- Kreft hos barn arter seg ofte annerledes enn hos voksne fordi det rammer individer som er i vekst og utvikling. Dessuten er krefttypene ofte hissigere, men barn responderer til gjengjeld bedre på behandlingen, sier overlege Randi Nygaard ved Barneklinikken, St. Olavs hospital i Trondheim. - Prognosene er gode, i dag blir ca 75 prosent av alle barn som rammes av kreft kvitt kreften igjen. Når det gjelder hjernesvulst ligger tallet på ca 70 prosent, men det er dessverre mange av overleverne som sliter med senskader.

Vanskeligere å forebygge

- Barn rammes gjerne også av andre typer kreft enn det voksne gjør. Hos voksne er diagnoser som brystkreft, prostatakreft, hudkreft og lungekreft blant de mer vanlige, men disse er heller sjeldne hos barn. Hos barna er blodkreft - altså leukemi - og hjernesvulster hyppigst. Og mens man hos voksne i mange tilfeller kjenner disponerende faktorer som øker risikoen for kreft slik at man kan iverksette forebyggende tiltak, har vi ikke samme muligheten til å forbygge kreft hos barn: Vi kan oppfordre voksne til ikke å røyke, til å drikke alkohol med måte, spise sunt, begrense solingen og så videre, men når det gjelder barn, rammer kreften mer tilfeldig, og er ikke mulig å forebygge på samme måte. Det finnes noen arvelige tilstander som gir økt risiko for kreft hos barn, men dette gjelder de aller færreste. Når det gjelder ytre faktorer og hjernesvulst, så foregår det mye forskning – også her i Norge - på i hvilken grad blant annet stråling fra høyspentledninger, mobiltelefoner og liknende kan bidra noe til øket risiko. Men over 90 prosent av tilfellene av kreft hos barn kan verken tilskrives genetiske forhold eller miljøforhold. Kreften synes å ramme helt tilfeldig etter genmutasjoner som leder til svulstdannnelse.

- Hvor mange barn får diagnosen kreft og hjernesvulst?

- Det er ca 140 barn som blir rammet av kreft hvert år i Norge. Antall barn som får kreft i de ”vestlige land” har vært stabilt over mange tiår, sett i forhold til befolkningstallet forøvrig. Også dette sier noe om at miljøfaktorer neppe spiller noen stor rolle ved de typiske typer av barnkreft. I en del statistikker kan det likevel synes som om det er en liten økning av hjernesvulster. I Norge er det omlag 40 barn, altså en knapp tredjedel, får denne diagnosen. Hjernesvulst er den nest vanligste kreftformen blant barn, etter leukemi.

- Hva er egentlig en hjernesvulst?

- Forenklet kan sies at det er en ansamling av celler som vokser fortere enn de burde. Slike svulster kan bestå både av klassiske kreftceller som formerer seg helt ukontrollert og sender datterceller til andre områder - det vi kaller spredning. Men en hjernesvulst kan også bestå av i og for seg godartede celler. Likevel, fordi svulsten er lokalisert i hjernen, klassifiseres den som kreft. Man kan si det slik at selv om svulsten er godartet, vokser den på et ondartet sted. Svulstene kan oppstå allerede i spedbarnsalder, og det er også barn som fødes med hjernesvulst.

- Hvordan oppdages svulsten? Hvilke symptomer er vanlige?

- Man kan si at symptombildet består av dels spesifikke symptomer avhengig av svulstens lokalisering, og dels mer generelle symptomer.

De generelle symptomene skyldes blant annet at trykket i hjernen øker: det blir dårlig plass, slik at det normale hjernevevet forstyrres. De første symptomene er gjerne litt diffuse og uspesifikke, som hodepine, kvalme, brekninger, skjeling eller synsforstyrrelser, ustøhet. Matlysten kan bli dårlig, barnets utvikling og vekst kan gå tregere enn normalt, eller det kan gi uttrykk for å mistrives. Slike symptomer kan forårsakes av mye annet også. Dette gjør at man ofte kommer sent frem til en eksakt diagnose. Hos barn under halvannet år har hodeskallen ennå ikke har vokst helt sammen, og hos disse kan øket hodestørrelse være et symptom. Her utvider hodet seg etter hvert som svulsten vokser, i stedet for at det innvendige trykket øker.

