”Sinna-mamma, det er meg!” sa en mor for å beskrive hvordan det føltes å gå i fella og tenne på alle pluggene når barna provoserte henne. For henne var det ubehagelig å oppleve at hun ble irritert og sint på barna sine. Hun likte ikke å kjefte når de labbet inn på sølete føtter på nyvsket gulv, når de slåss og bråkte, eller når de galant overhørte hennes gjentatte mas om å rydde rommet. Det samme ønsket om å være mindre sint hadde en pappa. Han kjeftet ikke så mye, men av og til slo han i bordet så koppene hoppet og brølte at nå er det nok! Å bli sint føltes for begge som et nederlag.

Sinne er en medfødt og naturlig følelse. Den ligger forankret dypt i de eldste lagene av hjernen, i det området som har som oppgave å hjelpe oss til å overleve, vi kan kalle de dyrehjernen eller følelseshjernen. Et av de fire hovedprogrammene i den gamle følelseshjernen er aggresjon eller sinne, opprinnelig ment for å forsvare revir og bekjempe trusler. Etter hvert har språkhjernen overtatt mer og mer av styringen, og i vårt siviliserte samfunn er sinnet vårt underlagt rimelig god tanke kontroll. Noen ganger kan vi imidlertid se den i full oppblomstring, slik som på idrettsbanen.

Sinne er ulikt fordelt. Noen har mer temperament enn andre, og jo mer sinne foreldre viser, jo mer sinne vil barna komme til å vise. De lærer av oss. Barn har vel ikke vondt av å se litt følelser spør du kanskje? Nei, selvsagt har de ikke det. Barn trenger å lære at både de og voksne kan bli irritert, og at det er normalt. Som foreldre har vi imidlertid muligheten til å begrense sinnet vårt i samspillet med barna. Det kan være lurt både fordi barn blir redde når foreldre blir sinte, og fordi vi som voksne mister noe av vår selvkontroll når vi blir forbannet. Vi sier lettere ting vi angrer på, og det er større sannsynlighet for at vi tar i bruk fysisk makt.

Det går an å justere eget sinne. Det høres kanskje litt kjedelig ut. Men når vi hører at barn i dag uttrykker mer frustrasjon og sinne enn tidligere, er det kanskje en god idé å gå foran som et godt eksempel. Det går an å løse problemer uten å kjefte. Å slippe å oppleve ubehaget og den dårlige samvittigheten etter å ha overhøvlet et barn med arge ordelag eller et kraftig tak i armen, gir også en god følelse. Så hva gjør du når du står på randen av en eksplosjon?

Finn triggerne

Første steg for å klare å kontrollere sinne følelsene dine, er å kartlegge hva som irriterer deg. Sett deg ned i ro og mak og tenk gjennom hva som kan gjøre deg sint. I hvilke situasjoner blir du sint? Er det når barnet ditt maser, bråker eller roter? Er det når hun ikke hører etter? Finn ut hva som trigger dine følelser. Ofte hjelper det bare å vite hva det er som utløser sinne. Da kan du kjenne igjen faresignalene tidligere og forberede deg.

Lær deg kroppens varsellamper

Kroppen vår fyrer av et svært kjemisk maskineri når vi blir sinte. Det er viktig å stoppe denne prosessen tidlig, før temperaturen blir for høy. Hvilke kroppslige signaler kjenner du når du begynner å bli sint? Vi opplever kroppens sinnesignaler ulikt. Det er vanlig at pulsen slår hardere og raskere. Mange kjenner et sug i magen. Noen blir varme i kroppen og røde i ansiktet. Noen sier at de strammer musklene i ansiktet eller armene. Andre merker at de puster annerledes. Tankene blir gjerne mer intense, og du jakter på kjappe løsninger. Lær deg å kjenne disse signalene så tidlig som mulig. Da kan du lettere stoppe følelsesutbruddet i tide.

Skaff deg tid

Stopp opp og sett på pauseknappen. Å gå ut av situasjonen som skaper frustrasjon kan være ett skritt for å unngå å bli mer sint. Trekk deg litt tilbake. Kanskje er det en ide å gå tilbake gjennom døra du nettopp kom inn gjennom. Skaff deg litt avstand og tid. Pust dypt med magen noen ganger. Det kan være lurt å lukke øynene. Tell rolig fra ti til en.

Bruk selvsnakk

Si til deg selv: Nå koker det i meg, men det går over. Jeg trenger å kjøle meg ned for å tenke lurt. Jeg kan velge å bli sint, men vil det gjøre situasjonen bedre for meg og de rundt meg? Jeg kan også velge å la være å bli sint. Hva vil skje da? Du vil oppdage at opplevelsen av å kunne kontrollere sinnet ditt gjør deg godt, og gir deg selvtillit. Jeg styrer sinnet, det er ikke følelsene som styrer meg.

Lag en plan

Det er på tide å møte virkeligheten igjen. Lag en plan for hva du skal si og gjøre, og hold deg til planen. Det kan være lurt å ha en reserveplan også. Hold hodet kaldt. Hvis barnet ditt har ødelagt noe, kan ikke ditt sinne reparere dette. Barnet vil oppleve deg som mer rolig og trygg, og lettere forstå den konsekvensen som måtte komme.

Øv deg -og gi deg selv ros for alle skritt i riktig retning.