BarnetMitt.com

Siden barnefar og jeg skilte lag for litt over 2 år siden har vi hatt 60/40 på papiret. I praksis har sønnen vår på 6 vært mye mer hos meg enn hos far. Eksen jobber på plattform og er borte 2 uker av gangen, ukene han er hjemme skal sønnen vår være annenhver uke hos han. Problemet er at han jobber mye overtid, kurs osv. slik at det kan gå opptil 7 uker uten at sønnen vår ser han. Da forlanger far at han skal være hos han alle ukene han er hjemme for å "ta igjen" det tapte. (mest for pengene sin del, han betaler ikke bidrag) Dette forsøkte jeg å etterkomme et halvt års tid, men så at sønnen min ble usikker på hvor han skulle være når. Det ble mye spørsmål, tissing i sengen osv. Jeg har ny samboer som er veldig glad i sønnen min og stiller opp så langt jeg lar han få lov:) Far har også en relativt god tone med ny samboer. Sønnen min har alltid gitt uttrykk for at han liker han, de finner på ting sammen uten meg og knotten har aldri hatt motforestillinger mot å ha samboer som "barnevakt". I det siste har dette snudd seg. Han er agressiv mot samboer, svarer ikke når han blir snakket til osv. Jeg har forklart at voksne også kan bli såret og forsøkt å samtale om dette. Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger! Det skal sies at når jeg ikke er tilstede er tonen den samme som tidligere, men så fort jeg entrer rommet snur sønnen min seg mot samboer. Kan det være sjalusi? Sønnen min ytrer også ønsker om at mor og far skal flytte sammen igjen, men dette er jo ganske normalt....
Blir takknemlig for alle svar:)