- Når er egentlig synet ferdig utviklet?

- Synet uvikler seg egentlig veldig raskt, men akkurat når det er ferdig utviklet kommer litt an på hva man måler, og hvordan det måles. Allerede ved fødsel ser den nyfødte mye mer enn det man tidligere har antatt, selv om det er en del som gjenstår både når det gjelder den anatomiske utviklingen, og evnen til å tolke synsinntrykkene som fanges opp. Allerede kort tid etter fødsel klarer den lille å skille mammas og pappas fjes fra andre fjes. Nyfødte er også glad i å se på ting som beveger seg, men evnen til å se bevegelser er ikke er ferdig utviklet før i tidlig skolealder.

Det å avgjøre hvilken retning og i hvilken fart et objekt beveger seg i er enda vanskeligere - det viser seg at denne evnen ikke er ferdig utviklet før i tenårene. Det er også viktig å huske på at ”ferdig utviklet” ikke er det samme som ”perfekt syn”. Sammenliknet med det vi kaller en ”ideell observatør”, altså en maskin som registrerer alle inntrykk og får med seg alt som skjer, ser alle mennesker egentlig ganske dårlig.

Synet vårt påvirkes både av internt støy – for eksempel støy i nerveimpulser, eller spredning av lys i øyelinsen, altså forstyrrelser på veien fra øyet og inn til synssentret i hjernen. I tillegg påvirkes synet av ytre støy – altså det som foregår rundt oss, som redusert skarphet i et u-innstilt tv-bilde. Evnen til å oppfatte bevegelse er faktisk bare 1-2 prosent sammenliknet med en ideell observatør. Det betyr at når det er mye som beveger seg rundt oss på en gang, for eksempel i trafikken, er det svært mye vi ikke klarer å registrere skikkelig.

- Hvordan kan man vite hvor godt de aller minste egentlig ser?

- Det er vanskelig å spørre en baby om hva hun ser, derfor benyttes det vi kaller objektive metoder for å skaffe oss kunnskap om hva barna egentlig kan se. Å benytte objektive metoder innebærer at man ikke baserer seg på noen form for tilbakemelding fra barnet. I stedet observerer man hvordan barna reagerer når de presenteres for ulike stimuli, og her er det utarbeidet standardiserte metoder.

En metode kalles VEP (Visual Evoked Potential), og her plasseres elektroder direkte på barnets hode. Når barnet ser noe spennende, registreres dette som en elektrisk impuls. Vi vet for eksempel at bilder med stripe- eller sjakkmønster i klare og sterke farger er mer spennende enn gråtonede, ensfargede bilder, og den elektriske impulsen blir følgelig større når barnet ser noe mønstret. Hvis mønsteret blir for lite, altså når stripene er så tette, eller rutene så små at barna ikke lenger ser de, kan man ikke registrere respons.

En annen måte å teste på kalles PL (”preferential looking”, eller foretrukket objekt). Her holder man to bilder opp foran barnet, for eksempel ett med svarte og hvite striper, og ett grått. Hvis barnet kan se stripemønsteret, vil det oppfattes som mer spennende enn det grå bildet, og det vil se mest på stripene. Hvis stripemønsteret er for fint, vil ikke barnet kunne se forskjell på de to bildene, og viser ingen preferanse for stripemønsteret.

Disse teknikkene brukes til å teste forskjellige funksjoner, blant annet visus, altså synsskarphet – øyets evne til å skille detaljer fra hverandre. Eller dybdesynet, som kan kalles evnen til å se tredimensjonalt, eller fargesynet, som jo er evnen til å skille de forskjellige fargene fra hverandre.

Det er først når barna kommer opp i 2-3 års alder, at man kan vise symboler på synsprøvetavle mens barnet enten rapporterer hva de ser eller benytter pekekort der man har de samme symbolene eller bokstavene som på tavla.

- Så hvor mye kan en nyfødt se?

- Vi vet nå at nyfødtes evne til å se faktisk er bedre enn hva man tidligere har antatt. Likevel er det en god del som gjenstår for de minste når det gjelder utviklingen av synet, og nyfødte ser verden litt tåkete. Kontroll av muskulaturen i øyet er ikke så nøyaktig helt fra starten av, og evnen til å akkomodere, altså evnen til å automatisk innstille øyet for å se klart på ulike avstander, er ikke så godt utviklet.