De spesifikke symptomene avhenger veldig av hvor i hjernen svulsten sitter. Hos barn finner vi i større grad enn hos voksne svulster i lillehjernen i bakre skallegrop, der vi bl.a. finner sentra for balanse og koordinering av bevegelser Men lokalisasjonen kan være hvor som helst i hjernen. Sitter den i storehjernebarken nær et bevegelsessenter kan det for eksempel oppstå lammelser i forskjellige kroppsdeler, eller epileptiske anfall. Sitter den nær talesenteret kan taleevnen bli rammet. En svulst kan gi utslag i problemer med syn, hørsel, balanse eller adferd, for å nevne noe.

- Men slike mer spesifikke symptomer viser seg i blant ikke før etter lang tid. Hjernesvulst oppdages ofte sent, og er hos barn den typen kreft med mest forsinkelse, altså den typen kreft det tar lengst tid å sette diagnose på. Her kunne man ønsket seg en forbedring, men dette er ikke bare lett. Man kan ikke sende alle barn til utredning for hjernesvulst hver gang de er kvalme. Diagnosen gjøres ved billed-diagnostikk, helst MR-undersøkelse. En slik undersøkelse avdekker både størrelse og plassering, men for å finne ut av hva slags type celler det er snakk om, er det nødvendig med en biopsi, der det tas en prøve ut av svulsten.

- Hvordan behandles/fjernes en svulst i hjernen?

- Det er hovedsakelig kirurgi, strålebehandling og cellegift (cytostatica) som er de tre føttene kreftbehandlingen står på i dag, også når det gjelder hjernesvulst.

- Hjernen et svært følsomt område. Den er full av nervebaner, og et kirurgisk inngrep krever stor presisjon. Noen svulster er relativt enkle å fjerne, særlig de som ligger på hjernens overflate. Dessverre er det ikke så ofte der man finner dem hos barn. I noen tilfeller er det bare mulig å få ut deler av svulsten, og om den ligger dypt midt i storehjernen i nærheten av viktige hjernesentra, eller i hjernestammen, er operasjonen såpass risikabel at det kan være umulig med et kirurgisk inngrep.

Derfor må kirurgien suppleres med enten cellegift eller strålebehandling. Når svulsten består av ondartede celler, gis tilleggsbehandling uansett om svulsten ser ut til å være helt fjernet ved operasjon.

Senskader ikke uvanlig

En stor del av barna som er behandlet for hjernesvulst, sliter dessverre med senskader.

- På samme måte som de spesifikke symptomene ved diagnose avhenger av hvor i hjernen svulsten sitter, avhenger også de eventuelt varige skadene i stor grad av svulstens lokalisasjon og om normalvevet i området der er skadet av svulsten. Også selve behandlingen kan etterlate seg skader: Et kirurgisk inngrep, der man går inn og skjærer vekk svulsten, innebærer oftest at en også må fjerne noe av det friske vevet rundt. Hva slags vev dette er, hvor mye vev det er snakk om, og hvor det ligger, har betydning for i hvilken grad og hva slags type senskader barna kan få.

- Noen cellegifter kan i tillegg til å ødelegge kreftcellene kan være skadelige for normalt vev.

- Strålebehandling kan i seg selv disponere for en ny kreft. Dessuten kan strålebehandling i større grad enn hos voksne gi en varig skade på hjernen, fordi den ikke er ferdig utviklet og dermed mer sårbar hos barn. Jo yngre barna er, jo mer skade gjør strålebehandlingen - og det er de kognitive evnene det går særlig hardt ut over. Evnen til å forstå, bruke og lagre informasjon, hukommelsen, evne til problemløsing, oppmerksomhet og konsentrasjon kan rammes.

- Hvor stor er sannsynligheten for å få tilbakefall eller en ny svulst etter et inngrep?

- Risikoen for tilbakefall varierer både etter hva slags type kreft det er, og hvor svulsten sitter. Hvis det ikke har vært mulig å fjerne svulsten helt, er det klart en større risiko. Generelt etter en kreftbehandling kan man si at risikoen for tilbakefall avtar etter hvert som tiden går etter behandlingen. Jo lengre tid det har gått, jo lavere er risikoen.

