Det er ikke så mange statistikker å holde seg til her, men tendensen har iallfall vært synkende siden midten av 1800-tallet og helt til nå. Før 1900 kunne opptil 60 % av guttene og 50 % av jentene være oppkalt etter besteforeldre, og 20-30 % etter oldeforeldre. I våre dager er tallet nede på 10-15 % av alle nyfødte oppkalt etter besteforeldre, og noe mindre etter oldeforeldre. Mens oppkalling etter tanter og onkler faktisk har økt litt, i de gamle tradisjonene skulle nemlig fars og mors søsken ikke oppkalles, (hvis de da ikke het det samme som barnets beste- eller olde-foreldre). Grunnen er noe uklar.

Dette gjelder oppkalling med fullt navn. Oppkalling med navn som ligner evt med bare samme forbokstav er faktisk mer vanlig nå enn for 100-150 år siden. Ikke minst gjelder dette oppkalling etter far eller mor, noe som var nesten utenkelig på 1800-tallet.
De hadde sine faste regler stort sett overalt i Norge: 1.sønn skulle hete etter farfar, 2.sønn etter morfar, 3. sønn etter en av oldefedrene og evt 4-5-6. sønn etter andre av oldefedrene. 1.jente skulle oppkalles etter farmor, 2. jente etter mormor, og evt flere jenter kunne få navn etter oldemødre. Men her kommer inn noe morsomt: Den jenta som foreldrene mente burde være det siste barnet de fikk, ble oppkalt etter moren, med en slags forestilling om at da slapp de å få flere barn!

Hva var grunnen til denne oppkallingen? Vi må nok langt tilbake i tid for å finne noen overtro som bakgrunn for disse tradisjonene. Men for mange hundre år siden var tankegangen at forfedrenes egenskaper ble overført til barna hvis de ble oppkalt, vel å merke de gode egenskapene, det var de som ’ble igjen’ etter de avdøde. Enda lenger tilbake fantes også forestillingen om at de avdøde ble fornærmet hvis de ikke ble oppkalt, og kunne hevne seg på barnet. Det fantes en dødelig sykdom som ble kalt ’elsk’, den rammet nyfødte, og folketroen mente den skyldtes forfedre som var sinte over ikke å bli oppkalt

Men etter hvert ble oppkallingen ansett som en måte å ære de avdøde på, eller hvis de som ble oppkalt fortsatt levde: å takke dem for hva de har betydd og har gitt videre til kommende slekter. (og kanskje for at besteforeldrene skulle yte litt mer til den nyfødtes fremtid?). Fortsatt er vel dette den viktigste årsaken til at mange velger å kalle opp barna etter beste- og olde-foreldre.

Noe som vi også ser av statistikker fra 1800- og tidlig 1900-tallet er at hvis et barn dør som liten, får neste barn av samme kjønn dette navnet. Det hendte også at en nyfødt fikk navn etter en slektning som døde på den tiden det ble født, da var oppkalling etter tanter eller onkler ’godkjent’. Et pussig fenomen var at hvis en enkemann fikk ny kone, ble første datter oppkalt etter hans avdøde kone. Likedan hvis en enke giftet seg igjen og fikk en sønn, - han skulle ha navnet etter hennes første mann.

Det var først utpå 1900-tallet at gutter kunne bli oppkalt etter bestemødre eller oldemødre, f.eks Karl oppkalt etter Klara og Andor etter Anne. Jenter derimot fikk jo ofte mannsnavn med –ine eller –a som ending: Hansine Jensine Olava osv. De var gjerne yngre døtre i søskenflokken som ble oppkalt etter bestefedre eller oldefedre fordi det så ikke ut til å bli noen sønner i familien!