Akkomodering kan kalles fokuseringsevnen, og skjer ved at muskler i øyet krummer eller slapper linsen. Når akkomoderingen ikke fungerer optimalt, blir synsinntrykkene litt uklare og ufokuserte. Synscellene i netthinnen er heller ikke helt ferdig utviklet fra fødsel av, og bidrar også til at verden kan fremstå som litt tåkete for de minste.

Stimulering av syn viktig for videre utvikling

- En helt nødvendig forutsetning for at synet skal fortsette å utvikle seg etter fødsel, er at synsapparatet blir stimulert fra fødselen av. Slik stimulering skjer ved at lys treffer netthinnen likt på begge øynene, og går normalt av seg selv når barnet ser rundt seg. Men dette er grunnen til at alle nyfødte barn blir lyst i øynene for å se etter rød refleks.

Rød refleks indikerer at de brytende mediene i øyet er klare, og at lyset ikke blir forhindret fra å nå netthinnen. Hvis ett øye ikke blir stimulert, vil synet bli redusert på dette øyet, og samsyn vil heller ikke kunne utvikles. Rask behandling er derfor viktig for å begrense varig synstap, men dette er heldigvis sjeldent.

- Hvor mye utvikler synet seg det første året?

- Spesielt de første 6 måneder skjer utviklingen av synet raskt. Allerede etter en ukes tid klarer spedbarnet å skille ansiktet til foreldrene fra andre ansikt. Ved to måneders alder kan barnet følge en person fra en midtlinje og 90 grader ut til siden. Før de har nådd tre måneder kan de også holde blikkontakt en liten stund, og gjengjelde smil. Nå kan de også følge en person 180 grader. De er også gode til å ape ansiktsuttrykk. Mellom fire og seks måneder ”oppdager” de hendene sine.

- Synsutviklingen som finner sted det første året skyldes først og fremst en voldsom anatomisk utvikling. De forskjellige strukturene som for eksempel linse, hornhinne og netthinne vokser i takt slik at et fullt utviklet øye gir et skarpt bilde på netthinna. Den gule flekk som står for skarpsynet blir dannet, og gjør at man ser best akkurat der man fester blikket. I tillegg skjer det en utrolig neurologisk utvikling. Dette er med på å stabilisere blikket og øyebevegelsene, og at evnen til å kontrollere de to øynenes blikkretning blir gradvis bedre. De første månedene er det normalt å observere at barnet plutselig skjeler, men dette avtar og øyeparet blir gradvis mer synkronisert. Tiltagende skjeling etter ca 4 måneders alder bør imidlertid undersøkes nærmere.

Dybdesynet utvikler seg i takt med utviklingen av synsskarphet, øyebevegelser og samsyn. Det betyr at babyer mangler dybdesyn før 3-4 mnd alder, men at det utvikles raskt det første året. Dybdesynet regnes som modent når synsskarpheten er ferdig utviklet ved 6-9 års alder.

Små gjerne langsynte

Ved fødsel er det normalt at barn er litt langsynte, men dette kompenseres ved at evnen til å fokusere på nært hold – akkomodere - utvikles raskt, og er nærmest voksent ved 6mnd. Det betyr at en baby kan se på 1m det en voksen ser på 6m. Etter hvert som strukturene i øyet vokser, blir øyet mindre langsynt. Oftest er langsyntheten forsvunnet før førskolealder. Hos de som er veldig langsynte reduseres ikke dette nok, slik at man må bruke briller. Hos disse barna kan innoverskjeling ofte forekomme, noe som også må behandles. Noen behandles med briller alene, mens andre også må ha for eksempel lappebehandling for at begge øyne skal utvikle best mulig synsstyrke. Her dekker man til det beste øyet slik at det øyet med størst synsfeil, dårligst synsstyrke eller som skjeler, blir tvunget til å bli brukt og dermed stimulert.

- Hva med nærsynthet hos de små?

