Her kan du som lurer på et brudd er i ett eller er ferdig med ett utveksle erfaringer på godt og ondt.
Slit det med helsa!
Vennlig hilsen jordmor Siri
Ingen familie/barnefar i nærheten...
00:09 3.10.2007
Er i starten av et nøye gjennomtenkt samlivsbrudd, og det er vondt. Men etter mange år med slit, krangling, bråk, usikre unger, gråt og fortvilelse er dette den eneste utveien.
Pappa`n er fra nabolandet og han vil høyest sannsynlig flyttet tilbake dit. Hele svigerfamilien bor i hans hjemland og min familie bor langt vekk fra meg. Med andre ord, så blir jeg helt alene.... Og det gruer jeg meg til, skikkelig!
Noen som har opplevd lignende?? Jeg er så rett for å bli helt utslitt og ikke ha noe form for avlastning, også blir jeg en sliten mamma med null overskudd til barna.
junior&vesl@
Sv: Ingen familie/barnefar i nærheten...
18:29 2.11.2007
Hva er årsaken til at du bor der du bor i dag ?
Kan du flyttes på - jobbmessig ?
Det du kan gjøre er å snakke med noen om å få avlastning en helg innimellom, og det er ingen skam. Mange er der nettopp for å hjelpe og det vil kanskje føles litt skummelt i begynnelsen, men mange har gode erfaringer med å være på avlastning. Det er i allefall én løsning.
Anonym
Sv: Ingen familie/barnefar i nærheten...
22:36 4.11.2007
Jeg har bodd her i 9 år nå, og det er mine foreldre som har flyttet på seg etter sin skilsmisse. Har ikke så veldig lyst til å flytte etter mamma i en alder av 33 år heller.
Jeg kan flytte, men barna har det så trygt og godt på skolen og i barnehagen. Så jeg vil ikke bryte opp de, i en allerede vond nok periode av deres liv.
Men i skrivende stund så ser det ut til at barnefar blir boende i nærheten likevel -enn så lenge. Aller helst vil jeg ha han her hos meg;-(
junior&vesl@
Du må være innlogget eller medlem for å skrive innlegg.
Klikk her for å logge inn eller bli medlem
