BarnetMitt.com

hei alle sammen.
tenkte jeg skulle dele litt min erfaring med dette å være stemamma.
samboeren min har en gutt på 7 år som i tillegg har adhd. jeg har vært i denne guttens sitt liv i snart 4år og det har vært en tung men utrolig lærerik vei.
kjærligheten kommer sjelden gratis hos disse barna uansett hvor godt morsevne man er. barna har sterke bånd til sine foreldre og bildet som gikk i stykker med mor og far er for mange barn en tung prosess og svelge.
den første tabben jeg gjorde var å gå inn litt for aktivt i oppdragelsen. barnet begynte å forbinde meg med en person som satte grenser og selfølgelig ga gutten motstand så det holdt. grensene jeg satte var egentlig en prosess inni meg selv som ville at jeg kunne ha dette barnet litt på avstand. for man skjønner fort det er en stor risikofaktor med disse barnet og båndet man knytter. man kommer ikke utenom at man en dag blir tvunget til åpne hjertet sitt og slippe inn dette barnet. ,man forstår da at man er ganske utsatt og livet blir en sjanse med tanke på at forholdet kan bli slutt og man mister kontakten med barnet.
det gjelder å være modig og tenke lansiktig. jeg påstår det er tøffere å være stemamma enn å være biologisk mamma fordi stemammarollen er så individuell og udefinerbar. i dette tilfellet så er det pappa som bestemmer og det er noe man bare må akseptere. han vet det beste for sin sønn men det er lov å komme med et vennlig råd. foreldre er fryktelig sårbare når det kommer til sin omsorgevne til barna sine så trå varsomt med kritikk. det er så lett å blande rollene når man er stemamma. man vil gjerne ha respekt fra sin samboer men også fra barnet. denne respekten faller ikke automatisk alltid. man må få fars tillit før man kan komme inn som en aktiv part. samtidig så tror jeg at det kan være lurt å ligge lavt i terrenget helt i begynnelsen av et nytt forhold med et stebarn. la barnet få en følelse av at du som person er et fristed for lek og moro og prøv og overse når barna er vrang. far våkner som regel opp etter en stund forhåpentligvis og forstår at han må ta tak i barnets oppdragelse. hører om de fedrene som har barna sine annenhver helg og da er det nesten fest hver gang barna kommer til pappa. er jo selfølgelig uheldig men la deg ikke blende eller bli for engasjert i dette mellom far og sønn. det er ikke ditt ansvar.
vær forberedt på at barnet vil teste deg ut på alle slags mulige vis og sett grenser for deg selv. går du inn en konflikt med barnet så bli værende i den uten at far tar over. vis barnet at du er villig til å forhandle og vær smart og inngå et kompromiss. ellers er det viktig at man videre tar vare på forholdet og setter av kvalitetstid. alt her i livet skal ikke omhandle barnet og dessuten så tror jeg man får et noe selvopptatt barn om det stadig er i sentrum.
ønsker alle stemammaer der ute lykke til. stå på!!