BarnetMitt: 6-8 år
For dere med barn i alderen fra seks til åtte år. Her kan dere utveksle tanker og erfaringer.
Konsekvens og grensesetting |
14:45 7.11.2007 |
|---|---|
Jeg har en liten konflikt med min nye samboer ang konsekvenser for hans gutt på 6 år. Min mening er at barn ikke har vondt av konsekvenser når de gjør noe de ikke får lov til og har fått beskjed om dette flere ganger. Min samboer mener at barn på 6 år ikke har godt av konsekvenser og at de ikke lærer av det! Hva mener dere? Gutten har aldri fått konsekvenser av noe i hele sitt liv, og nå har han begynt å virkelig skjønne at uansett hva faren "truer med" blir det aldri å skje, så han kan bare fortsette!! Jeg prøver å forklare at han gjør han en bjørnetjeneste ved å "skjemme han bort" på den måten, men han nekter på at jeg har et poeng. Et godt eksepel er at hvert eneste måltid er det masing om at han må spise maten sin. han kan sitte i timesvis å bare tulle, uten å spise. Når faren sier hvis du ikke spiser NÅ blir det ingen lørdagsgodt i dag spiser han 2 tugger, å så er det påan igjenn...dette kan gjenta seg 4-5 ganger i.la middagen, og faren sier gang på gang dette er SISTE sjanse. Men der er aldri siste sjanse... Å så kommer den "onde stemoren" som er vant til konsekvenser fra min barndom. (å jeg kan med handen på hjertet si at jeg kun har gode minner fra barndommen min med strenge men veldi rettferdige foreldre) Jeg gir 2 beskjeder, deretter konsekvens. Gutten har skjønt at jeg faktisk mener alvor og hører som regel på meg, men ikke altid... Det blir jo helt feil at det kun er jeg som skal gjøre det. For hjemme hos moren gjør han akurat hva han vil... Noen som har gode råd til hva jeg kan gjøre? Å ikke minstt, hva er en "god" konsekvens å gi, å hva er en dårlig? |
|
| Anonym | |
Sv: Konsekvens og grensesetting |
08:55 8.11.2007 |
|---|---|
Angående konsekvenser så mener jeg at de bør ha en naturlig sammenheng med det barnet gjør. Eksempel: Går du ut i regnet uten regntøy blir du våt. Liknende konsekvenser blir jo da f.eks at bøller du på butikken får du ikke være med mer på den handlerunden. Spiser du ikke maten din innen rimelig tid, rydder vi den bort og du får være sulten til neste måltid. Konsekvensen bør være en direkte følge av det barnet gjorde, og den bør komme raskt. For å sette det på spissen: Vi tar ikke bort lørdagsgodtet fordi om barna tuller med middagen på tirsdag. Det høres jo absolutt ut som om dette barnet er i ferd med å lære at far operer med tomme trusler. Det er dumt å lære barn dette, for før eller senere kommer de i en situasjon hvor den voksne faktisk mener det han sier. Jeg har ingen gode råd til hva du kan gjøre helt konkret i din situasjon. Det er jo ekstra vanskelig for deg, siden du bare er hans stemor. Det er faktisk slik at det er fars og mors ansvar, dette med oppdragelsen. Hvor låst er situasjonen mellom deg og din samboer? Greier dere å prate om situasjonen eller blir det bare krangel? Greier du å legge fram ditt syn på saken uten å være anklagende eller virke som en bedreviter, og greier han å høre på det du sier uten å gå i forsvar? |
|
| Filifjonka | |
