnen til hennes mann ikke får være i nærheten av Line under noen omstendigheter. Så når sønnen skal besøke faren sin, så er ikke Line hjemme. Dette sliter også min søster med, for hun orker jo egentlig ikke å se han som har gjort dette mot datteren hennes. Det verste er kanskje at hennes mann mener det er på tide å legge dette bak seg, men der er hverken min søster eller jeg enig. Jeg mener hun må få bruke den tiden hun trenger på å bearbeide dette. Line får fortsatt hjelp psykisk, men bare når hun selv føler behov for det. Hva hadde dere gjort? Det er kanskje ikke bare lett å sette seg inn i en sånn situasjon. Hun er jo glad i mannen sin, dem har hus sammen osv. Og nok engang; han gjorde ikke noe galt. Det var sønnen hans. Må nevne at han har fått sin "straff" Han betalte noen tusen kr til hver av de to jentene. Snakk om straff du! Han var gammel nok til å vite hva han gjorde! Jeg har så vondt av søstera mi, og klarer vel heller ikke å gi noe godt råd. Når hun ringte å fortalte dette, så sa jeg at hun måtte komme seg derfra fort som f, men etter å ha fått tenkt meg om, så ser jeg jo hennes ståsted også. Noen som har noe konstuktivt å komme her? Vi takker på forhånd. |
|
| Anonym | |
Sv: Jeg skriver dette innlegget for min søster, og trenger desperat råd. |
13:46 19.11.2007 |
|---|---|
Jeg vil takke for alle gode svar på skravlesiden. Søstera mi og jeg har lest gjennom alle svarene, og vi har også vært av den oppfatning at sønnen til mannen hennes ikke bør få komme inn i huset mer. Men faren hans sliter litt med den tanken og synes det er feil at han skal nektes det. Det er derfor søstera mi det siste har begynt å lure på hva hun skal gjøre. Hun prøver å få mannen sin til å tenke seg hvis det var omvendt. At sønnen hennes hadde misbrukt datteren hans. Da hadde det nok blitt andre boller. Det er akkurat som om han vil putte alt under en stol og glemme det. Dem har vært hos en terapaut sammen, og denne terapauten var enig med søstera mi og hennes synspunkter på saken, og dette resulterte i at mannen hennes ikke ville være med dit noe mer. Det er som om han ikke vil være ved sannheten og det er også en grunn til at min søster begynner å tvile. Det at sønnen hans er på besøk når Line er hos faren sin, hjelper ikke så mye, for hun vet at han har vært der, og hun sier til meg at hun synes det er ekkelt. Søstera mi får hjelp av psykolog til å bearbeide dette, og hun har også fått hjelp til å hjelpe Line på best mulig måte. Men dette er og blir et tema mellom henne og hennes mann, så hun ser så svart på alt. Her om dagen ville hun snakke litt om dette, men det endte med at mannen hennes ble sint, smalt igjen døra etter seg, og ble ute hele dagen, behandlet henne med taushet når han var inne igjen en liten tur og var ute til sent på kveld. Søstera mi er av den typen som nesten unnskylder seg for at hun ble født, og er veldig forsiktig og stille av seg, så det ender bare med at hun gråter for seg selv, og ringer meg når hun har mulighet til å snakke uforstyrret. Jeg for min del skulle gjerne ha pakket sakene for henne, for jeg ser jo at dette ikke blir bedre. Det hjelper ikke hvor bra dem har det når det er bra, når det er sånn som dette veldig ofte. Jeg skal holde dere oppdatert om hva som skjer, for nå har han fått et ultimatum. Jeg har nettopp snakket med søstera mi i skrivende stund, og hun har stilt et ultimatum; enten snakker han om dette og går med på at sønnen hans ikke er velkommen dit så lenge ting er som de er, eller så bestiller hun takst på huset og går til advokat for å få vite rettighetene sine. Hun ble fysisk dårlig av å si dette til han, men jeg er stolt over at hun har klart det! Nå må vi håpe det blir en løsning på dette som er til det beste for alle parter. |
|
| Anonym | |