- Små barn er normalt ikke nærsynte, men mange blir nærsynte i tenårene. Dersom nærsynthet forekommer tidlig i barnets alder korrigeres dette med briller. Selv om synsskarpheten forbedres veldig raskt de første mnd, er det ikke ferdig utviklet før 6-9 års alder.

- Når er fargesynet ferdig utviklet?

- Hos en nyfødt er ikke fargesynet særlig godt, og det er først og fremst sterke kontraster de aller minste oppfatter. Derfor er det gjerne klare sterke farger som oftest faller i smak. Men evnen til å skille mellom farger utvikler seg i takt med utviklingen av den gule flekk, og allerede ved 2-3 måneders alder kan barna skille mellom store deler av fargespekteret, selv om det ennå er de sterke fargene som vekker mest interesse.

- Hva med evnen til å oppfatte og vurdere bevegelse?

- Evnen til å se bevegelse er tilstede allerede ved fødsel, og en baby foretrekker ofte å se på noe som beveger seg framfor noe som står stille. Evnen til å se bevegelse utvikles raskt det første året, i takt med utvikling av anatomiske og neurologiske forhold, og man regner at det er modent ved 5 års alder. Likevel er det avhengig av egenskapene i det bildet/stimuli man tester, slik som hastighet, kontrast, størrelse. For eksempel utvikles evnen til å se forskjellige hastigheter ulikt, og modnes i ulik takt. I motsetning til det å se en bevegelse, er evnen til å diskriminere retningen på bevegelsen ikke på voksent nivå før i tenårene. Dette skyldes sannsynligvis at hjernen utvikler en bedre evne til å tolke signaler med økende alder og erfaring.

Vanskelig å avgjøre retning på bevegelser

Dr Falkenberg har arbeidet mye med bevegelsespersepsjon, og resultatene fra doktorgraden hennes viser at evnen til å vurdere bevegelse ikke er ferdig utviklet før i tenårene.

- Jeg sammenlignet hvordan mennesker oppfører seg sammenlignet med en slik ideell observatør som ble nevnt innledningsvis. Jeg undersøkte både evnen til å se at et stripemønster beveget seg, og evnen til å diskriminere retningen på bevegelsen. I tillegg ville jeg prøve å finne en test som kunne undersøke bevegelsespersepsjonen hos barn med hjerneskade som hadde problemer med bevegelige stimuli.

Testen vi gjennomførte foregikk på PC, og var lagt opp som et enkelt dataspill. Barna som ble testet var mellom fem og fjorten år, og det var også voksne testdeltagere med. Alle måtte klikke seg gjennom minst seksti bilder, og kontrasten på bildene ble redusert ved tre riktige svar på rad. Ved et feil svar økte kontrasten igjen. Resultatet gir den laveste kontrasten som trengs for å se stimuli korrekt i 75 prosent av tilfellene. I tillegg ble det også lagt på ulik mengde ”støy” i form av økende styrke snø på skjermen. Slike forstyrrelser gjør naturlig nok oppgavene vanskeligere.

- Som nevnt over, fant vi ut at mennesker ikke oppfører seg helt som en ideell observatør, og både for voksne og barn er det vanskelig å bruke all informasjon et synsinntrykk gir. Dette skyldes både internt støy, altså nerveimpulser i hjernen, og fordi man rett og slett ikke er like effektive til å bruke all informasjonen. Utrolig nok var evnen til å se bevegelse allerede modent ved femårs alderen, mens evnen til å diskriminere retningen ikke var fullt utviklet selv hos 14åringer. Jeg fant også ut at det ikke er mer internt støy som gjør at evnen til å diskriminere er dårligere hos barn, men de er mye mindre effektive til å bruke informasjonen om retningsbevegelse. Dette endrer seg med hastigheten på stimuli, hvor man er enda dårligere til å se raske bevegelser.
Det var overraskende at persepsjon av bevegelse ikke er fullt utviklet hos 14 åringer, da selv nyfødte barn er sensitive til bevegelse.

- Hvorfor er det viktig å vite at synet er ferdig utviklet så sent?