- Det er også en viss risiko for en ny krefttype. Spesielt etter strålebehandling – stråling disponerer jo i seg selv for kreft, og det kan resultere i utvikling av en annen type kreft enn den man tidligere ble rammet av. Dette kan ta mange år, og derfor er det viktig at barna som tidligere har vært kreftpasienter kontrolleres jevnlig.

- Tror du det er langt igjen før man kan tilby en kreftbehandling som er mer effektiv og med mindre bivirkninger enn den behandling som finnes i dag? Og er det realistisk å håpe på en vaksine som kanskje kan eliminere kreftsvulster for godt?

- Man er nok dessverre langt unna å kunne forebygge krefttyper som hjernesvulst. For å kunne forebygge, må man vite årsaken, altså hva som fører til at svulsten oppstår. Det har vært, og foregår fortsatt mye forskning på dette området; både med hensyn til mulige disponerende faktorer hos individet selv og hva gjelder mulige miljøfaktorer. Jeg har tidligere nevnt undersøkelsen av om stråling fra høyspentledninger og mobiltelefoner.

- Ellers jobbes det også mye med å finne metoder for å bedre kunne identifisere kreft, slik at vi kan oppdage den tidligere, og dermed starte behandlingen tidligere i sykdomsforløpet.

- Når det gjelder behandling av kreft, er det også mye spennende forskning som skjer. Det arbeides både med å søke å forbedre de metodene vi allerede bruker i dag, og å finne helt nye former for behandling.

Bedring av eksisterende behandlingsformer

Både kirurgi, cellegift og strålebehandling kan gi bivirkninger fordi man til en viss grad er nødt til å bruke ”storslegga”, og slå ut en del friskt vev i tillegg til kreftsvulsten. Det pågår en stadig perfeksjonering av disse behandlingsformene slik at minst mulig normalvev rammes. Det utarbeides finurlige kirurgiske og stråleterapeutiske teknikker, og det forskes på metoder til å målrette og ”skreddersy” cellegiften mer spesifikt mot kreftcellen.

Nye måter å behandle på

- Men det er også viktig at vi klarer å finne nye former for behandling. Kreftforskningen har jo allerede kommet langt – prognosene på 75 prosent overlevelse er et bevis på det, men jeg tror ikke det er mulig å komme helt i mål med de metodene som allerede eksisterer. Dessuten skulle vi ønske at det i større grad var mulig å unngå senskader. Derfor er det viktig at vi også leter etter nye måter å behandle kreft på. Ved hjelp av nye molekylærbiolgiske prøver av svulsten kan man nå analysere celletypen helt ned på molekylnivå, hvilket etter hvert vil kunne gi oss mulighet til bedre å finne ut hva slags behandling som er mest gunstig for akkurat denne svulsten. Her kan jeg nevne forskning på forskjellige former for immunologiske teknikker. Ved hjernesvulst eksperimenteres det blant annet med en slags spesialtilpasset ”vaksine”, laget spesielt for den enkelte svulsten. Prinsippet ved slike nye behandlingsmåter er fremdeles å optimalisere presisjonen med tanke på hvilke celler man tar knekken på, og hvilke man lar være i fred. Slik kan man forhåpentligvis etter hvert kunne få færre bivirkninger under behandlingen, øket effekt på kreftcellen og færre senskader etterpå.

Linker:

Kreftforeningen

Støtteforeningen for kreftsyke barn (SKB) En frivillig organisasjon, drevet av foreldre som har, eller har hatt barn med kreft. Har 14 fylkesforeninger, de aller fleste med en foreldrekontakttjeneste. Dette er en likemannsordning der man kan komme i kontakt med mer ”erfarne” foreldre i samme situasjon. Utgir også medlemsbladet ”Våre barn”. Det er gratis, og de siste utgavene ligger på nettsiden.

Familienettet– et samlingssted for foreldre med barn som ikke er helt som andre, enten det er kroniske sykdommer eller funksjonshemminger. Her er det samlet masse nyttig informasjon. Nettstedet har også et forum, og man kan lese andres og legge ut sine egne personlige historier.