Det kan jo være litt interessant å se hvilke navn som var mest populære opp gjennom tidene:

Fornavn før i tiden, de 10 mest brukte1300-tallet
Menn Sigurd Jon Olav Eirik Arne Tore Agmund(+Ogmund) Ivar Torstein Halvard

1600-tallet
Menn Ola Per Jon Anders Lars Nils Knut Hans Eirik Rasmus
Kvinner Anne Marit Kari Berit Mari Sigrid Ingeborg Kirsti Gunnhild

1780-tallet
Menn Ola Anders Per Hans Lars Nils Jon Kristen Johannes Eirik
Kvinner Anna(m/Anne) Kari(m/Karen) Berit Marte Ingeborg Maria(m/Mari) Marit(m/ Margit) Eli Kirsti

1890-tallet
Menn Olav(Olaf) Ole Johan Karl(Carl) Hans Kristian(Chr-) Einar Nils Harald Peder
Kvinner: Anne Maria(Marie) Ingeborg Olga Mart(h)a Borghild Margit Astri(d) Jenny Gudrun

1920-tallet
Menn Arne Kåre Olaf(Olav) Odd Jo(h)n Per Leif(leiv) Rolf(Rolv) Gunnar Kjell Knut
Kvinner Solveig Gerd Inger Rut(h) Ing(e)ri(d) Bjørg Else Astrid Åsa Anna Anne Liv

Årene 1945-49
Menn Jan Per Svein Bjørn Kjell Arne Knut T(h)or Jo(h)n Odd Terje Harald
Kvinner Anne Inger Kari Liv Marit Tor(h)il(d) Bjørg Berit Gret(h)e Eva Randi Gerd

Vi ser altså at jentenavn som omskrivning av guttenavn ikke er av de mest brukte, vi må ned på både 30. og 40.plass på listene før vi finner navn som Petra Olava og lignende.

Vi har også eksempler på oppkalling som ikke er knyttet til personer, f.eks fikk Gjendine (hun som sang gamle stev for Edv.Grieg) navn etter innsjøen Gjende der hun vokste opp, og Giske (vel også Gisken) fikk navn etter øya Giske ved Ålesund. Mer kjent er oppkalling etter hvilket nummer i søskenflokken man har. Kom gutt nummer syv, åtte og ni, slapp man opp for navn, og de ble hetende Syver, (eller Sjønne – 4 heter fortsatt det!) Otto og Nils, for ikke å snakke om Tidemann, Ellef og Tollef! Vi har også eksempler på at nr. tre kunne bli kalt Terje eller Trygve enkelte steder i Norge. Nr. fire kunne bli kalt Frits, nr. fem Flemming.

Vi ser også oppkalling fra historiske hendelser, og fra bøker og film. Gjett hvilket navn som var mest populært i 1906? Haakon og Håkon ! Og etter prinsefødselen i 1937 steg antall nye Harald’er til det dobbelte, opptil 700 nye årlig. Og se på Sonja: Før 1920-tallet nesten ikke i bruk, fra 1928 og Sonja Hennies OL-gull steg det til mange hundre, så en nedgang til en ny topp i - ja, ganske riktig: 1967 og bryllupet med Sonja og Harald.
Et annet eksempel er Ann-Magritt. Før Falkbergets Nattens Brød kom i 1940 var navnet ikke brukt, fra 1943 kom det plutselig over 100, med litt forskjellig skrivemåte, men så ble det nesten borte, og antallet Ann-Magriter er fortsatt ’bare’ 170 alt i alt. Fra midten av 1900-tallet kom bølger av navn fra filmverdenen, her får det greie seg med å nevne Ronja, som ikke var i bruk før 1985, men først fikk en boom etter at boka kom, og så ny oppgang da filmen om Ronja Røverdatter kom, så nå er det 999 jenter som heter Ronja i Norge..

Til sist en liten rosin i pølsa: I Ghana har de følgende navnetradisjon: Først skal det markeres hvilken ukedag barnet er født (f.eks Abas og Baba forteller at gutten er født på en torsdag) og deretter hvilket nummer i søskenflokken man er, evt med et ’lykkenavn’ i tillegg. Dermed får vi vite at FN’s generalsekretær Kofi Annan er født på en fredag, og er nr 4 i søskenflokken..