Her kan du komme med sukk og løsninger og undringer på hva som er lurt å gjøre både med egne barn og andres barn når det kniper, det hender jo det! Eller om du har noen oppskrifter som har fungert særs bra, så del dem gjerne med oss andre som sliter litt:-)
Vennlig hilsen jordmor Siri
Min 4 åring
19:44 12.09.2007
Hei. Jeg er en jente på 26 år som har en dattet på 4 1/2 år. Det er ganske mye med henne, hun har vært forsinket motorisk, og har lite språk. Vi har vært på utredning på barnehaben på Ahus, hvor vi fikk beskjed om at ikke noe er galt. Gjtt hvem som er tilbake der igjen nå. Jo det er datteren min det. Vi bor ikke sammen med faren hennes, men jeg har funnet meg en ny. Vi har litt forskjellige meninger om barneoppdragelse. Jeg får mye kritikk for at jeg ikke er streng nok mot datteren min, som til tider kan svare atalt (mulig det er hennes måte å formiddle noe av det hun vil si siden hun ikke har noe ordentlig språk) og ikke altid gjør det jeg ber henne om. Det skal også sies at hun forstår det jeg sier til henne, noe som kjærsten min ikke tror noe på, og hun har problemer med konsentrasjon og oppmerksomhet. Hun får tilsnakk når hun svarer meg og ikke gjør som hun får beskjed om, og hun får 5 min pauser på rommet sitt for å tenke gjennom det hun har gjort. Er det riktig at jeg skal heve stemmen min og bli kjempe sint for hver minste lille ting hun gjør? Ingen andre sier at jeg ikke er streng nok, og at jeg må fortsette å være konsekvent og ikke bli irritert og heve stemmen. er det noen som har noen råd?? Blir frustrert over å få negativ kritikk for alt jeg gjør hele tiden. Får følelsen av at jeg er en dårlig mor og at jeg ikke har gjort noe riktig de 4 årene jeg har tatt meg av henne helt alene..
"Er det riktig at jeg skal heve stemmen min og bli kjempe sint for hver minste lille ting hun gjør?"
Dette er kjempeviktig: Nei, det er ikke riktig. For mye av det kan virke meget negativt på selvbilden/selvtilliten til dattera di. Du må selv avgjøre når det "passer" og heve stemmen/la det gå/ tilrettelegge. Det går ikke å reagere på -samme- måte i -ulike- situasjoner (om du skjønner hva jeg mener).
Jeg tror at du og kjæresten din må sette dere ned og snakke om barneoppdragelse sammen, hvis du får følelsen av at du bare får negativ kritikk må du si ifra. Og føler du at du ikke har lyst til å heve stemmen for de minste tingene hun gjør så skal du ikke gjøre det, ikke kjæresten heller. Alle disse tingene må du ta opp.
Anonym
Du må være innlogget eller medlem for å skrive innlegg.
Klikk her for å logge inn eller bli medlem