- For det første viser dette at barn bør passes ekstra på blant annet i trafikken, i slalombakken, og andre steder som krever evne til å bedømme retning og hastighet. For barn er ikke like flinke som voksne til å bedømme andres og egen bevegelse. Til en viss grad kompenseres dette ved at de fleste objekt man ser i verden, som biler, mennesker, bygninger etc. er veldig store, og har stor kontrast. Men det er samtidig mange andre sanser og erfaringer som utvikler seg hos barn, og dette medvirker til at barn har problemer med å vurdere trafikkbilder alene.

- For det andre er dette viktig informasjon fordi det forteller oss at hjernen fortsatt utvikler seg, og at det er plastisitet i systemet helt opp i tenåringsalder. Det er ikke slik at hjernen ”stivner” og at det ikke er mulighet for utvikling eller trening. I tilfeller av skade på hjernen hos barn, enten etter en ulykke eller som følge av sykdom, vil det være mulig å gjøre noen grep for å rette opp problemer. Så lenge hjernen fortsatt utvikler seg, er det mulighet for påvirkning.

Jeg brukte de samme eksperimentene til å undersøke barn med hydrocephalus, altså vannhode, som hadde fått operert inn dren som babyer, og de hadde verken symptomer eller unormale verdier sammenlignet med aldersmatchede barn. I tillegg testet jeg noen barn med alvorlige hjerneskader, hvor pasientene rapporterte problemer med å se bevegelse. Det viste seg at disse pasientene ikke hadde mer internt støy sammenlignet med andre barn, men sammenlignet med andre barn og voksne hadde de veldig redusert evne til å bruke stimuli-informasjonen. Det betyr at problemet ikke ligger i at nervesystemet gir fra seg mer forstyrrende støy, men at disse barna ikke er like effektive til å samle sammen den informasjon synsinntrykkene gir.

Et eksempel er en ungdom med hjerneskade som brukte nitti sekunder på å se hvilken retning et stimuli beveget seg i, sammenliknet med 0,5 sekunder hos andre barn og voksne. Men selv om det tok veldig lang tid, hadde han ingen problemer med å utføre testen, og svarte riktig bare han ble gitt nok tid. I praksis betydde det at barn med hjerneskade måtte få se på stimuli mye lenger enn barn med normal utvikling. Vi anbefalte en strategi hvor man burde gi disse barna god tid til å se på objekter som skulle presenteres og forstås. Ikke minst i skolesammenheng vil det ha stor betydning for barnas læringsutbytte at de gis tilstrekkelig tid. Dette kunne også forklare hvorfor disse pasientene hadde problemer med objekt som beveget seg hurtig, men ikke med stillestående objekt.

Persepsjon - tolking av synsinntrykk

- Mennesker har fem sanser, og synssansen er kanskje den viktigste. Omtrent 80 prosent av sanseinntrykkene kommer fra synet. Persepsjon er den prosessen der det man sanser blir tolket. Det betyr at når man ser en blyant, vet man at den kan brukes til å skrive med. Helt enkelt kan man si det slik at sansene – i vår sammenheng holder vi oss til synssansen – sender en hel masse bilder av omverdenen inn i hjernen. Men for at vi skal ha noen nytte av disse bildene, må vi kunne tolke de, og vi må forstå hva det er bilde av, og hvordan vi bør forholde oss til det vi ser.

Persepsjon er evnen til å kunne tolke og forstå sanseinntrykkene, og gjør at vi kan danne oss en oppfatning av omverdenen. For eksempel det er ikke nok å kunne se at det henger et eple på et tre, du må forstå at modne epler kan spises. Man må også kunne se forskjell på modne og umodne epler.

Bevegelsespersepsjon (om syn) handler om hvordan man ser og tolker bevegelse. Men man kan også snakke om bevegelsespersepsjon i forhold til det å bevege seg – og disse henger gjerne sammen.

- Derfor modnes evnen til å tolke og forstå kompliserte signaler og objekt forholdsvis sent. Så en ting er å kunne se at noe er der, eller at noe beveger seg, en annen ting er å kunne tolke egenskapene og detaljene i dette signalet.

- At det tar lang tid for en sansefunksjon å modnes tyder altså på at det fortsatt finnes plastisitet i uviklingen av hjernen, og det er det nyttig å ha kunnskap om for å forstå unormal utvikling og om en unormal utvikling kan forbedres eller til og med rettes opp.

Foto: Fotograf Morten Sivertsen